Tropp 1-Elisa: – Jeg var rotløs, utagerende og sint
Som tenåring følte Elisa Vagle (25) seg ferdig med livet. Så kom vendepunktet som endret livet hennes.
I Kompani Lauritzen: Tropp 1 ble TV-seerne kjent med Elisa Vagle (25) som en slitesterk deltaker med mye pågangsmot. Hun endte til slutt opp med å bli én av de to vinnerne.
Men veien dit har vært tung og lang.
Festglad og forvirret
– Jeg var rotløs, utagerende, veldig forvirret og jeg hadde mye sinne.
Slik beskriver Vagle seg selv som tenåring, en tid hvor hun slet med å finne en kurs og mening i livet.
– Jeg var oppslukt av så mye sinne. Jeg følte hat mot verden, hat mot folk, hat mot situasjoner. Jeg var ikke deprimert, bare sint. Jeg følte meg ferdig med alt, sier hun til TV 2.
Vagle ønsker å holde årsakene til alt sinnet for seg selv, men røper at det var «en rekke situasjoner hvor urett ble gjort mot meg».
– Det gjorde meg forvirret, sint og jeg følte smerte. Smerten fikk aldri komme til overflaten, men ble holdt nede og kokte opp som hat. Jeg sleit meg ut.
Hatet og sinnet gikk sjelden ut over andre. Hun vendte det i stedet innover og holdt det for seg selv.
– Jeg trakk meg tilbake og ble hard som stein. Hjertet mitt var så utrolig hardt, ingen kunne trenge gjennom. Men jeg var hele tiden observant på ikke å skade noen, forteller 25-åringen fra Sandnes.
Hun fikk utløp for mye av aggresjonen i form av lange kjøreturer og fysisk aktivitet, særlig dans. Hun var også glad i å feste bort problemene.
– Det var mye festing. Når jeg ser meg tilbake nå, så ser jeg at den type livsstil stjeler mer enn den gir.
Foreldrene til Vagle hadde i flere år observert datterens oppførsel. Hun var sjelden hjemme. Og når hun var hjemme, kunne familiemedlemmer bli møtt med fiendtlig holdning.
– Jeg hadde ingen omsorg. Jeg var hard i måten jeg snakket, hard i måten jeg skar av folk. Jeg var utrolig ufin mot foreldre og søsken.
Video: Elisa Vagle besvimer i Tropp 1 – må få legetilsyn
Vendepunktet
Som 19-åring kom vendepunktet. Foreldrene tilbød henne et opphold på en bibelskole på den tropiske øygruppa Hawaii. Foreldrene var kristne, men hun hadde aldri omfavnet kristendommen i barndommen. I tenårene avviste hun den fullstendig.
Vagle, som da hadde nådd bunnen og var mentalt utslitt, takket ja til å reise.
– Hovedgrunnen var at jeg var helt kjørt. Jeg var såpass nedbrutt, sønderknust og sliten at jeg var villig til å prøve hva som helst.
Instinktivt tenkte hun at Hawaii-oppholdet skulle nytes med strandturer, festing og slaraffenliv. Men samtidig innså hun at det var nettopp denne tankegangen som hadde ført henne til punktet hvor hun befant seg.
– Jeg hadde i alle år fulgt min egen vei og vilje, og jeg visste at det ikke funket.
Derfor reiste hun til bibelskolen da hun ankom Hawaii, uten å ane hva som ventet henne. Det første hun deltok på var en kveld med lovsang.
Hun gikk inn i rommet og satte seg for seg selv, uten å si noe til de andre menneskene som var der. Ingen sa noe til henne heller.
– Jeg opplevde da en skikkelig gudsfrykt, og jeg forsto inni meg at Gud er ekte og at han er hellig. Han er annerledes, og er den eneste som er perfekt, forteller hun.
Opplevelsen på Hawaii var sterk og livsendrende for Vagle.
– Der begynte en reise som jeg fortsatt er på. Hva betyr det å være tålmodig? Hva betyr det å tilgi? Etter hvert har det formet meg, og jo mer plass Gud har i livet mitt, jo bedre kan jeg bli. Jeg er ikke ferdig, jeg vil alltid vokse i det.
Blir sjelden sint i dag
Så hva er den aller største forskjellen på den 18 år gamle, festglade Elisa Vagle kontra dagens 25-åring som kom ut på topp i Kompani Lauritzen?
– Jeg tror at jeg nå innser hvor mange feil og overtredelser jeg har, og det er lettere for meg nå å rekke ut en hånd til andre. Å gi nåde videre. Jeg elsker kun fordi Gud elsker meg først. På grunn av det, så har jeg nå en utholdenhet til å møte andre mennesker.
I dag blir hun veldig sjelden sint, og forteller at hun er glad og takknemlig for at foreldrene ikke ga opp verken henne eller håpet om at hun ville komme seg ut av den frustrerende fortvilelsen hun følte på.
– Foreldrene mine er fantastiske. De har vært tålmodige og holdt ut. De har kjempet sånn for meg, sier hun.
– Verdens beste kollektiv
I dag lever Elisa Vagle et bedre og rikere liv enn for bare noen år siden. En umettelig utferdstrang har ført henne over hele verden, og hun har bodd – i lengre og kortere perioder – i blant annet Afrika, USA og Irland.
For halvannet år siden flyttet hun til Oslo for å studere innovasjon og forretningsutvikling på Høgskolen i Kristiania. Ved siden av studiene, jobber hun i en klesbutikk i Bogstadveien på Majorstua.
I hovedstaden bor hun i kollektiv med fire andre jenter – et kollektiv hun beskriver som «verdens fineste».
– I kollektivet er alle supersosiale. Vi er et fellesskap som alltid er ute og gjør ting. Og det er alltid folk hjemme hos oss. Folk kommer og går, venninner stikker innom på besøk eller for å overnatte, og vi har alltid middagsgjester. De siste seks månedene, etter Kompani Lauritzen, har jeg forstått hvor heldig jeg er som er en del av et fellesskap og hvor avhengig jeg er av fellesskapet.
Men hva med kjærligheten? Under Kompani Lauritzen var hun singel og trivdes med det. Vagle ler litt på spørsmål om det har skjedd noe på romansefronten siden den gang.
– Det har ikke endret seg, foreløpig. Men for all del, det kan skje. Jeg trives godt med hvordan ting er nå, men det er ikke slik at jeg ikke kan prate med noen. La meg si det på denne måten: Jeg er åpen for det, men jeg leter ikke, sier Elisa Vagle lattermildt til TV 2.
Se hele sesongen av Kompani Lauritzen: Tropp 1 på TV 2 Play når du vil.
Har du lyst til å være med i den neste sesongen av Kompani Lauritzen: Tropp 2? Meld deg på her.