Da 19-åringen Louise Woodward ble arrestert for barnemord, nektet mange å tro hva de hørte.
Nå, 25 år etter Woodward ble funnet over Matthew Eappens livløse kropp, kommer det ny informasjon om den omdiskuterte rettssaken.
Louise (19) blir kalt «barnevakt-morderen» – 25 år senere kommer ny informasjon
Matthew ligger på gulvet med hendene helt utstrakt, tærne er strukket og hodet lent bakover. Han har problemer med å puste og klarer ikke fokusere med øynene. Det viser seg at han har netthinneløsning.
Over ham står barnevakten, britiske Louise Woodward.
Selv om det var hun som hadde ringt til nødetatene, fatter fort ambulansearbeiderne på stedet mistanke om at noe ikke stemmer.
Symptomene tilsvarer kraftig nevrologisk skade, sier ambulansearbeider Brendan McNiff. Han var en av de første som ankom åstedet 4. februar 1997.
Historien han og politiet får av Woodward er at barnet gråt, og at hun prøvde å roe ham ned. Uten at hun kunne forklare årsaken, var Matthew plutselig i den nevnte tilstanden.
– Den historien gir ikke mening. Dette barnet har en hodeskade. Har han falt ned en trapp? Har noen mistet ham i bakken? Historien som blir fortalt passer ikke med det jeg ser. Du kan ha det fint, så går det tjue minutter og du er i denne tilstanden, men noe må ha skjedd i mellomtiden. Jeg visste at noe ikke ga mening, fra mitt ståsted. Jeg ba politiet finne ut hva som hadde skjedd, forteller McNiff i den ferske dokumentaren «The Killer Nanny: Did She Do It?», som ligger på TV 2 Play.
Det er over 25 år siden den skjebnesvangre dagen i Boston, Massachusetts. Det siste året har flere sentrale aktører i saken uttalt seg for første gang, og nå er det helt ny informasjon i saken. Det viser seg nemlig at Woodward kan ha gjort en stor tabbe.
Innrømmer å ha vært hardhendt
Deborah og Sunil Eappen har begge prestisjefulle jobber i helsevesenet. De har to barn, Brendan og Matthew. De bor i et velstående nabolag, og har et stort, pent hjem.
For at begge skulle kunne fortsette med sine profesjonelle liv, ansetter de en såkalt «nanny» – en barnevakt som bor hos dem. Det går ikke lang tid før de klager på at barnevakten fester for mye, sover for lenge og snakker for mye i mobilen. Hun får en advarsel hvor paret sier at dersom hun ikke skjerper seg, får hun ikke jobbe der lenger.
Politiet ankommer kort tid etter ambulansen. Bill Byrne blir utnevnt som hovedetterforsker. Han har jobbet i området i 33 år, og har aldri før opplevd noe lignende.
– Jeg fikk en telefon hvor det ble sagt at et barn hadde kommet til sykehuset i en alvorlig tilstand. Jeg snakket med legen, og han sa at skaden hadde skjedd et par timer i forkant.
Etter at Byrne har vært på sykehuset og snakket med legene, går han tilbake for å få et intervju med Woodward. Oppdraget var å finne ut mer om hva som hadde skjedd i disse alvorstunge timene, hvor hun hadde vært alene med barnet. Politimannen møtte Woodward da hun var på vei ned trappen, nydusjet.
– Jeg antok at hun ville være litt nervøs. Da jeg begynte å spørre henne ut, ble jeg overrasket over at jeg ikke så den nervøsiteten jeg ville se.
I intervjuet forteller hun om oppgavene hun har som barnevakt. Hun skulle blant annet bade den lille gutten.
– Hun sa at hun tok barnet inn på badet og slapp ham ned på et håndkle. Jeg spurte hvorfor hun hadde sluppet han ned på bakken. Hun sa: «Jeg var kanskje litt hardhendt».
– Hun sa at hun kastet ham ned på sengen. Jeg spurte hva hun mente med «å kaste ham». Da gjorde hun en bevegelse med hendene og viste at hun kastet barnet. Jeg spurte om hun var frustrert over at barnet gråt. Hun svarte: «Ja, jeg var litt frustrert».
