«Kompani Lauritzen»:

– Følte meg udugelig og mislykket

Etter fem sekunder forstod Vår Staude (57) at det var ingen kjære mor på Bømoen leir.

FOKUSERT: Vår Staude gjorde alt i sin makt for å prestere i «Kompani Lauritzen». Foto: Matti Bernitz
FOKUSERT: Vår Staude gjorde alt i sin makt for å prestere i «Kompani Lauritzen». Foto: Matti Bernitz

– Jeg gikk rett fra den deilige ferien og inn i det jeg trodde skulle være en slags ny ferie. Det var ikke en ferie. Men det var jo kult, på sitt vis.

Den spreke «God morgen Norge»-programlederen, Vår Staude (57), beskriver «Kompani Lauritzen» som brutalt.

I forkant var hun usikker på hva som ventet henne, men det skulle ikke ta lange tiden før hun fikk det hun beskriver som en kalddusj.

– Det var mye tøffere enn jeg hadde forestilt meg. Jeg har aldri vært i militæret før, men jeg tenkte at jeg kanskje ville være litt god – at jeg ville være bedre i mer enn jeg var, og ikke så stusselig i en del andre ting.

– Men du får deg en kalddusj når du kommer inn der. «Pang», så er du i det ekte militæret. «Her leker vi ikke». 

Heftig spekulasjoner

På sensommeren i fjor dro Staude og 13 andre kjendiser inn på Bømoen leir. Da «God morgen Norge» gikk på lufta igjen etter ferien, var de årvåkne seerne raske til å starte spekuleringen: Hvor er Vår?

SAVNET: Den folkekjære «God morgen Norge»-programlederen var savnet på skjermen, da hun var på «Kompani Lauritzen». Her med kokk Wenche Andersen. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
SAVNET: Den folkekjære «God morgen Norge»-programlederen var savnet på skjermen, da hun var på «Kompani Lauritzen». Her med kokk Wenche Andersen. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Da innspillingen foregikk var hun uten telefon, og fikk dermed ikke med seg at seerne savnet henne på skjermen, og lurte på hvor hun hadde blitt av.

– Jeg prøvde jo å være en god soldat, men jeg tror at ganske mange la to og to sammen. De tenkte at jeg var med på et eller annet TV-program.

– Det var veldig planlagt, men vi kunne ikke si til seerne at jeg var med på «Kompani Lauritzen». Da fikk spekulasjonen bare gå.

Flere lurte blant annet på om hun faktisk skulle delta i et realityprogram. Andre lurte på om det gikk bra med henne.

– De på jobb kunne i alle fall avkrefte at jeg var syk, døende eller hadde fått et sammenbrudd, sier hun og flirer.

Var livredd

Staude har tidligere fulgt med på programmet, med stor iver. Som mange andre TV-seere har hun ved flere anledninger tenkt: « vanskelig kan det ikke være».

Etter oppholdet på Bømoen leir trekker hun alt tilbake.

– Jeg var livredd for fenriken, og livredd for å gjøre noe galt. Jeg følte meg udugelig og mislykket. Det var dritrart.

– Det står sånn respekt av dem som gjør dette, for det er beinhardt.

– Du får ikke noe heiarop eller klapp på skulderen fra befalet. Ingen bryr seg. Det er bare: «Her er du, dette er nummeret ditt, her er utstyret. Bare gjør det du får beskjed om. Ferdig».

Som i andre realityprogram snakkes det til stadighet om den berømte boblen. Den traff Staude i løpet av sekunder.

– I løpet av fem sekunder er du inne i boblen, og gjør alt du kan for å «please» befalet.

Fikk ikke lov til å være morgenfugl

57-åringen trekker frem resten av gjengen som verdifulle støttespillere når det stod på som verst.

På forhånd var hun dog redd for at hun skulle bli upopulær i gjengen.

Som programleder i «God morgen Norge» er hun vant til grytidlige morgener. Reveljen som ljomer over Bømoen leir var barnemat, sammenlignet med hennes indre vekkerklokke.

– Jeg var sannsynligvis den som våknet først. Jeg våknet alltid før reveljen.

– Hjemme kan jeg våkne klokken fem, selv når jeg har fri. Da kan jeg gjøre masse hyggelige ting som jeg liker, men her fikk du faen ikke liv til å stå opp av senga engang! Jeg måtte bare ligge der.

