HUMOR OG GODT HUMØR: TV 2-nyhetsanker Morten Sandøy er kjent for sin livlige fremtoning og humor gjennom sine 30 år i kanalen. Foto: Magne Sandnes
HUMOR OG GODT HUMØR: TV 2-nyhetsanker Morten Sandøy er kjent for sin livlige fremtoning og humor gjennom sine 30 år i kanalen. Foto: Magne Sandnes

Morten Sandøy (58) snakker ut om familietragedien

TV 2-profil Morten Sandøy er kjent for å bringe humor og godt humør til nyhetssendingene han leder. På hjemmebane har det vært langt mindre lystig, på grunn av et dødsfall.

Har du skrudd på TV-skjermen de siste 30 årene, er nok TV 2-nyhetsankeren Morten Sandøy (58) et kjent fjes.

År etter år har han bidratt med sitt eget unike særpreg til direktesendingene, og har fått sin plass i manesjen.

Han er nemlig én av få profiler som har vært ansatt i TV 2 siden kanalen ble startet i 1992. Den første sendingen ble sendt 5. september.

Til tross for sitt gode humør og sin livlige rolle i kanalen, avslører han nå hvordan det har vært bak lukkede dører de siste månedene.

Et stort savn

Hvis det er noe han har lært i løpet av sin lange karriere, er det hvordan små samfunn kommer sammen for å støtte hverandre:

– Jordskjelvet i Kobe er en av de opplevelsene som sitter spikra fast i hodet. Du kom til Japan og møtte et samfunn som var helt rystet, bokstavelig talt. Det var noe med å se hvordan samfunnet hjalp hverandre, de gikk til naboer som trengte hjelp – og det samholdet... dét husker jeg godt, resonnerer han.

Et annet minne som han sitter igjen med, var hvordan folk gikk sammen etter Dunblane-massakren i 1996.

– Det å se det blomsterhavet og hvordan folk på en liten plass tok vare på hverandre, var noe helt annet. Det er noe med det å reise rundt og se tragedier. Det å se hvordan de klarer å finne styrken til å hjelpe hverandre, er noe som har gjort et utrolig inntrykk på meg opp gjennom disse årene.

Etter at lillesøsteren Åsfrid fikk blodkreft, har han vært svært åpen om at han har benyttet seg av psykolog de siste årene.

I juli måtte han ta et siste farvel med søsteren, da hun sovnet inn en sommerdag.

– Da sovnet verdens kuleste, tøffeste, sterke og snille lillesøster inn. Ufattelig tungt og trist. Tankene går spesielt til Trond, Frida og Henrik. Du vil bli savnet Åsfrid, men alle minnene kan ingen ta fra oss. En Åsfrid i livet skulle alle hatt, skrev han i et Facebook-innlegg da veslesøsteren sovnet inn.

Plutselig var det han selv som skulle oppleve at lokalsamfunnet åpnet seg opp for ham og familien hans.

– Da vi skulle ned og møte henne før hun døde, med hele storfamilien, åpnet alle naboene husene sine og flyttet til hytta slik at vi hadde et sted å bo. Det er så sterkt å oppleve, at folk bryr seg og tar vare på hverandre, forteller han til TV 2.

– Ingen skal dø når de er 48 år gamle. Det er bare urettferdig. Men sånn er det. Jeg er ikke den eneste som opplever det. Det som var vanskelig, var at vi var i pandemien mens hun var syk.

På grunn av pandemien fikk han ikke møtt søsteren så mye som han skulle ønsket, og grunnet behandling og immunterapi hadde hun heller ikke immunforsvar.

– Vi kunne jo ikke besøke henne. Hun satt bare hjemme alene og kunne ikke omgås andre, bortsett fra sin mann og to barn. Det var veldig vanskelig å ha en syk søster som du ikke kunne besøke, fordi hun kunne dø av en lungebetennelse eller koronavirus, poengterer han.

I noen perioder gikk det bedre, mens det i andre bare gikk nedover.

– Det var egentlig greit at hun fikk ligge og dø uten å ha det vondt lenger.

Hverandres bestevenner

Til tross for at det var ti års aldersforskjell mellom dem, så de på hverandre som sin aller beste venn – gjennom tykt og tynt.

– Hun var jo på en måte «attpåklatten», men vi hadde et veldig spesielt forhold. Det var veldig tøft. Men det går fint nå, siden jeg fokuserer på de gode minnene og det vi hadde sammen. Det er så godt å ta med seg videre.

Nøkkelen til å komme seg videre, viste seg å være psykologhjelp. Noe han i utgangspunktet var skeptisk til – men som har hjulpet ham mer enn han kan fatte.

– Det å gå til psykolog, en som virkelig kunne det, gjorde egentlig godt. Jeg pleier å si til folk at jeg skulle gått oftere til psykolog, istedenfor å klage på ting, fastslår han lattermildt.