Rune Kjos skulle feire jobbnyhet – drepte familiens kjæledyr ved et uhell
I løpet av få år gikk Rune Kjos (50) fra å være søppelbøtte-reparatør til å være en kjent, norsk programleder. Det har skjedd mye på veien.
Nyhetsanker Rune Kjos fyller 50 år. Rundt 20 av disse har blitt tilbrakt i TV 2. Han ser tilbake på en karriere som har inneholdt mye.
Nå deler han røverhistorier og åpner opp om de mest krevende arbeidsdagene hans i dette portrettintervjuet med TV 2.
Rørende hyllest
Denne uka hadde flere av Kjos' kolleger møtt opp for å synge, spise kake og feire jubilanten.
Det ble holdt taler som høstet mye latter.
Kollegene beskriver Kjos som en varm mann med mye omtanke for de rundt seg.
– Det var voldsomt. Jeg var kjemperørt. Jeg hadde aldri trodd det skulle komme så mange folk. Det var både nye kolleger og gamle kolleger. Det var veldig, veldig hyggelig.
Han blir også beskrevet som en mann som er godt over gjennomsnittlig opptatt av å ha god stemning på arbeidsplassen, og som ikke ønsker unødvendige konflikter og konfrontasjoner.
– Hvordan er det da å ha en jobb, hvor en stor del av jobben er å stille kritiske spørsmål?
– Jeg har tenkt på dette mange ganger, at kombinasjonen er litt rar, med tanke på at jeg er konfliktsky. Men jeg tar på meg en rolle når jeg trer inn i rollen som journalist. Da går det helt fint å stille kritiske spørsmål og gå i konfrontasjon.
Historien om hvorfor Kjos ble journalist, er også utenom det vanlige.
Søppel og DJ
Kjos ble far da han var 20 år. For å forsørge familien, tok han en jobb som er langt unna den bransjen han jobber i nå.
– Vi måtte ha mat på bordet! Så jeg fikk jobb i Oslos renholdsverk som søppelbøttereparatør. Hvis et hjul datt av en søppelbøtte, kalte de inn et team. Da rykket jeg og en kollega ut for å reparere søppeldunkene.
Denne jobben hadde han ikke så lenge. Det kan han noe overraskende takke militæret for.
– På 90-tallet fikk jeg en jobb i radio. Jeg skulle ut i militærtjeneste, men jeg hadde nettopp blitt far. Derfor ønsket jeg ikke å dra i militæret, så jeg valgte såkalt siviltjeneste. På den tiden kunne man få jobb i radio, i stedet for å være i militæret.
– Den ordningen er fjernet nå, men det var sånn jeg havnet i Radio Classic. Jeg angrer den dag i dag på at jeg ikke dro i militæret, for jeg hadde nok hatt godt av det.
Etter å ha fått sin første radiojobb, gikk karrieren fort oppover. Kjos ble en kjent radioprofil i Drammen, og han ble også hyret inn som DJ flere steder.
I 2004 bestemte TV 2 seg for å opprette en radiokanal, Kanal 24, og radiospiren fra Drammen ble hentet inn i varmen.
«Pappa! Du har drept Nick!»
For å feire Kanal 24-jobben, laget den selverklærte badstue-entusiasten en liten fest for seg selv i familiens sauna.
Det han trodde var «a party for one», var dessverre en fest for to. Kjos visste det bare ikke.
– Vi hadde hamster på den tiden, og det er et nattdyr. Så hamsteret bråket mye om natten. Det mest lydtette rommet vi hadde i huset, var badstuen. Da kunne hamsteret Nick løpe rundt i hjulet sitt om natten i fred og ro. Dagen etter at vi hadde plassert han der, så skulle jeg feire at jeg hadde fått jobb. Så jeg fyrte opp badstuen, sier han, og fortsetter:
– Jeg skrudde opp temperaturen til 80 grader. Så tok jeg meg en øl, og snakket med han som skulle bli sjefen min. 45 minutter senere gikk jeg inn i badstuen igjen, og da var skaden skjedd. Nick var død. Jeg hadde glemt at han var der.
Kjos ble svært fortvilet, og fikk snart besøk av gråtende barn som ropte: «Pappa! Du har drept Nick!».
Kjos forteller at det kjære familiemedlemmet aldri ble erstattet, men at de siden har fått en hund.
Han sier spøkefullt at han til slutt ble tilgitt av både barna og kona, og at de de har kommet seg over badstue-fadesen.
Av og til går det galt
Kjos har for øvrig hatt mange flere anledninger til å feire jobbnyheter, da han siden ansettelsen i år 2003 har jobbet i flere avdelinger på TV 2-huset.
– Jeg ble med på Nyhetskanalen-eventyret i 2007. På den tiden var det ingen som hadde tro på Nyhetskanalen. Vi hadde en enorm lagånd og var opptatt av å motbevise kritikerne. Vi lærte mens vi gikk, og gjorde feil, som vi har lært av. Nå er vi stadig vekk Norges tredje største kanal, og det er jeg veldig stolt av. Det er helt utrolig flinke mennesker i alle ledd, som har jobbet hardt i mange år for dette.
Når man er direkte på TV i så mange timer i strekk, skjer det av og til litt feil og tabber.
Dette tar Kjos med knusende ro.
– Jeg føler vel selv at jeg er overrepresentert på tabbe-videoene til TV 2. Jeg sier mye rart av og til. Når nesten hele arbeidslivet ditt handler om å være på, så må det gå galt. Det er noe av sjarmen. Når noen spør om de kan lage en morsom sak på en tabbe, så sier jeg alltid ja. Jeg håper seerne bare syns det er morsomt at vi også gjør feil. TV 2 skal ha glimt i øyet.
Kjos har gjort mye gøy på direkten – se disse klippene!
Se flere videoer
– Det er nesten en livsstil, det å være så mye på direkten. Jeg trenger å se et rødt lys, som indikerer at jeg er live. Det er et skudd i armen, sier han lattermildt.
Glemmer ikke 22. juli-saken
Selv om det av og til går galt på direktesendt TV, går det oftest bra for Kjos. Han er regnet som en av de mest erfarne og trygge nyhetsankerne i TV 2, og var derfor en av ankerne som ble satt til å jobbe med 22. juli-rettssaken.
På spørsmål om hva som er det mest krevende han har gjort i sin karriere, er det nettopp denne rettssaken som blir nevnt.
– Det kommer alltid til å være med meg, uansett. Å sitte å høre på terroristen Breivik snakke om teoriene sine. Å høre på fortvilelsen i stemmen til de pårørende. Vi satt dag inn, og dag ut, og hørte på alt dette. Det var utrolig krevende, men opplevdes også som veldig viktig. Da føler man på samfunnsoppdraget vårt.
Kjos sin lange erfaring med å gå live, både fra radio og TV, brukes nå også i en ny form. Det er Kjos som trener opp nyansatte TV 2-reportere, og holder kurs flere ganger i året.
– Jeg holder live-kurs, hvor folk på alder med barna mine kommer. Jeg hadde ikke blitt kjent med disse hvis ikke jeg holdt kurs. Mange av disse dyktige menneskene jobber i helt andre avdelinger enn meg. Da jeg begynte i TV 2, var det såkalte «seniorer» man kunne spørre om råd. Jeg syns først det var skummelt at jeg har blitt en senior, at jeg har blitt så gammel at folk kommer til meg for råd. Men det er ikke skummelt, det er bare så fint. Jeg fryktet dette først, men nå er det noe av det jeg setter mest pris på.