«Kompani Lauritzen: Tropp 2»:

Kjente på utenforskap: – Følte meg litt usynlig

Det startet på barneskolen. Selv inne på Setnesmoen leir følte Maria Enora Svensen (22) seg tidvis utenfor.

UTENFOR: Selv inne på Setnesmoen leir følte Maria Enora Svensen (22) seg tidvis utenfor. Foto: Sveinung Kyte
UTENFOR: Selv inne på Setnesmoen leir følte Maria Enora Svensen (22) seg tidvis utenfor. Foto: Sveinung Kyte

– Jeg pleier å oppsummere «Tropp 2» med å alltid si at det er det beste og verste jeg har opplevd i mitt liv. Det er noen av de største nedturene – det tyngste jeg har måtte gå gjennom, sånn personlig, – men det har også vært en voldsom mestringsfølelse.

– Det har gått ekstremt opp og ned, sånn som følelsene mine kan gjøre.

Maria Enora Svensen (22) ser tilbake på deltakelsen i «Tropp 2» med blandende følelser.

Helt siden hun var barn har hun kjent på følelsen av å være på utsiden. Det fikk hun også kjenne på, da hun deltok i TV 2-programmet.

 Foto: Sveinung Kyte / TV 2

Fikk bekreftelse

I «Tropp 2» har Svensen vist seg å være en dame som tør å utfordre seg selv. Tunge løft og vanskelige oppgaver har hun tatt på strak arm.

Selv beskriver hun seg som en veldig forsiktig kvinne.

– Jeg har alltid duppet tåa først i det kalde vannet. Jeg har aldri vært den som har hoppet eller stupa. Jeg føler at jeg har fått litt hjelp til å bli litt tøffere, tror jeg. Og så føler jeg at jeg faktisk fikk en god del hjelp med mentale knuter og overtenkning.

Da hun vendte tilbake til hverdagen etter innspilling, bemerket en av venninnene hennes at Svensen hadde endret seg.

– «Maria, nå vet jo ikke jeg hva som har skjedd der inne, men du virker mer stødig nå. Tryggere i deg selv». Da var jeg sånn: «Ah, mener du det?!». Jeg føler virkelig at jeg har fått noe veldig verdifullt.

Å en bekreftelse fra noen som så henne utenfra, uten å vite hva hun hadde gått gjennom, føltes verdifullt.

VERDIFULLT: At noen så en endring i Maria Enora Svensen uten ifra, ga henne en god følelse. Foto: Sveinung Kyte / TV 2
VERDIFULLT: At noen så en endring i Maria Enora Svensen uten ifra, ga henne en god følelse. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

– Jeg tror jeg måtte stoppe opp og kjenne etter. Så kunne jeg tenke: «Du, jeg er enig». Jeg kjente meg veldig takknemlig i det øyeblikket, og måtte bare beundre de minnene jeg hadde fra leiren. Det var veldig verdifullt å få det utenfra.

22-åringen tror de rundt henne ville beskrevet henne som skjør, før hun ble med på «Tropp 2». Ikke fordi hun er mindre av størrelse, men fordi hennes store følelser kan bli overveldende for enkelte.

– Jeg er en veldig følelsesstyrt person, så det kan nok hende at folk har følt de må gå litt på eggeskall – bare fordi reaksjonene mine kan være veldig store.

– Jeg tar lettere til tårene, fordi det er sånn jeg naturlig reagerer. For folk som ikke gråter så mye, eller ikke bruker følelsene like mye, tror jeg det kan være overveldende og fremmed for dem, som: «Oi, nå vet jeg ikke hva jeg gjør», så folk blir litt mer forsiktig av den grunn.

Ble stående utenfor

Svensen tror det brede følelseslivet stammer fra sin mor. Helt fra hun var barn, har moren oppfordret henne til å reflektere og å ha medfølelse for de rundt henne – særlig for dem som har stått på utsiden.

Der har Svensen nemlig ofte vært selv.

 Foto: Sveinung Kyte

Når hun tenker tilbake til tiden da hun følte seg på utsiden, erkjenner hun at det er langt ifra de beste minnene hun har.

– På barneskolen er man veldig sårbar, så jeg tror at jeg prøvde veldig hardt en periode. Når vennene dine fortsatte å springe fra deg, så låser man seg selv litt.

