Kjøpte slankesprøyte på ferie: – Kan ha uønskede effekter
– Det er nok ikke jeg som burde hatt denne sprøyten, innrømmer TV-profilen.
Slankemedisinene Wegovy, Ozempic og Saxenda har blitt omtalt av leger og eksperter som en som en revolusjon innen fedmebehandling.
I Norge har etterspørselen etter Ozempic, som er en viktig medisin for mange med diabetes, skutt i været. I første halvdel av 2023 økte salgte med 69 prosent, ifølge tall fra Apotekerforeningen.
Det er imidlertid ikke bare personer som sliter med fedme og overvekt som har tatt slankemedisinene i bruk.
I en ny episode av podkasten «Helseopplysningen» med Kaveh Rashidi (35) og Anne Rimmen (41) er TV-profil Cristian Brennhovd (24) æresgjest.
I episoden forteller han hvorfor han selv har brukt slankemedisinen for å forbedre utseendet sitt. Brennhovd har tidligere fått kritikk for å fronte bruk av Ozempic.
Inspirasjon fra USA
Metoden har lenge vært populært i USA og Hollywood, og ifølge Brennhovd fikk han øynene opp for slankemedisinen etter at det begynte å gå rykter om at TV-personligheten Kim Kardashian (42) benyttet seg av metoden for å gå ned i vekt.
24-åringen forteller at han hadde en normal fettprosent på 15 prosent før han begynte på medisinen, og en fettprosent på 10 prosent etter behandlingen.
Brennhovd var på ferie i Thailand da han fikk ideen, og til tross for en normal fettprosent, fikk han tak i medisinen for cirka 3000 norske kroner.
– Der får du kjøpt alt uten resept. Så jeg gikk vel innom cirka tolv apotek, før de sa «nå skjønner jeg hva du mener, her er slankesprøyten», sier han i episoden.
Brennhovd forteller at han deretter måtte velge hvor stor dose han skulle ta, noe han selv søkte seg fram til på internett.
– Det fungerte ekstremt bra. Man slutter å «crave» sukker, salt og fet mat. Tanken på pizza gjør deg kvalm og tanken å spise mye mat på en gang faller deg ikke inn lenger.
– Jukser seg litt fram
Ifølge 24-åringen har han kun benyttet seg av slankemetoden da han var i Thailand, og han sier at han ikke bruker den i dag.
Han legger til at slankemedisinen ikke var noe han i utgangspunktet hadde behov for rent helsemessig.
– Jeg var ikke i noe nød og en lege hadde aldri sagt «du trenger dette». Men så er det jo slik som det er i idretten for eksempel, man jukser seg litt fram.
Omstridt medisin: – Øker klasseforskjellene
På spørsmål om Brennhovd tenker over at det finnes mennesker som trenger medisinen mer enn han, svarer han følgende:
– Det er nok ikke jeg som burde hatt en sånn penn. Folk som trenger medisinen burde få det først, også kommer andre etterpå, innrømmer han.
God kveld Norge har spurt 24-åringen om det også i Norge lett å få tak i slankesprøyten.
– Jeg kan si så mye som at det ikke er vanskelig i det hele tatt å få sprøyten skrevet ut på resept.
– Jeg vet om mange som har fått det skrevet ut, som absolutt ikke burde fått det, hevder han.
24-åringen utdyper at han sikter til personer som tar medisinen for å se bra ut, ikke av helsemessige årsaker.
– Det løser ikke problemet
Spesialist i allmennmedisin, Kaveh Rashidi (35), mener slankemedisinene er viktig for mange som av helsemessige årsaker må ned i vekt.
Men Rashidi tror også at medisinen blir brukt som et kosmetisk inngrep, nemlig en mulighet for å endre på utseende sitt.
– Hvis det er lett tilgjengelig, er det selvfølgelig mer fristende å forandre på utseendet sitt, sier han til God kveld Norge og legger til:
– Men vi har jo ikke statistikk på hvor mange som faktisk bruker dette, siden det også er salg fra utlandet og internett.
Selv tror 35-åringen at det er vanskelig for pasienter å lyve seg til å få en blå resept, som dekkes fullstendig eller delvis av folketrygden, fra fastlegen sin.
– Men der står vi jo ganske frie. Noen kan jo gjøre et slapt arbeid for å tilfredsstille ønskene til folk.
– Hva tenker du om trenden?
– Jeg tror ikke problemet er vekta, men mer at folk ønsker å forandre utseendet sitt, sier han.
– Kan ha uønskede effekter
Farmasøyt Lloyd Kangu forteller at det er strenge krav for å skrive ut en blå resept til en pasient. Han mener derimot at det ved bruk av hvit resept, som innebærer at pasienten må dekke alle utgifter selv, hender at noen leger ikke følger den anbefalte bruken av medisinene.
Også Kangu understreker at medisinene kun bør brukes når det er et medisinsk behov for det.
– En svært forenklet forklaring er å sammenlikne dette med å ta Paracet mot hodepine når man ikke har det.
– Influensere bør være bevisst i sitt ansvar når de uttaler seg om ulike produkter til den generelle befolkningen, især sårbare grupper, som barn og unge.
Videre råder han andre til å være oppmerksomme dersom man kjøper slankemedisin utenfor nordiske land.
– Man bør være veldig sikker på at man faktisk får samme kvalitet som man får i Norge, sier han til God kveld Norge.
– Svært uheldig sak
Ifølge Kangu kan ikke farmasøyter nekte utlevering av slankemedisinene på apotekene, selv om de har en mistanke om at personen som ber om å få hente den ut, ikke har behov for behandlingen.
– Vi må anta at de som får det på resept fra fastlegen, får det av god grunn.
Han påpeker at flere pasienter ikke får tak i medisin som kan være svært viktig for flere, ettersom hyllene ofte har vært tomme.
– Det er en svært uheldig sak dersom det er grunnet økt forbruk hos en pasientmasse som ikke trenger det. Mangler på legemidler er et felt som er utfordrende nok fra før, med nok et dystert rekordår i 2022 på antall meldte legemidler som ikke kunne forsynes.
– Det bør være nok til de pasientgruppene som faktisk trenger det, framfor de som ikke når opp til behandlingskravene, sier Kangu.