VENDEPUNKT: Én person skulle endre alt for Thor-Arne Reinertsen. Foto: TV 2
VENDEPUNKT: Én person skulle endre alt for Thor-Arne Reinertsen. Foto: TV 2
Åpner opp:

Ventet på vendepunktet – så ble han reddet

Etter mye mobbing i barndommen, så Thor-Arne Reinertsen (27) som tenåring lenge etter vendepunktet. Lite visste han at et spesielt menneske skulle redde alt.

Forestill deg at du vokser opp i det tryggeste hjemmet, med støttende foreldre som var der for deg med hele sitt hjerte.

Og sekundet du tar et steg ut døra, rakner alt.

– Det var da ting var jævlig. Jeg ble mye mobbet, og det varte fra første klasse og gjennom hele barne- og ungdomsskolen, forteller Thor-Arne Reinertsen (27) til TV 2.

Han var en av de tolv unge voksne som forsøkte å få livet sitt på rett kjøl igjen, da de fikk en smakebit av oberst Dag Otto Lauritzens (66) militærregime. Her måtte de ned i kjelleren, teste grenser, og kjenne på mestringsfølelse.

Nå forteller han om hvordan han kom seg ut av de mørkeste stundene – på grunn av én person.

Mørk plass i livet

Selvutvikling. Det var én av tingene som var spesielt viktig for mannen fra Hommersåk.

TROPP 1: Årets sesong av Kompani Lauritzen hadde nemlig unge voksne som deltakere - fremfor kjendiser. Foto: Matti Bernitz/TV 2
TROPP 1: Årets sesong av Kompani Lauritzen hadde nemlig unge voksne som deltakere - fremfor kjendiser. Foto: Matti Bernitz/TV 2

Før han vendte snuta mot Setnesmoen leir, opplevde han selv mørke perioder som barn.

– Jeg har vært på en ganske mørk plass i livet, med tanke på mobbing, ignorering og å bli tråkket på så lenge jeg har levd. Frem til et visst tidspunkt, fortalte han til TV 2 rett før innspillingen startet tidligere i år.

ÅPNER OPP: Reinertsen forteller at Kompani Lauritzen: Tropp 1 har vært en ellevill reise. Foto: Matti Bernitz/TV 2
ÅPNER OPP: Reinertsen forteller at Kompani Lauritzen: Tropp 1 har vært en ellevill reise. Foto: Matti Bernitz/TV 2

Nå åpner han opp om veien til deltakelsen.

– Det er ganske morsomt egentlig, for jeg hadde vært på besøk hos foreldrene mine. Så satt jeg bare i underbuksa og kjedet meg, og plutselig kommer det opp: «Vil du være med på Kompani Lauritzen?», fortalte han og fortsatte:

– Så tenkte jeg selv der jeg satt: «Er det ekte? Skal vi ha normale, dødelige her inne nå?» Ja, fint det. Jeg slengte inn en søknad. Så var det jo noen runder, og nå sitter vi altså her.

Og i likhet med de andre deltakerne, har han også sin egen historie som er grunnen til deltakelsen. Etter mange år med mobbing slet han med å finne sin plass, i tillegg til at selvtilliten var på det absolutt laveste.

– Det begynte egentlig på barneskolen, sånn skikkelig. Det var fysisk og psykisk mobbing, og mye utfrysning. De lagde et helvete for meg, så hadde jeg ikke så mange venner. Jeg hadde noen jeg trodde var venner, men som viste seg å stå bak det meste av mobbingen og trakasseringen. Det var litt kjedelig.

– Jeg har hatt et tøft ungdomsliv. Mye som har skjedd. Men nå sitter jeg her, og jeg smiler og har det greit. Og jeg prøver egentlig bare å tenke her og nå. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke tenke fram eller tilbake.

Flere verktøy i den kassa

Og de samme, vonde følelsene sitter igjen. Men han jobber med det. Det kommer til å ta lang tid.

– Det er nok noe jeg aldri kommer til å legge fra meg – i hvert fall ikke på en god stund. Men jeg har jobbet med det, og jeg har heldigvis en ekstremt god og støttende kjæreste, som jeg har hatt i 14 år nå. Hun er virkelig der og hjelper meg og får opp selvtilliten min.

Han fikk nemlig flere verktøy i kassa ved å ha en støttende kjæreste ved sin side, i tillegg til at den hjemmekjære sengen ble bytta ut med kasernen.

