– Jeg har ikke lyst til å bli kjent fordi jeg ikke ser

Thomas Tvedt (31) har imponert stort i årets sesong av «The Voice», og havnet på en andreplass i den populære musikk-konkurransen som hadde finale 26. mai.

Selv om talentet bør tale for seg, innser Tvedt at han trolig også blir husket blant TV-seerne på grunn av funksjonsnedsettelsen sin. Han er den første blinde deltakeren som har deltatt i den norske versjonen av sangkonkurransen.

– Med en gang du ikke ser, tenker folk at du er så utrolig spesiell, bare på grunn av det. Men jeg har ikke lyst til å bli kjent fordi jeg ikke ser. Det er jo forhåpentligvis fordi jeg synger fint, har han tidligere uttalt da han gjestet «God morgen Norge», sammen med søsteren Lotte.

– Kan ikke gjøre det i lengden

Tvedt jobber i dag som frilanser med eget enkeltpersonsforetak, noe som gir en nokså uforutsigbar hverdag.

Han påtar seg spilleoppdrag, sangundervisning og instruksjon i ekkolokalisering. Han har også blitt invitert til diverse sykehus og andre helse- og utdanningsinstitusjoner for å snakke for og med de som jobber med mennesker som ikke ser, om hvordan man kan leve best mulig uten syn.

– Folk synes det er spennende når du ikke ser. Jobben min handler aller mest om musikk, og at jeg ikke kan se. Det er veldig gøy, men ikke noe jeg kan leve av i lengden. Derfor må jeg bli superkjent nå, sier han spøkefullt.

Problemer med å få jobb

For Tvedt er det ikke et problem at han ikke ser, men han blir stadig minnet om at andre kan tenke at det er det.

31-åringen er utdannet musikkterapeut, og sjonglerer ulike jobboppdrag for å få endene til å møtes. Å få seg en fast jobb har vært vanskelig.

– De fleste synes at det er litt spennende når de møter noen som ikke kan se. De blir nysgjerrig og lurer på ting.

– Men idet du søker jobb, synes mange det er problematisk og de vegrer seg for å ansette en som ikke kan se.

For Tvedt oppleves det som de ikke alltid er interessert i å finne måter som kunne fått jobben til å funke.

– Noen ganger ville jeg jo trengt mer tilrettelegging. Det er som regel snakk om ganske lite som skal til for at en jobbhverdag skal fungere, og i de fleste tilfeller bare en liten endring i tankesettet til arbeidsgiver – og det er det ikke alle som tar seg tid til, mener han.

– Kjempetrist

Hele livet har 31-åringen måttet tenke problemløsning. Derfor synes han det er trist når potensielle arbeidsgivere ikke er villig til å tilrettelegge for ham, eller andre med funksjonsforskjeller.

– Det er kjempetrist. Nå har jeg på et eller annet merkelig vis fått det til å gå rundt, selv om jeg ikke har en vanlig fast jobb. Der er jeg kjempeheldig, sammenlignet med mange andre, sier han til TV 2.

– Jeg har hele livet tenkt problemløsning fordi ting av og til har vært upraktiske. Jeg er vant til å finne løsninger på ting. Jeg er vant til å komme opp med nye måter å gjøre noe på, og tror faktisk det er en fordel jeg har sammenlignet med mange andre.

Som jobbsøker skulle han ønske at han kunne bli vurdert som «alle andre» når han søker jobb, nemlig på bakgrunn av kvalifikasjonene sine.

Selv om han ikke har syn, merker han raskt hvor interessert, eller lite interessert, den potensielle arbeidsgiveren er under jobbintervju.

Annonsørinnhold

Utsolgt på rekordtid i fjor: Sikre deg årets frekkeste julekalender nå

– Jeg sitter dessverre ofte igjen med følelsen av at de på forhånd har bestemt seg for at de ikke vil ansette meg. I de situasjonene er jeg usikker på om arbeidsgiver har brukt et minutt til å tenke over om det faktisk er mulig å gjøre den aktuelle jobben som blind, og om de har tenkt å spørre meg om det.

Usikre på muligheter

Leder for NAV hjelpemidler og tilrettelegging, Liv Welde Johansen, erkjenner at det kan være utfordrende å få innpass i arbeidslivet, dersom man har en funksjonsnedsettelse.

– Vi tenker det er viktig at så mange som mulig får mulighet til å kunne jobbe helt eller delvis. NAV jobber aktivt, i samarbeid med arbeidsgivere, for at flest mulig med ulike utfordringer skal kunne delta i arbeids- og samfunnsliv, sier hun.

Hun peker blant annet på at arbeidsgivere kan være usikre på hvilke muligheter som finnes for tilrettelegging, og hvilke hensyn man må ta.

– NAV har virkemidler og kan tilby oppfølging av både den enkelte og arbeidsgiveren på arbeidsplassen.

Basert på erfaringer fra NAV, mener Welde Johansen at inkluderingsviljen blant arbeidsgivere er stor. For å lykkes understreker hun hvor viktig det er at arbeidsgivere er trygge på at de får den støtten de har behov for, fra NAV.

– Vi har mange gode eksempler på at godt samarbeid med arbeidsgivere har bidratt til jobb for enkeltmennesker. Vi samarbeider også med arbeidsgiverorganisasjoner, virksomheter og bransjeforeninger for å få til det, forklarer hun.

Retter kritikk

Rogalendingen har sett seg lei av å høre hvor langt samfunnet har kommet hva gjelder inkludering.