Ikke én gang under disse samtalene spurte hun hvordan det gikk med barnet, som på dette tidspunktet var kritisk skadd på sykehuset.
Selv om hun hadde demonstrert at hun ristet barnet frem og tilbake flere ganger, mener eksperter at man trenger mer kraft enn hun viste Byrne.
Politimannen må bestemme om han tror på magefølelsen han fikk. Hun har brukt ordene «kastet» og «slapp», og legene mener skaden må ha skjedd for kort tid siden.
Likevel mener ekspertene at skadene ikke kan ha skjedd ved måten hun forklarte at hun ristet barnet på. Politimannen kommer til konklusjonen at Woodward har løyet til ham. Han tror hun har vært mer hardhendt enn hun sa - og viste.
Byrne reiser tilbake til henne, og forteller at hun er arrestert for barnemishandling. Dette er første gang han opplever henne som nervøs. Den dag i dag er Byrne fortsatt sikker på hennes skyld.
– De anklagde meg før de hadde undersøkt noe som helst. De burde prøvd å finne sannheten før de bare pekte på meg og arresterte meg, sier Woodward.
Vitenskapelig umulig?
Det har nå gått fem dager siden hendelsen. 9. februar bestemmer foreldrene å koble Matthew av pustemaskinen. Legene sier at han aldri ville ha våknet fra koma. Dermed er det ikke lenger snakk om barnemishandling, men drap.
En britisk forsvarsadvokat, Elaine Whitfield Sharp, får raskt høre om arrestasjonen. Hun sier hun ikke tror den unge kvinnen kunne utført mishandlingen. Hun begrunner dette med at 19-åringen er liten og har små hender, og at barnet veide rundt ti kilo. Hun går så langt som å kalle det vitenskapelig umulig. Advokaten har hatt mellom 400 og 500 saker som omhandler det mye omtalte «shaken baby»-syndromet.
Det er dette syndromet hele rettssaken nå vil handle om. Også i Norge regnes «shaken baby»-syndrom, eller «filleristing av babyer», som en kontroversiell diagnose. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress mener likevel det er godt dokumentert at risting kan gi alvorlig hodeskade.
Festet mye og forsov seg
6. oktober 1997 blir Louise Woodward stilt for retten for drapet på Matthew Eappen.
Dr. Gerald Feigin var patologen som gjorde obduksjonen. I retten forklarer han at det var et kutt på syv centimeter i hodeskallen til Matthew. Obduksjonen viser at stump vold mot hodet er dødsårsaken.
Han forteller at hodet til babyen ble slått mot en hard gjenstand, eller så traff en hard gjenstand hodet hans. Etter ham, kommer Eli Herbert Newberger til vitneboksen. Han er en av landets fremste eksperter på skader, utført som følge av barnemishandling, og er klar i sin tale:
– I mitt hode, er det nesten ikke tvil om at dette barnet er et offer for «shaken baby»-syndromet.
Han sier at skadene må stamme fra at barnet ble voldelig ristet over en lang periode.
Forsvaret og aktoratet beskriver to veldig forskjellige versjoner av 19-åringen. Forsvaret beskriver henne som en uskyldig kvinne uten rulleblad, fra en rolig del av England. På den andre siden blir hun beskrevet som en festglad jente som benytter seg av kultur- og nattelivet i Boston.
Under ed forteller Deborah Eappen, moren til Matthew, at Woodward ofte kom for sent, da hun skulle passe barna. Hun hevdet dette skyldtes at hun hadde vært våken så sent dagene før, for å feste.
Advokatene viser deretter flere bilder hvor det er tydelig at Woodward var beruset på fester i denne perioden. Eappen holdt ikke misnøyen skjult for barnevakten.
30. januar, kun dager før dødsfallet, signerte Eappen-familien en ny kontrakt med barnevakten, som Woodward ikke var fornøyd med. I kontrakten stod det blant annet at Woodward ikke fikk snakke i telefonen i mer enn fem minutter i arbeidstiden. Under rettssaken kommer det frem at hun snakket 20 minutter i telefonen, dagen Matthew døde.
