Vant Kompani Lauritzen: Tropp 1: – Hadde aldri forventet det

Makkerparene lå hakk i hel, men til slutt var det Elisa Vagle (25) og Asle Haddeland (20) som vant Kompani Lauritzen: Tropp 1.

I fire uker har seks unge voksne gått gjennom oberst Dag Otto Lauritzens (66) spesialutdanning på Setnesmoen leir. For mange var det en seier å tre inn porten første dag.

De har stått i både mentale og fysiske utfordringer servert fra befalet. Å få den oransje bereten betydde derfor mye.

KOMPANIJEGERE: De seks gjenværende deltakerne fikk den oransje bereten. Foto: Matti Bernitz
KOMPANIJEGERE: De seks gjenværende deltakerne fikk den oransje bereten. Foto: Matti Bernitz

Som fullverdige kompanijegere fikk deltakerne et siste, viktig oppdrag – å ødelegge fiendens falske betakaroten for å sverte oberstens navn.

Etter en suksessfull sabotasje ble deltakerne satt i makkerpar hvor de skulle komme seg ut av fiendtlig territorium, og overbringe motgiften til obersten.

Det ble et intenst kappløp, men til slutt var det Elise Vagle (25) og Asle Haddeland (20) som kom først i mål og vant Tropp 1.

VINNERE: Elisa Vagle og Asle Haddeland vant Kompani Lauritzen: Tropp 1. Foto: Matti Bernitz
VINNERE: Elisa Vagle og Asle Haddeland vant Kompani Lauritzen: Tropp 1. Foto: Matti Bernitz

En spesiell følelse

TV 2 møter kompanijegerne kort tid etter at de har krysset målstreken. Haddeland klarer nesten ikke å beskrive hvor godt det føles å komme først i mål, sammen med Vagle. Målet hans var å få den oransje bereten fordi han ville oppleve alt.

SPURTET: Makkerparet ble pustet i nakken av de andre parene helt inn til målstreken. Foto: Matti Bernitz
SPURTET: Makkerparet ble pustet i nakken av de andre parene helt inn til målstreken. Foto: Matti Bernitz

– Det er en utrolig følelse. Jeg hadde virkelig ikke trodd at jeg skulle komme så langt som dette. Og plutselig komme til finalen, få en makker som Vagle, gå den lange stien opp her og kjenne på at vi hadde mer å gi – det ga meg en spesiell følelse som jeg nesten ikke kan beskrive.

20-åringen liker ikke å anse seg som en vinnerskalle, men denne seieren innrømmer han føles ekstra godt.

SMAKER GODT: Asle Haddeland liker ikke å anse seg selv som en vinnerskalle, men Tropp 1-seieren smakte godt. Foto: Matti Bernitz
SMAKER GODT: Asle Haddeland liker ikke å anse seg selv som en vinnerskalle, men Tropp 1-seieren smakte godt. Foto: Matti Bernitz

Å stå igjen som vinner var ikke noe Vagle hadde sett for seg. Det største ønsket hennes var å yte sitt beste, og få den oransje bereten.

– Det var en lettelse. jeg kjente at jeg ble så rørt. Lettet og rørt over at jeg klarte å holde ut og at jeg kom meg i mål. Det var veldig sterkt.

– Jeg hadde aldri forventet at jeg skulle stå her med beret eller komme først. Det er overraskende for meg. Men det hadde jeg ikke klart uten et godt team og et skikkelig bra samarbeid.

OVERRASKET: Elisa Vagle hadde aldri trodd at hun skulle stå igjen til sist. Foto: Matti Bernitz
OVERRASKET: Elisa Vagle hadde aldri trodd at hun skulle stå igjen til sist. Foto: Matti Bernitz

Brutt barrierer

Haddeland hadde ett mål for øyet, da han meldte seg på Tropp 1: Å bli en bedre versjon av seg selv.

– Jeg føler absolutt jeg har blitt en bedre versjon av meg selv. Jeg har fått erfart hvor langt jeg kan tøye grensene mine, og hvor hardt jeg kan pushe meg selv for å oppnå mine mål.

