«Tropp 2»:

Patrick Mathiassen: – Ville bli pornostjerne eller NAV-er

«Tropp 2»-deltakeren om ADHD-diagnosen, det evige tankekjøret og en livsendrende opplevelse med narkotika.

I SITT RETTE ELEMENT: Patrick Mathiassen trives aller best foran skjermen hjemme på gaming-rommet. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
I SITT RETTE ELEMENT: Patrick Mathiassen trives aller best foran skjermen hjemme på gaming-rommet. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Innenfor dørene i rekkehuset i Geithus unnskylder Patrick Mathiassen (26) seg for alt rotet.

Å fullføre prosjekter, som å få orden på de mange pappeskene og gjenstandene som står ut over i underetasjen, er ikke hans sterkeste side.

– Det er omtrent sånn at jeg ikke gidder å starte på noe, for da må jeg gjennomføre. Jeg gidder ikke å gjennomføre, og da er det bedre å ikke gjøre noe, forklarer han.

STORT HUS: Mathiassen og samboeren bor i dette romslige rekkehuset i Geithus. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
STORT HUS: Mathiassen og samboeren bor i dette romslige rekkehuset i Geithus. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Når TV 2 møter 26-åringen, har det gått flere måneder siden han kom hjem fra innspillingen av «Kompani Lauritzen: Tropp 2» i Åndalsnes.

Han er nylig permittert fra jobben i farens skadedyrfirma, og tilbringer nå det meste av dagene innendørs – helst foran skjermen på gaming-rommet i tredje etasje.

– Livet er ganske ensformig. Kjedelig, sier Mathiassen.

Han snakker i korte setninger, med lav og monoton stemme.

– Jeg er negativ til omtrent alt. Det er lettere å være negativ enn positiv, tenker nå jeg, sier han, og vrir seg i den svarte sofaen.

– Få styr på det mentale kaoset

Mathiassen satt på jobb i en fabrikk, da han av ren kjedsomhet sendte inn søknaden om å være med i det militære regimet i Åndalsnes.

– Det sto: «Hvorfor vil du være med?». «Jeg vil ikke være med», svarte jeg.

– «Hva er din motivasjon til å være med?». «Jeg har ingen motivasjon», svarte jeg.

– «Hva er motivasjonen din til å skrive søknaden?». «Jeg har ikke noe bedre å gjøre akkurat nå», svarte jeg.

Til TV 2 forteller 26-åringen at han ønsket variasjon i en ellers monoton hverdag, og forhåpentligvis kunne han – som Dag Otto Lauritzen frister med – bli en bedre versjon av seg selv.

NEGATIV: Mathiassen omtaler seg selv som «en negativ og spesiell mann». Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
NEGATIV: Mathiassen omtaler seg selv som «en negativ og spesiell mann». Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

– Jeg vil helst slutte å være så jævla negativ hele tiden. Få styr på det mentale kaoset. Følelsesproblemer og all mulig annen dritt som surrer oppi hodet. Bekymringer for økonomi, for hva jeg skal gjøre i morgen, hva jeg skal lage til middag, hva jeg har tid til – det er bare kaos, forklarer han.

– Jeg ville få litt mer livsmotivasjon, se på livet på en litt annen måte enn det jeg gjør. Kanskje finne ut at ting ikke alltid er like jævlig som jeg skal ha det til.

Da han til slutt ble tilbudt deltakelse i «Tropp 2», hadde han fortsatt ikke lyst til å være med, men tenkte at han fikk stå løpet ut.

Han hadde tross alt meldt seg på.

– Hvordan ble TV-innspillingen for deg?

– Det var et helvete. Det er jobb fra du står opp til du går og legger deg. Mas hele tida. Du vet ikke om du får sove, du vet ingenting. Og så er det mye gåing. Mye kulde og mye frysing. Jeg hadde ikke gjort det igjen.

Det sosiale samspillet inne på Setnesmoen leir, var heller ikke noe for Mathiassen.

– Jeg har en tendens til å ikke komme så godt overens med folk. Fordi jeg er såpass aggressiv i talemåten. Jeg er ikke aggressiv. Jeg bare høres aggressiv ut, forklarer han.

– Å finne et filter, hadde ikke gjort noe. Men det filteret gikk vel til helvete da jeg var yngre.