– Jeg tror jeg til slutt gjorde meg selv til et offer på et vis, fordi jeg ikke visste hva mer jeg skulle gjøre. Da ble det å krøke seg litt sammen, og så gjorde man seg selv enda mindre enn det man allerede var.

– Det har ikke vært sånn hele livet, men jeg tror nok barneskolen var tøft på det viset.

STORE FØLELSER: Teaterscenen ble et sted hvor Maria Enora Svensen fikk utløp for følelsene sine. Foto: Thomas Evensen / TV 2
STORE FØLELSER: Teaterscenen ble et sted hvor Maria Enora Svensen fikk utløp for følelsene sine. Foto: Thomas Evensen / TV 2

Den ensomme følelsen fortsatte på ungdomsskolen.

– Jeg har kjent på at i ulike sosiale settinger fra barndommen, har jeg speilet andre folk for å passe inn. Samtidig er jeg veldig opptatt av integritet. Så jeg kjenner veldig fort på det, hvis jeg plutselig begynner å endre meg litt. Det var også noe jeg prøvde å ikke gjøre inne i leiren.

– Vondt å høre

Ensomheten hun kjente på som barn og ungdom, følte hun tidvis også inne på Setnesmoen leir.

– Når jeg har opplevd det så mye før, at jeg føler jeg ikke kommer helt på innsiden, er det veldig lett å relatere til det igjen, som: «Her er det enda en gang jeg ikke passer inn».

– Jeg kan nok også lett sette meg i en offerrolle. Så jeg tror man lett kan sparke litt ben på seg selv.

 Foto: Thomas Evensen / TV 2

– Man føler at man kanskje ikke er interessant nok eller spennende nok, når det er så mange ulike og sterke personer i en slik gruppe.

Svensen forteller om fine samtaler inne i leiren. Men i plenum følte hun at hun forsvant litt.

Det fikk hun også høre.

– Det var en som sa: «Maria, du har vært litt usynlig». Det var vondt å høre, men samtidig så skjønte jeg det. Jeg følte at jeg hadde vært litt usynlig.

 Foto: Thomas Evensen / TV 2

– Koblet til at jeg har mye følelser, og tenker mye, så blir jeg slukt av mine egne tanker og følelser veldig lett. Man trekker seg litt ut av den grunn også.

Gjør seg mindre

For Svensen handler det mye om hva slags sosial setting hun er i. Er hun i en gruppe hvor ingen tar naturlig ansvar eller snakker høyt, har hun ikke problem med å ta det ansvaret.

– Det kommer litt an på sosial setting. Hvis jeg føler meg usikker, så kan jeg bli liten, også i personlighet.

INTROVERT: Maria Enora Svensen beskriver seg som introvert, men tar gjerne plass når hun føler for det. Foto: Thomas Evensen / TV 2
INTROVERT: Maria Enora Svensen beskriver seg som introvert, men tar gjerne plass når hun føler for det. Foto: Thomas Evensen / TV 2

For tross at hun er mindre fysisk, bærer stemmen høyt og kraftfullt.

– Jeg tror jeg naturlig balanserer det litt, eller prøver å lese rommet på et vis. Jeg har ikke noe problem med å snakke høyt, men hvis man allerede har opplevd fra starten av at: «Oi, her naturlig trekker jeg meg bort», så synes jeg det er veldig vanskelig å jobbe seg ut av det.

Da hun på et tidspunkt ble utnevnt som korporal, opplevde hun at hun fikk tre inn i en rolle som var god og betryggende.

– Det tror jeg var litt fordi jeg fikk en rolle hvor jeg var satt til å være utenfor gruppa. Da var det en rolle jeg hadde blitt tildelt, og da følte jeg plutselig: «Okey, nå passer jeg inn, fordi nå har jeg blitt tildelt å skulle være litt utenfor». Så jeg trivdes veldig godt i det.

I tiden etter reality-deltakelsen har Svensen valgt å håndtere tankene stort sett på egen hånd. Tidvis har det vært tungt, men det er også slik hun alltid har gjort det.