TIDLIG PÅEN: Vår Staude står opp før de fleste, også når hun har fri fra «God morgen Norge». Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
TIDLIG PÅEN: Vår Staude står opp før de fleste, også når hun har fri fra «God morgen Norge». Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Å ligge i feltsengen, uten å kunne starte dagen, ga henne nærmest 120 i puls.

– Du vet at: «Nå smeller det om en halvtime». Når reveljen gikk, visste vi at et eller annet fælt skulle skje. Det var ikke sånn som jeg hadde håpet på, at jeg kunne gå rundt og si: «God morgen! Her er kaffe. Jeg har vasket hele kaserna, alt er bra».

– Nei, for det får du ikke lov til.

INGEN FORDEL: – Dessverre var det ingen fordel å være et A-menneske. Det var egentlig en ulempe, for du får mer våkentid til å ligge der og grue deg, før du skulle i krigen – bokstavelig talt. Foto: Matti Bernitz
INGEN FORDEL: – Dessverre var det ingen fordel å være et A-menneske. Det var egentlig en ulempe, for du får mer våkentid til å ligge der og grue deg, før du skulle i krigen – bokstavelig talt. Foto: Matti Bernitz

– Følte meg litt stusselig

Å bli en bedre versjon av seg selv blir nærmest innprentet i pannebrasken til deltakerne. Selv føler Staude at hun har blitt bedre til å stå i ubehag.

– Det er innmari lett å velge det vekk, for hvorfor skal man egentlig ha det ubehagelig? Hvorfor skal man gjøre noe man er redd for, eller ikke trives med?

– Jeg merket at når du faktisk gjør det du er livredd for – og får det til, så er det helt vilt å føle på den type mestring. Etter jeg kom ut, kan jeg ikke lenger gå rundt å si at jeg ikke kan gjøre det og det fordi jeg er redd. For jeg har erfart at jeg klarer å gjennomføre det jeg har vært livredd for.

ET BRUS: – Jeg kommer ikke til å hoppe ut i iskaldt vann, men det bruset jeg kjente på da jeg gjorde det – det kommer jeg til å ta med meg videre. Foto: Matti Bernitz / TV 2
ET BRUS: – Jeg kommer ikke til å hoppe ut i iskaldt vann, men det bruset jeg kjente på da jeg gjorde det – det kommer jeg til å ta med meg videre. Foto: Matti Bernitz / TV 2

På hjemmebane er Staude vant til å ha en heiagjeng ved sin side, nemlig familien. På Bømoen leir var det lite av jublende ord eller ros å hente noe som ble en nyttig erfaring.

– Man overlever faktisk, selv uten heiarop. Jeg er jo ganske glad i å bli heiet på. Det hadde jeg ikke tenkt så mye over på forhånd, men det savnet jeg der inne. Jeg tenker at jeg kanskje hadde hatt godt av å få høre: «Så god du er. Så tøff du er», men det går bra uten også.

Ifølge 57-åringen er hennes tre barn og samboer spente på å se hvordan hun gjør det i det militære liv. Selv forsøker hun å roe ned kjernen.

– Jeg prøver å si: «Ro dere ned». De synes det er kjemperart at jeg ikke gleder meg. Jeg gleder meg ikke til å se på, for jeg føler at det er litt hardt.

– Det er en del situasjoner der jeg følte meg litt stusselig, hvor jeg ikke var «in my game». 

ØNSKET Å VÆRE BEDRE: – Det var ting jeg følte at jeg burde ha vært bedre på. Du vil jo helst være best. Foto: Matti Bernitz / TV 2
ØNSKET Å VÆRE BEDRE: – Det var ting jeg følte at jeg burde ha vært bedre på. Du vil jo helst være best. Foto: Matti Bernitz / TV 2

I likhet med de fleste, ønsket Staude å prestere best i både utfordringer og de daglige gjøremålene. Etter å ha vært i TV-bransjen i over 30 år er hun innforstått med at det nødvendigvis ikke er like gøy å alltid være best.

– På TV er man best hvis man er en vanlig person, og det er jo det jeg også er. Jeg tror familien min kommer til å si at jeg er modig. De vet at jeg har gruet meg til masse av disse tingene, så de kommer til å heie på meg, kose seg, erte meg, mobbe meg og alt – hele spekteret. De er vanlige folk, de også. Da må jeg bare stå i det, og ta det som kommer.

– Så lenge jeg ikke «suger balle», er helt elendig og lager masse drama, så tror jeg de kommer til å tenke at de kjenner meg igjen.