– Vi har kommet langt i Norge med inkluderingsarbeid, men ikke så langt som vi liker å tro.

Det er tre år siden han begynte å søke jobber, og han har enda ikke fått noe fast.

– Jeg har ikke blitt ansatt i noen store stillinger. De har bare pent og rolig sagt nei fordi de har fått noen som er mer kvalifisert. Noen ganger er det sant. Noen ganger tror jeg de bare lot være å ta tak i meg, fordi de måtte tenke utenfor boksen.

Barndommen var lite preget av holdningene Thomas beskriver, men han forteller at jo eldre han ble, desto mer har han opplevd å få nei.

– Jeg har sett mer og mer den siden av det. Det er kjempetrist.

For å komme seg gjennom hverdagen tenker Thomas ofte at den største utfordringen ofte er menneskers uvitenhet om blindhet.

– Hva er problemet? Konklusjonen er at det ofte er samfunnets fordommer og uvitenhet om hva det egentlig innebærer å leve uten syn. Jeg trøster meg med det, men samtidig er det jo egentlig en stor utfordring, ikke en god ting.

Enkle grep

De enkle grepene trenger ikke være omfattende, ifølge leder for NAV hjelpemidler og tilrettelegging, Liv Welde Johansen. I tillegg til bistand fra NAV, i form av råd, veiledning og hjelpemidler til utlån, peker hun på flere ordninger som enkelt kan tilrettelegges.

– Økonomiske virkemidler kan være lønnstilskudd, eller mentorordningen, der en medarbeider frikjøpes til å gi praktisk hjelp, veiledning og opplæring når det er nødvendig. Når man starter i ny jobb kan det være behov for det, forteller Welde Johansen til TV 2.

– Den synshemmede eller blinde kan også motta varig praktisk bistand som lese- og sekretærhjelp eller funksjonsassistanse. En lese- og sekretærhjelp kan bistå med å lese skriftlig materiale eller nødvendig skrivearbeid. Funksjonsassistenter gir praktisk assistanse på arbeidsplassen og kan være ledsager ved arbeidsreiser, sier hun.

Søsknene Lotte og Thomas legger til at NAV dessuten har satt tildeling av funksjonsassistanse på vent ut året, fordi rammebevilgningen er brukt opp. Dette kommer frem på NAVs egen nettside.

– Det betyr i praksis at ingen som ikke er i ordningen allerede vil få tilskudd til en assistent som kan bistå med praktiske gjøremål i arbeidshverdagen, som er det blinde og svaksynte oftest eventuelt har behov for.

Det synes søskenparet er veldig trist.

Thomas avslutter intervjuet med å poengtere at det er mange andre, i likhet med ham, som sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet.

– Det gjelder mennesker både med og uten funksjonsnedsettelser. For meg er ikke det mest sårende at jeg ikke får jobb, men at jeg blir undervurdert som arbeidssøker fordi jeg er blind.

31-åringen velger likevel å se lyst på fremtiden, og håper det kun er et tidsspørsmål før han drar på et intervju hvor vedkommende velger å gi ham en sjanse.

Hyller storebroren for måten han har håndtert situasjonen

Lillesøsteren Lotte Tvedt (29), som også er blind, jobber i dag som advokat hos Regjeringsadvokaten i Oslo. Hun danket ut rundt 100 andre jobbsøkere da hun ble ansatt i 2018.

Hun forteller til TV 2 at hun har opplevd å ikke få jobber, med direkte henvisning til at hun er blind.

– I tillegg har jeg også vært i situasjoner der jeg er usikker på om avslaget skyldtes det, eller om jeg rett og slett ikke var den beste kandidaten.

Lotte synes det er trist at storebroren hittil ikke har opplevd det samme, nemlig å få fast jobb.

– Det synes jeg er forferdelig trist, ikke minst for de personene som derved ikke har fått gleden av å ha Thomas som musikkterapeut.

I likhet med broren tror hun at det først og fremst skyldes uvitenhet og usikkerhet rundt hva det innebærer å ha en ansatt med synshemning, og ikke minst hva det ikke innebærer.

– Mange tenker for eksempel at synshemmede ikke er i stand til å lese og skrive, håndtere digitale verktøy eller å ha ansvar for andre mennesker, og dersom dét er utgangspunktet, er det ikke rart om arbeidsgivere vegrer seg for å ansette en som er blind, sier hun engasjert.

Hun påpeker at blinde er fullt i stand til å gjøre alle disse tingene og mer til.

– Men dessverre er det ikke alltid at vi får anledning til å forklare potensielle arbeidsgivere det. Det er viktig for meg å si at jeg også er så heldig at jeg har møtt mange flotte arbeidsgivere som har stilt med åpne og nysgjerrige sinn, og som har vært villige til å utforske mitt potensial sammen med meg.

Lotte hyller likevel storebroren Thomas for måten han har håndtert den langvarige prosessen med stadig nye håp og nye avslag.

– Det imponerer meg stort! Thomas er en svært ressurssterk person, som har klart å skape andre muligheter for seg selv som frilanser. Det er veldig flott, men dessverre ikke noe det er like lett å leve av som en fast heltidsjobb.

Hun legger til:

– Det er jo også en tilværelse der han på langt nær får brukt den utdannelsen både han og samfunnet har brukt ressurser og tid på at han skulle få.

Men nå som han har markert seg i «The Voice»-konkurransen, er det forhåpentligvis mange potensielle arbeidsgivere som har bemerket seg 31-åringens teft og musikalske talent.