GRUBLER: Maria Enora Svensen tenker mye på egen hånd, noe hun også kan trives med. Foto: Sveinung Kyte / TV 2
GRUBLER: Maria Enora Svensen tenker mye på egen hånd, noe hun også kan trives med. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

– Jeg har alltid vært litt sånn – tenkt litt dypere på ting, kjent litt ekstra etter. Jeg har alltid opplevd at å gå i de tankene – ja, det kan være litt tungt – men det er også da jeg lærer mest. Jeg kan godt sitte i dette en liten tiden, men da føler jeg at jeg tar mer eierskap over hele opplevelse også, når jeg lar meg selv kjenne på det.

– Og så er jeg ikke redd for å føle meg litt nedfor. Jeg har alltid vært litt melankolsk av meg. Det skremmer meg ikke, sier hun og smiler.

– Kjæreste jeg har

Svensen er oppvokst kristen. Troen ligger hjertet hennes svært nært. Da hun delte om troen sin med deltakerne, opplevde hun en endret oppførsel overfor henne.

– Jeg tror det var ganske tungt for min del. At noe av det som står meg nærmest skal gjøre at man ikke kan være med hverandre, på et vis.

– Hva betyr troen for deg?

– Det er jo det næreste og kjæreste jeg har. Når alt annet rundt kan storme, så er troen konstant. Jeg finner veldig mye kraft og styrke i den. Jeg vet ikke helt hvor jeg hadde vært, hvis jeg ikke hadde hatt den.

Etter «Tropp 2» fikk hun bruke troen i det hun elsker mest – å formidle. Denne høsten fikk hun tilbringe flere uker i Tyskland, hvor hun gikk på en kreativ misjonsskole.

– Det var en veldig spennende opplevelse. Jeg syntes det var gøy å få kombinere tro og kunst, og å gjøre det ordentlig bra. Det er kanskje noe av det som står høyest i mitt eget liv – troen og kunsten. Det var en veldig verdifull opplevelse.

 Foto: Sveinung Kyte

– Jeg har fått større perspektiver, og tanken min på suksess har utviklet seg veldig på de ukene.

 Foto: Sveinung Kyte

– Det er mer til livet enn jobb og ha prestisje.

– Jeg har stilt meg selv dype spørsmål, og fått litt sunnere perspektiver på mange ting. Nå prøver jeg jo frilanslivet. Det er fortsatt skuespill og dans jeg har lyst til å gå for, men det blir en litt annen tilnærming. Det var veldig godt for sjelen å ta det avbrekket.

En drømmer

I et tettbygd boligstrøk på Ullern i Oslo har Svensen bosatt seg – for øyeblikket. Hun bor nemlig hos sin grandonkel og -tante, mens hun prøver å realisere danse- og skuespillerdrømmen.

BÅRDAR: Maria Enora Svensen ble ferdig med utdannelsen sin ved Bårdar Danseinstitutt rett før sommeren. Foto: Thomas Evensen / TV 2
BÅRDAR: Maria Enora Svensen ble ferdig med utdannelsen sin ved Bårdar Danseinstitutt rett før sommeren. Foto: Thomas Evensen / TV 2

For ei som tidligere kun duppet tåa ut i det kalde vannet, har Svensen tatt steget og stupt uti med hud og hår hva gjelder å ta sjanser.

– Jeg har alltid drømt veldig mye, og har hatt lyst til veldig mye. Sånne ting er jo skummelt, men aller mest spennende. Jeg klarer jo ikke å dy meg, så spennende det er.

– Drømmen en gang er jo å få lov til å spille i film, og virkelig å jobbe dypere med en karakter. Jeg elsker å drive på med skuespill og dans, men det som er lidenskapen og som jeg brenner for er historiefortelling.

IKKE BARE EN JOBB: Maria Enora Svensen drømmer om en jobb hun ikke har lyst til å ta seg fri fra. Foto: Thomas Evensen / TV 2
IKKE BARE EN JOBB: Maria Enora Svensen drømmer om en jobb hun ikke har lyst til å ta seg fri fra. Foto: Thomas Evensen / TV 2

Ofte tenker hun: «Hva er det verste som kan skje? Egentlig?».

– Vi som har de aller beste omstendighetene i verden, hvorfor tør vi ikke litt mer? Hvorfor reiser vi ikke når vi kan? Arbeidslivet, det trygge og det stabile, det vil komme tidsnok, men hvorfor ikke gjøre litt mens du kan og har lyst og har energi? Du har bare dette livet.

«Kompani Lauritzen: Tropp 2» er tilgjengelig på TV 2 Play.