«Kompani Lauritzen: Tropp 2»:

Tok drastisk livsvalg etter innspilling

Tre deltakere valgte å trekke seg fra konkurransen.

TRAKK SEG: Tre deltakere valgte å trekke seg fra «Tropp 2». Foto: Matti Bernitz
TRAKK SEG: Tre deltakere valgte å trekke seg fra «Tropp 2». Foto: Matti Bernitz

I påvente av «Kompani Lauritzen: Tropp 2»s fallskjermhopp, valgte Anniken Aakerøy (22) å trekke seg fra konkurransen.

Ikke lenge etter valgte flere deltakere å følge i hennes fotspor. Fallskjermhoppet ble for overveldende å gjennomføre for tre av dem.

– Når jeg skulle legge meg fikk jeg ikke sove, og lå oppe hele natten og tenkte vonde tanker. Så klarte jeg å snakke meg til å trekke meg, fordi jeg så ikke noe rasjonell løsning med å hoppe ut av den fallskjermen. Jeg følte jeg hadde oppnådd alt det jeg ville. Det var egentlig en beslutning som jeg tenkte var logisk. Og jeg angrer ikke på det.

EMOSJONELT: Det ble tårevått, da Aleksander Rosland valgte å trekke seg fra «Tropp 2»: – Det ble litt emosjonelt. Jeg angrer ikke, jeg vet hvordan jeg følte meg da. Jeg var helt ferdig. Foto: Matti Bernitz
EMOSJONELT: Det ble tårevått, da Aleksander Rosland valgte å trekke seg fra «Tropp 2»: – Det ble litt emosjonelt. Jeg angrer ikke, jeg vet hvordan jeg følte meg da. Jeg var helt ferdig. Foto: Matti Bernitz

Nådd hovedmål

Tanken om å trekke seg har streifet både en og to ganger hos Aleksander Rosland (21). Allerede på dag to forteller han at han tenkte: «Hva er det jeg driver med her?»

Når rutinene fikk satt seg, og deltakerne ble bedre kjent, fant han motivasjonen for å bli.

– Da ble det lettere med dagene, selv om øvelsene ble hardere. Det fikk meg til å bli ganske mye lenger. Jeg er veldig glad for gruppen som hjalp meg.

Rosland har tidligere delt om både helseangst og sosial angst. Målet hans med «Tropp 2» var å bli mer selvstendig. Det føler han at han har blitt.

SELVSTENDIG: Aleksander Rosland bor enda hjemme hos mor, men håper å enten flytte for seg selv eller kollektiv på nyåret. Foto: Jonas Been Henriksen
SELVSTENDIG: Aleksander Rosland bor enda hjemme hos mor, men håper å enten flytte for seg selv eller kollektiv på nyåret. Foto: Jonas Been Henriksen

– Det har gått veldig greit, men jeg har merka at jeg har falt tilbake på litt dårlige vaner, skal jeg være helt ærlig. Det går mye i at jeg ikke rer opp senga eller sånne ting. Men jeg har blitt mye mer selvstendig, så hovedmålet mitt er jo nådd. Det var det jeg ville – bli mer selvstendig, komme seg rundt alene og klare seg selv, og det klarte jeg.

– Frykten vant

Da deltakerne i forkant av fallskjermhoppet øvde på hva som ventet dem, var Samantha Muniz (27) klar på at hun skulle gjennomføre. Da hun fikk mer innsikt i hva oppdraget dreide seg om, begynte hun å tvile.

– Der var det et erklæringsskjema vi måtte signere. Det stod noe om død, og jeg tenkte: «Shit, jeg kan ikke gjøre dette. Jeg kommer til å dø!». Jeg var livredd.

– Det sto «familien kan ikke klage» og masse sånt tull. Så jeg begynte å riste. Og så begynte vi å planlegge oppdraget, og da gadd jeg egentlig ikke å være med. Det eneste jeg tenkte var: «Jeg hopper og skal dø». Jeg så meg selv død på alle mulige måter. Jeg så en hval spise meg. Alt mulig rart! Det ga meg bare stress.

REDD: Samantha Muniz valgte å trekke seg, etter hun forsøkte å hoppe ut fra flyet. Foto: Matti Bernitz
REDD: Samantha Muniz valgte å trekke seg, etter hun forsøkte å hoppe ut fra flyet. Foto: Matti Bernitz

Oppe i flyet, som fløy på omtrent 500 meters høyde, fikk hun «noia». Da befalet spurte om hun ønsket å prøve en gang til, var hun i tvil om hun skulle «bruke opp» tiden til de andre deltakerne.

– Jeg turte ikke. Jeg så ned og tenkte: «Hvis du hopper nå, så dør du». Jeg hadde en indre kamp i hjernen min. «Kommer jeg til å gjøre det?». Jeg kjente at svaret var «nei». Jeg gadd ikke. Så frykten vant.

– Hva kjente du på i det øyeblikket?

– Jeg ble faktisk ikke lei meg eller sint. Jeg var sånn: «Vet du hva? Det går greit». Jeg begynte å tenke på alt annet jeg hadde gjort, at jeg i det hele tatt hadde kommet meg opp dit, isbadingen og alle de andre oppgavene. Så jeg var egentlig fornøyd og tenkte: «Ikke vær lei deg».

Fikk en nedtur

Overgangen fra Setnesmoen leir til Munizs hverdag ble mer utfordrende enn hva hun hadde forutsett.

Hverdagen beskriver hun som rar. De første ukene våknet hun tidlig av seg, og følte på en tomhet av å ikke ha noe å gjøre. Kontrasten ble stor, fra et militærliv preget av oppgaver omtrent døgnet rundt.