TRIVES BEST INNE: – Hadde det vært opp til meg så hadde jeg ikke reist ut i det hele tatt. Jeg er introvert, så jeg liker meg godt alene. Trives godt i eget selskap, sier Mathiassen. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
TRIVES BEST INNE: – Hadde det vært opp til meg så hadde jeg ikke reist ut i det hele tatt. Jeg er introvert, så jeg liker meg godt alene. Trives godt i eget selskap, sier Mathiassen. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Diagnostisert som 16-åring

Oppveksten i Drammen beskriver han som «grei». På skolen var han ikke blant de mest populære, men heller ikke upopulær. Ifølge seg selv var han langt fra noen mønsterelev.

– Jeg har alltid vært en drittunge. Alltid gjort faen.

– Som hva da?

– Å sette fyr på mange postkasser, for eksempel. Vi skulle bare ta posten, ikke hele huset eller stativet eller hva faen det var. Men hele dritten tok jo fyr, så brannvesenet kom og alt, forteller han.

– Vi brøt oss inn på barneskoler, smugrøyket, kalte lærere «horer» og det var ikke måte på.

UROLIG: Mathiassen kjenner på et evig tankekjør, og har følt en indre uro siden han var liten. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
UROLIG: Mathiassen kjenner på et evig tankekjør, og har følt en indre uro siden han var liten. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Allerede som barn mistenkte Mathiassen at det måtte ligge noe mer bak all uroen og utageringen.

– Jeg prøvde å mase på mutter'n om å få ADHD-utredelse da jeg var åtte eller ni. Men hun trodde ikke på det.

Først som 16-åring ble han diagnostisert med ADHD.

– Det kan ha preget meg, vært litt av grunnen til at jeg var såpass vanskelig på barneskolen og starten av ungdomsskolen. At det har vært mye opp og ned. Mye slåsskamper og mye aggresjon.

Mathiassen begynte aldri på medisiner for diagnosen.

– Når jeg hadde gått 16 år uten medisiner, tenkte jeg at jeg like godt kunne gå 16 år til. Og det er ikke noe poeng i å begynne nå.

– Hvordan spiller diagnosen inn i det daglige?

– Det skal litt til å holde fokus og å få noe til, med mindre det er noe du interesserer deg for. Da går det som regel greit. Men det å holde samtaler gående og få med seg hva folk sier, det blir fort kaos. Men det er en vanesak. Man venner seg til å kontrollere det, så godt som det lar seg gjøre.

Han tar en liten pause.

– Jeg har kommet meg framover, i hvert fall. Det går bare ikke videre herfra. Det stopper opp.

PERMITTERT: En tøff verdensøkonomi har ført til at Mathiassen nå står uten jobb. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
PERMITTERT: En tøff verdensøkonomi har ført til at Mathiassen nå står uten jobb. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Usikker framtid

Mathiassen og samboeren har innredet stua med figurer fra Pokémon og Harry Potter. På de svartmalte veggene henger puslespill-bilder av mystiske alvekvinner i tettsittende kjoler. På bordet står en tom boks med energidrikke.

Her inne funderer «Tropp 2»-deltakeren på hvilken retning livet vil ta framover, på hva som venter ham i livet der utenfor.

– Forhåpentligvis tar markedet seg opp igjen, sånn at jeg kommer tilbake i jobb. Ellers blir jeg nødt til å søke noe annet etter hvert, sier han stille.

– Får først se hva satsen fra NAV blir. Hvis det blir en drittsats så har jeg ikke råd til å gå permittert, men om jeg får satsen fra da jeg jobbet på fabrikken, så tjener jeg omtrent like godt på NAV som jeg gjorde da jeg jobbet. Da stresser jeg ikke med å finne ny jobb.

– Hva drømte du om å bli da du var yngre?

– Jeg ville bli pornostjerne eller NAV-er.

– Pornostjerne?

– Det var en greie på ungdomsskolen. Jeg skulle bli en Supermann-pornostjerne. Jeg hadde hørt rykter om at de tjente jævla godt.

Han smiler forsiktig.

– Men så skjønte jeg at en mannlig pornostjerne gjerne også må gjøre ting han ikke er like gira på. Og så fikk jeg kjerring ganske tidlig. Da var ikke det aktuelt lenger.

HØRES NEGATIV UT: Mathiassen sier at han måtte forklare «Tropp 2»-deltakerne at han gjerne høres mer negativ ut enn han faktisk er. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
HØRES NEGATIV UT: Mathiassen sier at han måtte forklare «Tropp 2»-deltakerne at han gjerne høres mer negativ ut enn han faktisk er. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

– Mye mas med damer

«Kjerringa», som han kaller henne, møtte han tilfeldig på gata i Drammen som 17-åring.