20-åringen fra Klepp har tidligere hatt lett for å gi opp. I kompaniet har han følt på et press han aldri har opplevd før. Det har lært han at så lenge ståpåviljen er der, kan han få til hva som helst.

MINDRE AVHENGIG: Asle Haddeland håper han kan stå mer på egne ben, og ikke være like avhengig av mor og far etter Tropp 1. Foto: Matti Bernitz
MINDRE AVHENGIG: Asle Haddeland håper han kan stå mer på egne ben, og ikke være like avhengig av mor og far etter Tropp 1. Foto: Matti Bernitz

– Jeg håper jo at Kompani Lauritzen har hjulpet meg å innse at jeg klarer mye selv. Jeg trenger ikke henge meg på andre, og være avhengig av andre for å få til alt. Jeg klarer egentlig ganske mye på egen hånd. Jeg må ikke gi opp før jeg i det hele tatt har prøvd. Jeg må bare gi på, prøve – og går det ikke, så går det ikke. Men jeg har fått bevist for meg selv at som regel går det hvis man virkelig yter alt.

Vagles største redsel var å være sårbar overfor noen andre. Allerede fra dag én merket hun at de mentale veggene rundt henne gradvis falt.

SÅRBAR: Elisa Vagle var redd for å være sårbar overfor andre. I Tropp 1 har de mentale veggene falt. Foto: Matti Bernitz
SÅRBAR: Elisa Vagle var redd for å være sårbar overfor andre. I Tropp 1 har de mentale veggene falt. Foto: Matti Bernitz

– Bare det å holde maska, det finnes ikke. Det går ikke an hvis du faktisk har lyst til å vokse. Jeg føler jeg har vokst veldig mye her, hver dag. Jeg er veldig takknemlig for det.

Fra kompaniet tar hun med seg flere ting hun ønsker å bygge videre på.

– Å holde ut, løfte blikket å se de rundt meg, selv om jeg kanskje har det litt tøft. Uansett hva du gjør, gjør det skikkelig. Det tror jeg er sånne små ting som jeg virkelig har lyst til å bygge videre på når jeg drar hjem igjen.

Vil være i kompaniet lenger

Hakk i hel Vagle og Haddeland løp Amalie Anker (25) og Are Venås (21) over målstreken. Med et heftig konkurranseinstinkt legger ikke duoen skjul på på at det er litt bittert å være så nære en seier. Det er derimot andre ting som veier opp for førsteplassen.

HAKK I HEL: Vinnerskallene Are Venås og Amalie Anker skulle gjerne tatt seieren. Det er derimot andre ting som veier opp for førsteplassen. Foto: Matti Bernitz
HAKK I HEL: Vinnerskallene Are Venås og Amalie Anker skulle gjerne tatt seieren. Det er derimot andre ting som veier opp for førsteplassen. Foto: Matti Bernitz

– Jeg har blitt så glad i denne gjengen, at det gjør ikke så mye lenger å tape – som det kanskje har gjort før. Det går greit. Jeg trenger ikke alltid å være best, som jeg har vært veldig opptatt av før, sier Anker.

– Da jeg så ryggen deres tenkte jeg: «Nå må jeg pushe på». Det gikk ikke, men det viktigste var ikke å vinne heller. Men jeg kjenner det er litt surt, det gjør jeg, erkjenner Venås.

NÆRE: Are Venås og Amalie Anker kunne se Elisa Vagle og Asle Haddeland krysse målstreken først. Foto: Matti Bernitz
NÆRE: Are Venås og Amalie Anker kunne se Elisa Vagle og Asle Haddeland krysse målstreken først. Foto: Matti Bernitz

Da duoen meldte seg på Tropp 1 var det fordi de ønsket å få stell på livet. Når både hun og Venås nå vender nesa hjemover, tar de med seg en verktøykasse proppet med lærdom.