MYE TID, LITE Å GJØRE: Etter Samantha Muniz kom hjem fra et hektisk «Tropp 2»-opphold, føltes hverdagen tom. Foto: Per Haugen / TV 2
MYE TID, LITE Å GJØRE: Etter Samantha Muniz kom hjem fra et hektisk «Tropp 2»-opphold, føltes hverdagen tom. Foto: Per Haugen / TV 2

– Jeg følte at det var veldig tungt. Jeg hadde ingenting å gjøre, og tenkte: «Kanskje jeg skal gå og trene?». Men jeg hadde ikke motivasjon til det. Så jeg begynte å gjøre litt befalsting i speilet. Jeg følte meg gal!

– Jeg tenkte: «Jeg skulle bare ha hoppet». Jeg ville være med på hele eventyret, seremonien og få bereten og avslutningen. Da fikk jeg en sånn: «Faen, altså». Da angret jeg. Men det betyr ikke at jeg hadde klart å hoppe, selv om jeg angret. Det hadde vært mye bedre om noen kunne dyttet meg ut.

I tillegg til venner fra Setnesmoen, ble også «Tropp 1»-venninnen, Marion Fransrud (28), en god støtte i ettertid.

– Jeg følte at jeg hadde en nedtur. Jeg brukte lang tid på å ringe psykologen. Jeg tenkte at jeg kom til å fikse det selv, og at jeg kunne snakke med Aksel (jour.anm. deltaker Aksel August Braathen) og Marion. Jeg prøvde å bruke dem først. Under den største nedturen, brukte jeg dem – og særlig Marion. Da jeg begynte å snakke med psykologen, hadde det blitt litt bedre.

VENNINNER: Marion Fransrud er glad for at venninnen, Samantha Muniz, ble med på «Tropp 2». Foto: Jan Helge/TV2
VENNINNER: Marion Fransrud er glad for at venninnen, Samantha Muniz, ble med på «Tropp 2». Foto: Jan Helge/TV2

Endret retning etter innspilling

I likhet med Muniz valgte også Aksel August Braathen (23) å trekke seg, etter han ble med opp i flyet. Selv beskriver han fallskjermhoppet som den største utfordringen i «Tropp 2».

Da han vendte tilbake til hverdagen var det tungt, både fysisk og mentalt.

– Etter kompani har jeg egentlig bare vært veldig sliten – både fysisk og mentalt – men mest mentalt.

SKUMMELT: Aksel August Braathen var siste deltaker som skulle hoppe i fallskjerm. Det ble for tøft for 23-åringen, som valgte å trekke seg. Foto: Matti Bernitz
SKUMMELT: Aksel August Braathen var siste deltaker som skulle hoppe i fallskjerm. Det ble for tøft for 23-åringen, som valgte å trekke seg. Foto: Matti Bernitz

Selv om 23-åringen har stått trygt i egen person, understreker han viktigheten av å være seg selv, og å gjøre det han ønsker. Derfor tok han grep etter reality-deltakelsen.

– Det handler om å leve, og ikke overleve – som fenriken sa. Det tar jeg med meg. Så jeg droppa ut av studiet, da jeg kom hjem.

Da han flyttet til Oslo for omtrent tre år siden, ønsket han nemlig å studere entreprenørskap. Slik ble det ikke – før nå.

– Mamma og pappa ville ikke la meg gjøre det. De ville at jeg skulle ha en bakgrunn, før jeg begynte på noe som kunne være vanskelig å starte på egen hånd. Da begynte jeg å studere bærekraft og forretningsutvikling. Nå blir det BI og entreprenørskap.

ENKELT: Skolen ligger kun et steinkast unna der Aksel August Braathen bor, noe som er svært praktisk for 23-åringen. – Jeg har skjønt etter kompani at jeg må ha det så lett for meg som mulig, så jeg orker og får motivasjon til å gjøre det. Foto: Sigve Bremer Mejdal / TV 2
ENKELT: Skolen ligger kun et steinkast unna der Aksel August Braathen bor, noe som er svært praktisk for 23-åringen. – Jeg har skjønt etter kompani at jeg må ha det så lett for meg som mulig, så jeg orker og får motivasjon til å gjøre det. Foto: Sigve Bremer Mejdal / TV 2

– Jeg vet med meg selv at jeg er den fødte entreprenør og leder, og jeg hadde veldig lyst til å gjøre det. Jeg kjørte på, og er fornøyd med det. Mens jeg var der inne har jeg kanskje fått et par brysthår – de to eneste jeg har, sier han og flirer.

– Jeg har nappa de bort nå.

– På en måte gjorde det meg godt å være der inne, men det gjorde meg vondt også. Jeg gikk inn og ønsket å finne motivasjon. Jeg vil ikke si at jeg fikk så mye hjelp av de i den grad, men jeg klarte å finne den selv i etterkant.

INSPIRERT: Aksel August Braathen beskriver seg som svært lite disiplinert. Nå har han funnet motivasjonen, og ser frem til å sitte igjen med en utdannelse. – Jeg er veldig motivert for det som forhåpentligvis kommer videre. Foto: Sigve Bremer Mejdal / TV 2
INSPIRERT: Aksel August Braathen beskriver seg som svært lite disiplinert. Nå har han funnet motivasjonen, og ser frem til å sitte igjen med en utdannelse. – Jeg er veldig motivert for det som forhåpentligvis kommer videre. Foto: Sigve Bremer Mejdal / TV 2

«Kompani Lauritzen: Tropp 2» er tilgjengelig på TV 2 Play.