– Hun kom og «fucket» med håret mitt, og så sa jeg: «Fuck off». Jeg visste jo faen ikke hvem hun var. Men nå er vi her. Vi har vært sammen i ni år, tror jeg. Så vi har faen meg vært sammen nesten halve livet mitt.

Å være borte fra samboeren under «Tropp 2»-innspillingen var ikke noe problem for Mathiassen.

– Selvfølgelig tenkte jeg på henne. At det var greit å komme seg hjem, sier han, og stopper litt opp.

– Men så gikk det en uke, nei et par dager. Eller, ikke det engang. Kanskje en time, så tenkte jeg: «Okay, det var egentlig deilig å være borte fra hverandre».

– Det er mye mas med damer, vet du.

TV-STJERNE: – Det er en mulighet til å tjene noen spenn på ikke å gjøre så mye, så man må jo gjøre det beste ut av det også, sier Mathiassen om kjendisstatusen i forbindelse med «Tropp 2». Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
TV-STJERNE: – Det er en mulighet til å tjene noen spenn på ikke å gjøre så mye, så man må jo gjøre det beste ut av det også, sier Mathiassen om kjendisstatusen i forbindelse med «Tropp 2». Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Mange som har vært deltakere i intense realityprogram, opplever gjerne å kjenne på en tomhetsfølelse når de kommer hjem fra innspilling, som om den såkalte «bobla» plutselig sprekker.

– Jeg merket ikke noe til det. Men jeg har problemer med realitetsfølelsen, sier han.

«Tropp 2»-deltakeren mener det tar ham et halvt minutt å tilpasse seg en ny situasjon, men at han like kjapt kan glemme hvilken situasjon han nettopp var i.

– Da er det bare som om det har vært en drøm. Jeg vet at det har skjedd, men jeg klarer ikke å sette meg inn i følelsen av at det faktisk har skjedd.

INGEN UTDANNELSE: – Jeg sitter jo i en alder av 26 og har hus, bil og det jeg trenger. Og jeg har null utdannelse, sier «Tropp 2»-deltakeren. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
INGEN UTDANNELSE: – Jeg sitter jo i en alder av 26 og har hus, bil og det jeg trenger. Og jeg har null utdannelse, sier «Tropp 2»-deltakeren. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

– Det «fucker opp»

Mathiassen mener en skummel opplevelse med å teste ut narkotika kan være årsaken til det han beskriver som «mangel på realitetsfølelse».

– Det kan være fordi jeg prøvde LSD da jeg var yngre. Det var én gang og aldri igjen. Jeg begynte å kjenne på dette med manglende realitetsfølelse da jeg var 16-17. Så jeg advarer mot å prøve LSD. Det «fucker» opp.

– Hva skjedde?

– Det var et helvetes kjør. Det føltes ut som at jeg aldri kom til å lande. Det var over tolv timer med konstant faenskap. Det var noen hallusinasjoner inni bildet. Du synker ned i sofaer og det var ikke måte på. Ikke får du sove, og du er følelsesmessig ustabil. Aldri igjen!

VIL BLI FAR: – Forhåpentligvis blir det en «kid» om ikke så satans lenge. Jeg begynner å bli gammel, og vil ikke ha unge når jeg er for gammel heller, sier Mathiassen. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
VIL BLI FAR: – Forhåpentligvis blir det en «kid» om ikke så satans lenge. Jeg begynner å bli gammel, og vil ikke ha unge når jeg er for gammel heller, sier Mathiassen. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Gjennom det militære regimet i «Tropp 2» jobber befalet med å endre tankesettet til rekruttene. Med en selverklært pessimist som Mathiassen, skal det mye til for at han har tro på en endring til det bedre.

– Det er lov å håpe. Så får man se hva jeg klarer å gjøre ut av det. Men det er en «longshot». Sjansen for at det blir noe bedre er liten. Det er sikkert noen år med jobbing. Kanskje noen psykologer og dritt inne i bildet også. Jeg vet da faen.

Det sies at aldri så galt, så er det godt for noe. Og selv i Mathiassens mørke sinn, har «Tropp 2» ført til glimt av lys.

– Jeg har skjønt at ting kan være verre. Det å gå ut med søpla er ikke så stress, egentlig. Det er selvfølgelig stress når du skal gjøre det, men ting er verre. Jeg har gjort verre.

Han smiler ikke.

– Hvis jeg bare klarer å tenke sånn når jeg skal gjøre ting, så går det... helt greit.