– Ikke ofte jeg blir såpass engasjert
Didrik Solli-Tangen (35) er ikke sky hva gjelder følelser. At barna får se pappa gråte, mener han er viktig.
Aspirantene får stadig testet fysikk og mentalitet. I onsdagens episode av «Kompani Lauritzen» skal samarbeid og strategiske evner settes på prøve.
I øvelse «Oberstens flyttelass» skal kjendisene lagvis frakte med seg oberst Dag Otto Lauritzens (66) gjenstander til hans nye bolig.
På en to kilometer lang vei ligger tingene hans strødd. Hver gjenstand gir et bestemt antall minutter i fratrekk fra sluttiden, basert på hvor tunge og vanskelige de er å frakte. Hva deltakerne velger å ta med seg, er opp til dem.
Underveis går det hett for seg på det røde laget, når artist Didrik Solli-Tangen (35) får kjenne på både smerte og frustrasjon.
Blitt mindre redd
– Det koker greit her, innleder Solli-Tangen lattermildt når han møter TV 2.
Han fastslår at han har blitt, i Lauritzens ånd, en bedre versjon av seg selv. Men kompani-tiden var også tøff.
– Jeg er ganske sliten, ganske ofte. Jeg har nok blitt mindre redd for å være sliten, og møtt på det som jeg er redd for, blant annet kaldt vann, forteller han.
Etter forrige lørdags dimmekamp, hvor tre rekrutter måtte forlate kompaniet, har deltakerne steget i gradene til å bli vordende aspiranter. Solli-Tangen tror gruppa høstet gode erfaringer fra den beintøffe rekruttperioden.
– Man kjenner på frustrasjon, utmattelse og å være sliten. Men også et veldig stort samvær, og å få den tilhørigheten. Man deler frustrasjoner, er slitne sammen, men også at vi «backer» hverandre. Jeg tror veldig mange ting man gjør der inne er fint å ha med seg videre.
– Fryktelig frustrerende
Frustrasjonen fikk han kjenne ekstra på da deltakerne skulle frakte flyttelasset til obersten. Sammen med Grunde Myhrer (27) bar duoen en svær sofa på skuldrene i to kilometer. De andre lagkameratene bar alt fra strykebrett og bilhjul, til sykkel, lamper og pilatesball.
Underveis ble det raskt tydelig at laget ikke var like samkjørte på når de skulle ta pauser, eller hvilket tempo de skulle holde.
– Det er jo fryktelig frustrerende når ikke alle snakker samme språk. Hvor mye skal jeg tåle, for at gruppa skal klare noe sammen?
– Når man går med en sofa på hodet, en konstant smerte for lagets beste, og man føler ikke at alle er med på samme smertetoleranse og tenker: «Ok, her må vi bare holde ut i 500 meter til», så blir hvert fall jeg veldig frustrert.
Når det på toppen av det hele var en konkurranse, legger ikke artisten skjul på at han ble engasjert. Det er sjelden kost.
– Kanskje man sier litt ekstra ting og skriker ekstra mye. Det er ikke ofte jeg blir såpass engasjert av konkurranser, men så er det ikke så ofte jeg har en sofa på hodet heller, sier han med et glimt i øyet.
Vil vise barna
De fleste kjendisene som har deltatt i «Kompani Lauritzen» legger ikke skjul på at overgangen er stor fra deres vante liv. Fra tidlig morgen til sen kveld blir de fotfulgt av kameraene.
Å vise følelser døgnet rundt var derimot ikke vanskelig for Solli-Tangen. Tidligere i sesongen tok han blant annet til tårene, etter å ha fått sin første normvurdering. Der fikk han ros av befalet.
– Følelser er følelser, og de kommer når de kommer. Der er jeg ikke så veldig privat av meg egentlig, forteller han.
– Det merket jeg i «Kompani», når vi var ute og gjorde ting – uansett hvor sliten og utmattet man blir, så vil følelsene bli litt utenpå kroppen. Det tenker jeg er helt naturlig.
Det er noe han gjerne vil vise barna sine.
– Å vise ungene at pappa kan bli sliten, pappa kan også gråte og bli frustrert, og at vi alle bare er mennesker. Jeg er ikke stolt av det, men jeg tenker det er viktig å vise. Alle har følelser, og at vi må tørre å stå i det.
Se «Kompani Lauritzen» på TV 2 Direkte onsdager og lørdager, og når du vil på TV 2 Play.