– Hvis jeg har kontroll på tingene mine blir det kontroll i hodet. Det å tørre å være sårbar. Det blir mye bedre med gang man tør å snakke om det, hvis man har det vondt. Ikke være den tøffe, sterke og skal ha en fasade rundt seg. Det har vært et sinnssykt lærerikt opphold, forteller Anker.

– Jeg har lært veldig mye om viljestyrke, tålmodighet, hvordan man skal oppføre seg. Jeg har lært helt sinnssykt mye her, og jeg skulle ønske jeg kunne være her mye lenger, sier Venås.

Se hva som har vært den gøyeste opplevelsen for Amalie Anker i videoen under.

Trumfer seieren

Thor-Arne Reinertsen (27) og Marion Fransrud (27) ble heiet inn til mål til slutt. Duoen bryr seg fint lite om konkurransebiten, og ser tilbake på oppholdet med gode minner.

– I tillegg til at man får mange kule opplevelser som man aldri hadde fått gjort ellers, lærer man veldig dype ting om seg selv. Det er alt imellom som jeg synes har vært spennende og vanskelig. Det er det jeg har lært mest, sier hun, hvorpå makkeren følger opp:

GJENNOMFØRTE: Marion Fransrud og Thor-Arne Reinertsen er lettet over at de klarte å gjennomføre. Foto: Matti Bernitz
GJENNOMFØRTE: Marion Fransrud og Thor-Arne Reinertsen er lettet over at de klarte å gjennomføre. Foto: Matti Bernitz

– Helt ærlig, jeg kunne ikke brydd meg mindre. Jeg var bare glad for å komme meg i mål. Vi tenkte at det viktigste er jo å fullføre. Er det noe jeg har lært her inne, så er det at du er ikke nødt til å vinne, du må gjennomføre, sier Reinertsen.

Merket en forandring

Fransrud beskrev seg som ekstremt vimsete før hun dro inn på Setnesmoen leir. Underveis i oppholdet ble 27-åringen blant annet utnevnt til korporal, hvor hun ikke bare måtte ha kontroll på seg selv, men også de andre deltakerne.

– Jeg er overrasket over at jeg har hatt kontroll, for jeg er et helt ekstremt surrehue. Og det er det ingen som skulle trodd her inne. Jeg har vært et helt annet menneske her. Det har overrasket meg stort.

VIMSETE: Marion Fransrud beskrev seg selv som ekstremt vimsete før Tropp 1. I kompaniet har hun hatt kontroll på både utstyr, seg selv og sine meddeltakere. Foto: Matti Bernitz
VIMSETE: Marion Fransrud beskrev seg selv som ekstremt vimsete før Tropp 1. I kompaniet har hun hatt kontroll på både utstyr, seg selv og sine meddeltakere. Foto: Matti Bernitz

Med seg i bagasjen tar hun med seg en real selvtillitsboost, mestringsevne, og at hun skal bli flinkere til å snakke fint om seg selv.

Reinertsen har hele veien sagt at hans største fiende er seg selv. Fienden har han er nå overvunnet. Med den oransje bereten trygt plassert på hodet og medaljen festet til brystet, føler han seg som en ny mann.

LYKKELIG: Thor-Arne Reinertsen føler seg som en ny mann etter Kompani Lauritzen: Tropp 1. Foto: Matti Bernitz
LYKKELIG: Thor-Arne Reinertsen føler seg som en ny mann etter Kompani Lauritzen: Tropp 1. Foto: Matti Bernitz

– Jeg føler absolutt jeg har overvunnet meg selv på utrolig mange punkter. Jeg vil nok finne mer, nå som jeg har gravd så dypt, men jeg er mer motivert enn noen gang til å bekjempe mine indre demoner. So let them come, og jeg skal knuse dem for å si det sånn.

Se hele sesongen av Kompani Lauritzen: Tropp 1TV 2 Play når du vil.

Har du lyst til å være med i den neste sesongen av Kompani Lauritzen: Tropp 2? Meld deg på her.