Kompani Lauritzen: Tropp 1 har tatt norske tv-seere med storm. Både på grunn av menneskene, og på grunn av følelsesbagasjen de tok med inn. Alt er så normalt.

– Det er så spesielt å gjenoppleve det mens jeg ser på i stua. Det er ting jeg aldri hadde tenkt at jeg skulle gjøre, som jeg gjorde der inne.

Den indre ekstroverten

I tillegg beskriver han seg som sjenert i store grupper, som var en utfordring da han ankom Setnesmoen leir med de andre aspirantene.

Denne gangen tok det kun få minutter før han fant sin naturlige plass i gruppa.

SJENERT: Det tok ikke lang tid før Reinertsen fant sin plass i gruppa. Foto: Matti Bernitz/TV 2
SJENERT: Det tok ikke lang tid før Reinertsen fant sin plass i gruppa. Foto: Matti Bernitz/TV 2

– Jeg er egentlig veldig sjenert og tilbaketrukket, og jeg har ikke så gode erfaringer med store grupper. Men jeg har en ganske sterk ekstrovert personlighet, så med en gang jeg blir komfortabel med folk – åpner jeg meg og viser den personen jeg egentlig er, forteller 27-åringen og fortsetter:

– Det var det som var så gøy, for det gikk usedvanlig fort. Jeg hadde noe til felles med de andre deltakerne, fordi alle slet med et eller annet. Det fant jeg komfort i.

Personlig vendepunkt

Selvtilliten og livsgnisten manglet under barndommen, men lite visste han at et møte skulle endre alt.

Hans personlige vendepunkt kom som tenåring da han møtte kjæresten for aller første gang. Hele veien til 2022 har de vært venner, men så skjedde det noe spesielt på en vårdag i april.

Den 8. april ble han nemlig sammen med barndomsvenninnen, og etter 14 lange år – gjorde de forholdet offentlig. Denne dagen hadde han ventet på lenge.

– Hun har alltid hatt ryggen min.

VENDEPUNKT: Vendepunktet for Reinertsen var da han møtte kjæresten. Foto: Matti Bernitz/TV 2
VENDEPUNKT: Vendepunktet for Reinertsen var da han møtte kjæresten. Foto: Matti Bernitz/TV 2

Senere det samme året fikk han beskjeden om at han ble en deltaker i Tropp 1, som bidro til at hans egen selvfølelse ble bedre, i tillegg.

– De siste åtte eller ni månedene har ting virkelig begynt å snu seg for meg.

For deltakelsen har ikke bare vist Norges befolkning hva slags råtasser som lever inne i disse rekruttene, men det har også handlet om en personlig reise for hver av de.

Spesielt for kompanirekrutt 8.

– Deltakelsen har gjort meg veldig bevisst på at det kun er meg som kan gjøre noe med det jeg sliter med. Jeg kan ikke lene meg på andre, for de kan ikke fikse meg. Det er jeg som står med hovedjobben, og Tropp 1 viste meg at jeg kunne gjøre det.

Blitt lokalkjendis

Responsen i etterkant har vært enorm. Han kan nemlig ikke lenger svippe innom den lokale matbutikken uten å bli gjenkjent.

– I forrige uke gikk jeg på i butikken, hjemme i Stavanger. Jeg gikk inn, og plutselig sa hele butikken at de heier på meg. Det var veldig kjekt, og det kommer eldre damer, unger og ungdommer bort og skal hilse og ta bilder.

LOKALKJENDIS: Etter deltakelsen har Thor-Arne Reinertsen blitt en lokalkjendis. Foto: Matti Bernitz/TV 2
LOKALKJENDIS: Etter deltakelsen har Thor-Arne Reinertsen blitt en lokalkjendis. Foto: Matti Bernitz/TV 2

Ikke bare får han støtte fra lokalsamfunnet, men det renner inn meldinger fra totalt ukjente mennesker hver dag.

Det gir han et slags ekstra «kick» i hverdagen.

– Jeg får meldinger hver dag fra folk som sier at de heier på meg og at jeg gjør en god figur på TV. Det setter jeg enorm pris på, og jeg hadde bestemt meg for å vise befalet, obersten og meg selv at det å vise sårbarhet og å være åpen ikke er noe galt eller tabu, forteller Reinertsen og avslutter:

– Det er det som gjør oss gode mennesker.