Moren får skylda
Etter Deborah Eappens vitnemål, begynte stadig flere å rette øyne mot det de mener er en fraværende forelder. Flere mener det var horribelt at hun som mor valgte å jobbe, all den tid ektemannen er lege. De mente hun burde ha passet på barnet, og ikke ansatt en barnevakt. Flere mener dermed at dødsfallet er hennes skyld, direkte eller indirekte.
– Et av temaene i rettssaken ble mødre i arbeidslivet. All statistikk viser at ingen liker vellykkede kvinner. Menn liker det ikke, og kvinner liker det ikke. Det er en av de uheldige tingene kvinner må leve med i vår kultur. Deborah Eappen ble forferdelig behandlet, sier Joanna Coles, som dekket rettssaken for avisen The Guardian.
I samme periode får Barry Scheck virkelig taket på rettssaken. Han er med i forsvarsteamet til Woodward, og beskrives som en superstjerne av en advokat. Dette er samme mann som forsvarte fotballspilleren O.J. Simpson, da han var anklaget for mord, og fikk han frikjent.
– Hvorfor skal en 19 år gammel jente bare ta en baby, og slå ham mot en hard overflate? Og så skal det mirakuløst nok ikke komme en hevelse rundt bruddstedet? Det er fakta som beskriver et fryktelig grusomt drap, og det gir ikke mening, forteller han i den nevnte dokumentaren.
I rettssalen lanserer han teorien om at skadene skjedde på et tidligere tidspunkt enn da Woodward hadde ansvar for barnet. Han forklarer dette med at det ikke var blåmerker på verken armer, ben, mage eller brystkasse.
Han får dermed folk til å lure på om skaden kan ha skjedd da foreldrene passet på Matthew, men at symptomene oppstod i Woodwards arbeidstid.
Scheck sår tvil om «shaken baby»-syndrom i det hele tatt er en reell diagnose, og han henter flere ekspertvitner som mener at skadene ikke henger på greip med historien som blir fortalt. Blant ekspertene forsvareren har hentet inn, er Dr. Michael Baden. Han er kjent for å ha vært med på etterforskningene til både Martin Luther King jr. og John F. Kennedy, og har utført over 20 000 obduksjoner.
Han er soleklar på at dette er skader barnet må ha hatt i forkant av 4. februar.
Woodward består også en løgndetektortest som tas i fengselet, men denne godkjennes ikke som bevis i retten.
Mens forsvarsteamet gjør en sterk jobb, samles det inn penger for å støtte Woodward i Storbritannia. Briter demonstrer i gatene, både i Amerika og England. Dette er første gang en britisk kvinne stilles for retten på direktesendt TV i USA, og britene mener det er et justismord de er vitne til.
Ler når hun snakker om dødsfallet
Forsvarsteamet gjør deretter et kontroversielt valg om å la henne snakke i vitneboksen. Mange er usikre på om dette er lurt, siden folkeopinionen på dette tidspunktet har begynt å svinge i Woodwards favør. 19-åringen blir fraktet inn og ut av et høyrisikofengsel hver dag, og mange undrer seg om hun hadde riktig sinnstilstand til å vitne.
Selv om hun klarer seg fint gjennom deler av forklaringen, er det én ting jurymedlemmene ikke klarer å legge bort. Når hun forteller om hendelser fra den skjebnesvangre dagen begynner hun å le, flere ganger. Hun ler også når hun får spørsmål om hun skadet ham.
Se hvordan hun ler når hun snakker om dødsfallet i videoen under. Der demonstrerer hun også hvordan hun ristet barnet.
Etter katastrofen i vitneboksen får Woodward et viktig valg. Hun bestemmer selv hva juryen skal få muligheten til å dømme henne for. Hun blir presentert mulighetene: Skyldig i drap, uskyldig i drap eller skyldig i uaktsomt drap. Hun bestemmer seg for å kun gi juryen muligheten til å dømme henne for de to førstnevnte, selv om uaktsomt drap er en langt mildere dom.
Hun blir funnet skyldig i drap og dømmes til livstid i fengsel. I den ferske TV 2 Play-dokumentaren «The Killer Nanny: Did She Do It?», forteller to jurymedlemmer at de hadde valgt uaktsomt drap, dersom den muligheten ble gitt.
De mener derfor Woodward gjorde en tabbe.
