Oppsiktsvekkende kysseforskning

Når begynte mennesker å kysse hverandre? Tidligere enn først antatt, ifølge et ferskt funn fra Midtøsten.

KYSS: Å kysse har mennesker gjort i mange, mange år. Faktisk lenger enn man trodde før i tiden. Foto: Artem Furman/Colourbox
KYSS: Å kysse har mennesker gjort i mange, mange år. Faktisk lenger enn man trodde før i tiden. Foto: Artem Furman/Colourbox

Ung.forskning.no har publisert en studie på sine nettsider, som omhandler hvor lenge mennesker har kysset hverandre.

Den norske forskningssiden referer til tidsskriftet Science, som sier at et funn i Midtøsten gir oss nye svar om konseptet kyssing.

Se kyssebildet som går verden rundt under:

Verdens første kyss?

Forskere har muligens funnet det første beviset på kyssing mellom mennesker.

Forskerne har tolket tekster på gamle leirtavler, og det virker som at kyssing oppsto rundt 1000 år tidligere enn hva forskere først har antatt.

Før var nemlig teorien at kyssing oppsto for første gang i India for rundt 3500 år siden. Leirtavlene forskere har funnet, viser nå et 4500 år gammelt kyss fra et samfunn i Midtøsten, ifølge Science Magazine.

Ikke bare positivt med kyssing

Science Magazine skriver at kyssing også har bidratt til negative hendelser, som spredning av herpes. Herpesviruset er nemlig funnet i gamle levninger.

«Kyssingen har betydning for sosial og seksuell atferd, og kan ha spilt en sekundær og utilsiktet rolle gjennom historien for å spre overføringen av oralt overførte mikroorganismer, som potensielt kan forårsake sykdom», skriver tidsskriftet, og fortsetter:

«Nylige fremskritt innen teknologi for utvinning av gammelt DNA har muliggjort påvisning av et bredt spekter av patogengenomer, slik som herpes og Epstein-Barr-virus i gamle menneskelige levninger. Disse patogenene kan infisere mennesker gjennom en rekke forskjellige overføringsveier, inkludert spytt, noe som gjør enhver handling av kyssing til et potensielt middel for å spre infeksjon».

Forskjellige typer kyss

Den anerkjente avisen The Guardian har også skrevet om det nye klissete forskningsfunnet. Forsker Troels Pank Arbøll uttaler følgende til avisa:

– Mange tusen av disse leirtavlene har overlevd til i dag, og de inneholder klare eksempler på at kyssing ble ansett som en del av romantisk intimitet i antikken, akkurat som kyssing kunne være en del av vennskap og familiemedlemmers forhold.

– Derfor bør ikke kyssing betraktes som en skikk som utelukkende oppsto i et enkelt område og spredte seg derfra. Det ser ut til å ha blitt praktisert i flere eldgamle kulturer over flere årtusener.

Forhindrer kyssing uheldige forhold?

Dersom du har flere kyssespørsmål, kan forskning.no avsløre at en av årsakene til at man kysser er forankret i en slags kompatibilitetstest.

Hjernen er trolig i stand til å identifisere om genene til de to involvert i kysset er for like, enten med tanke på slektskap eller andre årsaker.

– Spyttet vårt fungerer som en genetisk signatur. I dype kyss utveksler vi spytt som sender signaler til hjernen hvor det blir analysert. Om genene er for like, vil vi være tilbøyelig til ikke å like smaken av den andre, sier sexolog Kristin Spitznogle til forskning.no.

Dersom kysset er vellykket, vil kysset kunne funke erotisk og motivere til samleie.