Lars ble kreftsyk tre ganger – mener yrket var avgjørende for at han ble syk

HASLE, OSLO (TV 2): I løpet av ti år har den pensjonerte brannmannen Lars Baarli (70) blitt kreftsyk tre ganger. Han tror én ting har vært viktig for at han har overlevd.

I TV 2-programmet «Alt min far ikke har lært meg» får Niklas Baarli (32) voksenopplæring av sin far, Lars Baarli (70).

For omtrent et halvt år siden lurte Niklas sin far med for å lære mer om praktiske gjøremål og andre nødvendige ferdigheter han ikke kunne.

En ting 32-åringen derimot ikke var forberedt på, var all treningen håndverker-arbeidet førte med seg. Han skylder på sin far for å ha lurt med et slags treningsopplegg i TV-serien.

– Det er en slags tvangstrening oppi dette. Jeg føler fattern har lurt det inn, for det var ikke ment at jeg skulle trene noe særlig gjennom dette prosjektet. Du har klart å dytte inn et helseperspektiv som jeg ikke er så fornøyd med, sier han, og ser bort på sin far.

Det har dog «fattern» hatt en bevisst tanke bak.

BEVISST TANKE: Lars Baarli har hatt en bevisst tanke med å flette inn litt trening i Alt min far ikke har lært meg. Foto: Sveinung Kyte/TV 2
BEVISST TANKE: Lars Baarli har hatt en bevisst tanke med å flette inn litt trening i Alt min far ikke har lært meg. Foto: Sveinung Kyte/TV 2

Har vært avgjørende

Lars har lagt bak seg en lang arbeidskarriere som brannmann, og har av den grunn vært i god form hele livet. Han er takknemlig for å ha hatt en så god livskvalitet – spesielt da han har blitt rammet av kreft tre ganger.

I 2012 fikk Lars først påvist testikkelkreft. Året etter ble han på nytt rammet av samme krefttype, før han i 2018 fikk påvist prostatakreft.

Årene var preget av operasjoner og cellegiftkur. Lars er dog skråsikker på at han ikke hadde vært her den dag i dag, dersom han ikke hadde vært i så god form som han var – før kreften rammet han.

– Jeg er ganske overbevist om at det ikke er sikkert jeg hadde sittet her i dag, hadde det ikke vært for at jeg var i forholdsvis god form da kreften rammet meg, forteller 70-åringen.

VIKTIG: Lars Baarli har forsøkt å fortelle sønnen Niklas Baarli at å være i god form er viktig, dersom noe skulle skje. Foto: Helene Kjærgaard/TV 2
VIKTIG: Lars Baarli har forsøkt å fortelle sønnen Niklas Baarli at å være i god form er viktig, dersom noe skulle skje. Foto: Helene Kjærgaard/TV 2

Ikke redd nok

Viktigheten av å være i god form har han forsøkt å fortelle Niklas.

– Jeg har prøvd å si til han at det å være i god form kan være viktig om det skjer ting, forteller han.

Selv om Niklas mener han ikke behøver å være i god form for å ligge på sofaen å kose med hunden sin Bjarne, tenker han av og til på at noe lignende kan skje han.

– At man plutselig får en sykdom som kan være dødelig – det er kjempeskummelt, og jeg går jo rundt og tenker på at det også kan ramme meg, sier han, og fortsetter:

FÅR KJØRT SEG: I Alt min far ikke har lært meg får Niklas Baarli virkelig testet seg, med faren Lars Baarli som mentor. Foto: Helene Kjærgaard/TV 2
FÅR KJØRT SEG: I Alt min far ikke har lært meg får Niklas Baarli virkelig testet seg, med faren Lars Baarli som mentor. Foto: Helene Kjærgaard/TV 2

– Men jeg er ikke redd nok til at jeg gidder å bli i god form. Man er jo naiv og tenker at det går bra i det lengste. Jeg tenker alltid at det kommer til å gå fint. Så får man heller ta den kampen når den kommer. Jeg er i lykkelig dårlig form, sier han, og humrer.

Viktig å sette ord på

Selv synes Niklas det er dårlig gjort at faren måler hans form ut ifra sin egen.

– Han har vært brannmann og trent to ganger om dagen, hver dag. Det er dårlig gjort. Vanlige folk trener jo ikke to ganger om dagen, for vanlige folk skal ikke inn i brennende hus og redde folk, sier han.

Lars mener nemlig én av årsakene til han ble rammet av kreften, kan være på grunn av yrkeskarrieren som brannmann.

– Brannmenn er overrepresentert når det gjelder flere kreftformer. Det er ganske viktig å få satt ord på, sier 70-åringen.