De to jurymedlemmene har aldri snakket med pressen før, og krever å være anonyme i dokumentaren. De er redde for trusler og hets, dersom de står frem nå i 2022 – 25 år etterpå. Dette fordi det fortsatt er mange som har sterke meninger om rettssaken.
Jurymedlemmene trodde ikke at hun drepte ham med vilje, men at filleristingen skjedde i affekt.
Alt endrer seg på elleve dager
Det blir fort klart at Woodward skal anke, men få har tro på at utfallet blir annerledes. Det vil si: Frem til noe uventet skjer elleve dager etter at Woodward ble dømt.
Dommer Hiller Zobel har sett hvordan briter har protestert i dagevis, og hvordan mange har reagert sterkt på dommen.
Rettssaken ble holdt i Massachusetts, som er en av statene hvor dommeren kan overprøve juryens kjennelse. Det er nettopp det han gjør. Han kaller Woodward tilbake til rettssalen og endrer straffen fra livstid, til 279 dager i fengsel.
Zobel endrer også dommen fra overlagt drap, til uaktsomt drap. Hun hadde allerede sonet disse dagene i fengsel, og dermed var hun plutselig en fri kvinne.
Denne avgjørelsen gjorde at mange ble kritiske til rettssystemet i USA. Folk stiller spørsmålet: Dersom juryen bare blir overprøvd av en dommer, hva er da vitsen med å ha dem der?
– Det vanskeligste jeg har gjort, har vært å fortelle Sunny og Debbie Eappen at en dommer kan rettferdiggjøre at deres sønns drapskvinne må sone omtrent like lang tid som Matthew fikk med sine foreldre, sier Eappens advokat, Gerry Leone, til pressen etter at dommen ble endret.
Plutselig er det Leone som må levere en anke, selv om han egentlig har vunnet rettssaken.
I påvente av at Høyesterett får behandlet anken, flytter Louise Woodward inn til sin advokat, Elaine Whitfield Sharp. Woodward får nemlig ikke lov til å forlate landet før Høyesterett har bestemt seg.
I samme periode begynner Woodward-familien å tjene penger på rettssaken. Foreldrene til Louise, Susan og Gary Woodward, selger historien deres til tabloidavisen The Daily Mail for 40 000 pund.
Blir arrestert for fyllekjøring
The Daily Mail-stuntet gjør at Elaine Whitfield Sharp, som hele tiden har støttet Woodward-familien, beskriver Louise Woodward som et løgnaktig monster når hun snakker med en journalist. En dag blir Sharp arrestert for ruspåvirket kjøring.
Sharp gir da et sjokkerende avhør til politiet, mens hun enda er beruset:
– Ms. Sharp fortalte meg at hun var Louise Woodwards advokat. Da hun tok saken, trodde hun at hun var uskyldig. Nå vet hun at hun er skyldig, og sliter med å håndtere det, sier politimannen som arresterte henne til et samlet pressekorps.
Sharp har nektet for å ha sagt noen av disse uttalelsene om Woodwards skyld, og mener det ikke gir mening fordi hun selv har jobbet så mye for å renvaske navnet hennes.
Det tar seks måneder før Woodward får vite om hun skal tilbake til fengsel. I denne perioden har det vært et mediehysteri man sjeldent har sett maken til, mye på grunn av advokatens utspill.
Nytt liv
16. Juni 1998 bestemmer høyesterett seg for å beholde dommen til Zobel, og Woodward får reise hjem til Storbritannia.
Noen år etter rettssaken begynner Woodward å studere juss. Deretter møter hun businessmannen Anthony Elkes, og de gifter seg og får et barn.
De to åpner et dansestudio sammen, og hun uttaler at hun nekter å la rettssaken definere henne for alltid.
Selv Barry Scheck, den andre advokaten til Woodward, har innrømmet at de fortsatt ikke vet hva som skjedde 4. februar, 1997.
Han mener vi ikke vil få et svar før det gjøres mer forskning på «shaken baby»-syndrom.
– Problemet er at vi må leve med en viss grad av usikkerhet, frem til vi får mer forskning på området.
Han mener likevel at forsvarsteamet har mye bevis som tilsier at skadene var gamle, og dermed kan ha skjedd da foreldrene hadde ansvar for ham – og ikke Woodward.
