Lillebjørn Nilsens bisettelse: – Han lærte meg mye

I minusgradene samlet folk seg for å overvære den musikalske avskjeden til den kjente og kjære artisten. Nå håper sangeren at vise-arven tas vare på.

Lillebjørn Nilsen har blitt utnevnt til ridder, vunnet flere Spellemann - blant annet hedersprisen, og vært manges gitarlærer gjennom boka som solgte over 100.000 eksemplarer. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
Lillebjørn Nilsen har blitt utnevnt til ridder, vunnet flere Spellemann - blant annet hedersprisen, og vært manges gitarlærer gjennom boka som solgte over 100.000 eksemplarer. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Fredag dannet det seg kø utenfor Oslo rådhus, timer før bisettelsen til Lillebjørn Nilsen.

Samtidig var det rundt 10 minusgrader i hovedstaden. 

TV 2 snakket med de som sto forrest i køen.

– Det er en tung dag, slår en fast.

ÅPENT FOR ALLE: Seremonien var åpen, etter familiens ønske. Gjester måtte gjennom sikkerhetskontroll. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
ÅPENT FOR ALLE: Seremonien var åpen, etter familiens ønske. Gjester måtte gjennom sikkerhetskontroll. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Tok fri fra jobben

En kvinne forteller at hun tok grep for å kunne være her.

– Lillebjørn har alltid veldig betydd mye for meg, siden jeg kjøpte den første kassetten hans.

Samhold fremst i køen. Foto: TV 2
Samhold fremst i køen. Foto: TV 2

Hun har stått i kø siden kvart over ni. Ventetiden har ført til nye bekjentskap som hun har sunget sammen med for å holde varmen. 

– Jeg spurte sjefen min om jeg kunne ta fri i dag for å være med. Det betyr veldig mye å få være her.

Rundt 150 personer var invitert av familien. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

– Til slutt sa han ja 

Journalist Mona B. Riise har laget dokumentaren «Stilleste gutt – Lillebjørn Nilsens egen historie» som er tilgjengelig på NRK.

Mona B. Riise fikk overtalt den medieskye Nilsen til å lage dokumentar om hans virke og liv. Foto: Ditleiv Eidsmo / TV 2
Mona B. Riise fikk overtalt den medieskye Nilsen til å lage dokumentar om hans virke og liv. Foto: Ditleiv Eidsmo / TV 2

– Jeg hadde lyst til å lage den i mange år. Til slutt så sa han ja – og det er jeg utrolig glad for at vi fikk gjort.

Hun sier dette er en trist dag, men er tydelig på at køen stadfester hvor mye han har betydd for folk gjennom musikken. 

– Du kom veldig nært på ham og det er det ikke alle som har gjort. Hvordan var det?

Rådhushallen huser 900 personer. Foto: Cornelius Poppe / NTB
Rådhushallen huser 900 personer. Foto: Cornelius Poppe / NTB

– Vi ble enige om at det var musikken som var viktigst. Etter hvert, med litt overtalelse, så skjønte han at han hadde muligheten til å si sitt – så da syntes han det var ålreit selv om han syntes jeg var litt irriterende og, sier hun smilende.

– Sterkt

Seremonien ble innledet og avsluttet av Åse Kleveland, som holdt minnetale. 

Gitarkameratene opptrådte med låten «Se alltid lyst på livet».

Bolteløkka jentekor sang «Barn av regnbuen».

– Vi er veldig glade i ham, sier dirigent Linn Andrea Fuglseth.

Visesangeren har jobbet tett med koret og skrevet en sang til dem.

– Det er veldig stort å få synge for han, fordi han har betydd mye for koret, legger et av kormedlemmene til.

Da bårebilen forlot rådhuset ble «Amazing Grace» spilt på sekkepipe.

Sekkepipe ble spilt da bårebilen forlot området. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
Sekkepipe ble spilt da bårebilen forlot området. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Musiker Unni Wilhelmsen var tårevåt da hun oppsummerte bisettelsen.

– Det var referanser, minner og mye som ble sagt og sunget om byen som vi delte, sier hun.

Wilhelmsen drar frem at det var sterkt å høre barnekorets sang og Lillebjørns gitarist spille.

– Han lærte meg mye

Tidligere ektefelle av Nilsen, Kari Svendsen, sang i rådhushallen. 

– Vi var sammen i 13 år – og ble den vi ble til sammen. Han lærte meg mye, som å spille banjo, forteller visesangeren. 

Musiker Kari Svendsen, ofte kalt «Banjo-Kari». Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
Musiker Kari Svendsen, ofte kalt «Banjo-Kari». Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Hun blir tydelig rørt da hun får spørsmål om personlige minner.

– Vi fikk mer kontakt da vi ble eldre, sier hun før hun avslutter med en klar oppfordring:

– Vi får håpe at den yngre generasjonen gidder å ta vare på de fine visene, for det skrives ikke sånne viser lenger – noe som alle kan synge sammen.