Plutselig skjedde det utenkelige for Camilla Sagen – så kom en hjelpende hånd
God morgen Norge-programlederen Camilla Sagen havnet i en økonomisk uventet knipe. Da redningen kom ut av det blå, sluttet hun ikke å gråte.
Natt til mandag 25. juli våknet Camilla Botilsrud Sagen (30) opp til at hunden og hennes kompanjong Basse (9) hadde blitt syk. Lite visste hun at i løpet av de neste dagene skulle situasjonen eskalere til et mareritt.
Oppkast, blodig avføring og null matlyst førte til flere omfattende veterinæropphold. Det kostet Sagen dyrt og frykten for å miste Basse var stor.
Fikk regning på 60.000 kroner
Sagen har hatt beaglen Basse i åtte år og for henne er han som et familiemedlem.
– Det er bare jeg og han. Jeg har ingen samboer eller barn. Han er med overalt og er den jeg deler hverdagen min med, sier God morgen Norge-programlederen og beskriver ham som sitt hjertestein.
– Jeg forstår om det høres hinsides ut, men man blir vanvittig nær.
Basse har dog vært uheldig det siste året. Han har blant annet ødelagt en sene i tåen, slitt med forkalkninger og hofteleddsdysplasi, og måtte kastreres etter prostataproblemer. Sagen har forsikret Basse, men dette dekker kun veterinærutgifter opptil 30.000 kroner i året. Når denne summen er brukt opp, må hun dekke resten selv.
Da Basse ble syk for drøye to uker siden, førte det til en regning på over 60.000 kroner. Ettersom hun allerede hadde brukt halvparten av forskringssummen tidligere i år, har hun hittil måttet betale 45.000 kroner selv.
– Jeg hadde heldigvis en «Bassekonto» i tillegg til en bufferkonto. Jeg har betalt alt, men nå er det tomt, sier 30-åringen og forteller at det har blitt lite mat på bordet den siste tiden.
Så kom redningen
Etter en uheldig vår med dyre veterinærregninger og en tidligere tapt hus-rettssak som kostet henne 220.000 kroner, har sparekontoen til Sagen fått kjørt seg. Det var da onkelen hennes opprettet en innsamling på «Spleis».
– Jeg er sta på å klare meg selv og er ikke så god på å spørre om hjelp, sier Sagen om onkelens gest.
Så langt har det kommet inn over 24.000 kroner fra venner og ukjente for å støtte Basse i veien videre. For behandlingen er nemlig ikke ferdig enda.
– Jeg bare gråt og gråt i hele forrige uke da jeg fulgte med på alt av navn. Det har kommet inn penger fra nært og fjernt. I postkassa kom det brev med en 200-lapp med ingen avsender.
Sagen forteller til TV 2 at hun setter stor pris på hjelpen og at hun ikke tar det for gitt. Hun påpeker dog at det ikke er alle som får samme muligheten som henne.
– Vanvittig vanskelig dilemma
– Jeg er heldig som har hatt muligheten til å bygge meg opp en bufferkonto. Ikke på de 220.000 kr i advokatutgifter, for de har jeg måttet tatt opp lån på for å få finansiert. Men jeg har hatt mulighet til å opparbeide meg en buffer som har betalt uforutsigbare veterinærutgifter. Det er naturligvis ikke alle som har, sier hun.
Sagen påpeker at hun mener at dyresykehusene er et bra apparat og at veterinærene er dyktige. Likevel sammenlikner hun dyrevelferd opp mot prisen man må betale.
– Alle eiere vil det beste for dyret sitt, men det er så høye priser. Jeg tenker at det dessverre er mange som må si hadet til dyret sitt fordi de ikke har råd til å hjelpe det.
– Jeg tror at man blir stilt i et vanvittig vanskelig dilemma dersom man ikke har de pengene på bok. Det er ikke alle som har kredittkort eller som kan ta opp lån. Det er ikke gitt at en småbarnsfamilie eller noen med ikke så god råd, kan ta seg råd til det.
Todelt problemstilling
Veterinær og faglig leder i dyrevernsorganisasjonen NOAH, Siri Martinsen, påpeker at eiere må være forberedt på kostnader ved dyr. Samtidig mener hun at det bør finnes billigere alternativer for visse behandlinger.
– Det er todelt dette her. Det er riktig at man må beregne at det koster penger å ha dyr, akkurat som det koster penger å ha bil eller hva som helst annet i samfunnet. Det er ikke sånn at akkurat veterinærer skal jobbe gratis, innleder Martinsen med.
Hun påpeker derfor at det er viktig å sikre at man kan betale for veterinærutgifter, enten ved en nødkonto eller helst gjennom forsikring. Samtidig mener hun at det bør finnes billigere tilbud for enklere og mer standard akuttbehandlinger.
– Det bør være et mer differensiert tilbud som gjør at dyr kan få akutt nødhjelp uten at det nødvendigvis koster mange titusener, sier Martinsen til TV 2.
Fjernet de laveste forsikringssummene
Ifølge kommunikasjonssjef i forsikringsselskapet Fremtind, Simen Rudi, får de inn mellom 20.000-25.000 skadesaker på dyr hvert år. I snitt ligger skadekostnaden på rundt 6000 kroner.
Det varierer dog hvilken forsikringssum folk velger.
– Veldig mange av våre kunder velger en forsikringssum på 50 000 kroner. Noen velger 20 000 kroner, og det er etter vår oppfatning for lavt om du vil sikre dyret ditt uten å måtte betale for mye fra egen lommebok, skriver Rudi til TV 2.
Hos Agria dyreforsikring tilbys det en sum på 30.000 og 60.000 kroner per forsikringsår for hund og katt. Det er imidlertid flest kunder som velger den høyeste summen på veterinærforsikring, ifølge administrerende direktør Marianne Broholm Einarsen.
If Forsikring tilbyr opptil 100.000 kroner i forsikringssum for hund og katt. Det har dog blitt tatt vurderinger ved de laveste og høyeste summene.
– De fleste velger 30.000 kroner i forsikringssum. På grunn av prisutvikling hos veterinærer og tilgjengeliggjøring av nye type behandlinger, valgte vi i 2021 å fjerne de laveste forsikringssummene for å sikre at flere får dekket mer ved behov for veterinærhjelp, skriver produktsjef i If og dyrepleier Kine Bjølsen Opstad.
– Vi har vurdert høyere forsikringssummer, men markedsundersøkelser og salgstall viser at det er lav interesse for høyere forsikringssummer.