Se hvorfor Lars Baarli mener yrket har vært avgjørende for at han ble kreftsyk i videoen øverst i saken.

LANG YRKESKARRIERE: Lars Baarl har lagt bak seg 43 år som brannmann. Det tror han har satt sine spor. Foto: TV 2
LANG YRKESKARRIERE: Lars Baarl har lagt bak seg 43 år som brannmann. Det tror han har satt sine spor. Foto: TV 2

Da han begynte yrkeskarrieren sin som brannmann for 43 år siden, forteller han at situasjonen var helt annerledes i forhold til i dag, hva gjelder ordentlig utstyr. Han mimrer blant annet tilbake til da han dro på fyllinga for å slukke branner.

– Der tippet de alle mulige giftstoffer, og ingenting ble sortert. Det endte med at det tok fyr i alt. Da gikk vi ut på fyllinga og slukket, uten noe verneutstyr.

Lars forteller at han og de andre brannmennene kunne stå i røyken i timevis, med noen få avbrekk hvor de gikk ut og trakk luft.

– Det er klart man har fått i seg mye rart. Jeg har jo dårlig pust i dag. Om jeg dusjet da vi kom tilbake på stasjonen, og gikk og la meg, så var lakenet svart morgenen etter likevel. Det luktet røyk av det, selv om du hadde dusjet.

Han mener det er flere ting som tyder på at alt ikke var like bra, den gang han var aktiv brannmann.

– HMS var ganske fraværende. Men det har blitt mye bedre i dag, påpeker han.

Ser en økt risiko

Overlege ved Kreftregisteret, Kristina Kjærheim, har i flere år forsket på kreftrisiko i ulike yrkesgrupper – blant annet brannmenn. Sammen med en prosjektgruppe hos Kreftregisteret og Statens arbeidsmiljøinstitutt har de samarbeidet med 15 ulike brannetater i landet, for å undersøke risikoen.

UNDERSØKET: Overlege ved Kreftregisteret Kristina Kjærheim har i mange år forsket på kreftrisiko i yrkeslivet. Foto: Kreftregisteret
UNDERSØKET: Overlege ved Kreftregisteret Kristina Kjærheim har i mange år forsket på kreftrisiko i yrkeslivet. Foto: Kreftregisteret

Omtrent 4000 norske brannmenn har deltatt i den ferske studien. Yrkeskarrierene strekker seg tilbake til 1950 og frem til i dag.

– Vi finner en økt risiko for kreft samlet sett, blant brannkonstablene. Det er godt kjent at det er en lang rekke kreftfremkallende stoffer i røyk. For hele perioden fra 1950 og fram til i dag, ser vi en moderat økt risiko for kreft, sier Kjærheim til TV 2.

Den økte risikoen sees særlig for tre typer kreft – i strupe, urinblære, og en mindre kjent kreftform i brysthinnen.

Overlegen påpeker at det vanligvis tar lang tid å utvikle en kreftsykdom. Derfor vil diagnosen oftest være knyttet til noe som skjedde langt tilbake i tid. I dag tror de eksponeringene har blitt mindre.

– Vi vil alltid være litt bakpå, fordi utviklingen tar så lang tid. Vi vet at oppmerksomheten rundt verneutstyr, hygiene og det å beskytte seg har blitt veldig mye større i løpet av de siste ti årene, sier hun, og fortsetter:

– De som har høyest risiko er de som har jobbet lenge, eller de som begynte å jobbe for lenge siden. Det tar lang tid å utvikle, og vi kan ikke se om det er en nedgang for de som har begynt å jobbe i løpet av de siste ti årene.

En trøst

Med sønnen i tankene, føler Lars det er en trøst at han har blitt rammet av kreftformene på grunn av yrket sitt, og ikke at det nødvendigvis er noe arvelig.

– At jeg har fått disse kreftformene kommer trolig av mye røyk i forbindelse med jobbsituasjonen. Jeg håper Niklas slipper det, sier han.

NÆRE: Niklas og Lars Baarli har vært gjennom mye sammen, noe som har gjort relasjonen mellom dem enda sterkere. Foto: TV 2
NÆRE: Niklas og Lars Baarli har vært gjennom mye sammen, noe som har gjort relasjonen mellom dem enda sterkere. Foto: TV 2

Faren for at det skal skje er lik null, skal vi tro Niklas.

– Det er ikke fare for at jeg løper inn i røykfylte hus med det første. Hvis det er det, så er vi «good», konkluderer 32-åringen.

Alt min far ikke lærte meg kan du se onsdager fra klokken 20.00 på TV 2, og når du vil på TV 2 Play.