Slutter i TV 2:

– Hadde jeg valgt igjen, hadde jeg ikke valgt dette livet

Fredrik Græsvik forteller hva han angrer på etter over 30 år i TV 2. Nå er han sistemann i en lang rekke av profiler som forlater kanalen.

ET KAPITTEL LUKKES: Fredrik Græsvik skal ikke lenger jobbe i TV 2. Foto: Frode Sunde / TV 2
ET KAPITTEL LUKKES: Fredrik Græsvik skal ikke lenger jobbe i TV 2. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Jeg er redd. Jeg syns dette er skummelt, sier Fredrik Græsvik (56) til TV 2, før han ser ned i kaffekoppen og tar en tenkepause.

– Jeg syns det er fryktelig skummelt, faktisk.

Det sier den kjente utenriksreporteren i en intervjusetting på Østbanehallen i Oslo.

Han innrømmer så at han, i likhet med flere andre profilerte kolleger, har tatt sluttpakke i TV 2. Nå skal han prøve å stå på egne bein fremover.

– De andre som har tatt sluttpakke har jo sagt at det har vært som et kjærlighetsforhold er over. At de får en sorg. For meg har det vært et over 30 år langt forhold som tar slutt. Vi flytter i alle fall fra hverandre, TV 2 og jeg.

Dette skal han gjøre nå

Græsvik har siste arbeidsdag i TV 2 på nyttårsaften, 31. desember. Helt siden det ble offentliggjort at kanalen skulle nedbemanne, har mange tatt kontakt med ham for å få ham til sitt lag.

Et managementbyrå har allerede signert ham – allerede før nyheten om hans avskjed med allmennkringkasteren var ute.

– Jeg har lyst til å prøve noe annet. Jeg har mange prosjekter på gang allerede. Jeg skriver en bok og jeg har et podkastprosjekt. Jeg er i full jobb i det øyeblikket jeg går ut døra. Nå er jeg også friere til å holde foredrag for bedrifter og lignende. Det har allerede vært ganske mange som har tatt kontakt og booket meg til dette.

Selv om han visste at han neppe ville gå arbeidsledig lenge, eller være overveldet av fritid etter at kontrakten gikk ut, var ikke valget om å slutte lett å ta.

GERILJA: Græsvik, her sammen med den palestinske geriljagruppa Al Aksa-brigaden i Gaza i 2002. Foto: Aage Aune / TV 2
GERILJA: Græsvik, her sammen med den palestinske geriljagruppa Al Aksa-brigaden i Gaza i 2002. Foto: Aage Aune / TV 2
SHEIK: Hamasgrunnlegger Sheik Ahmed Yassin. Her med Græsvik i Gaza i 2004. Foto: Aage Aune / TV 2
SHEIK: Hamasgrunnlegger Sheik Ahmed Yassin. Her med Græsvik i Gaza i 2004. Foto: Aage Aune / TV 2
MOSUL: Græsvik fulgte irakiske spesialstyrker i kampene mot IS. Bildet er tatt like etter at han kom under angrep av IS i en direktesending. Foto: Privat.
MOSUL: Græsvik fulgte irakiske spesialstyrker i kampene mot IS. Bildet er tatt like etter at han kom under angrep av IS i en direktesending. Foto: Privat.
LEDEREN: Her er Græsvik med Hamas' leder, og daværende palestinsk statsminister, Ismail Haniyeh i Gaza i 2006. Foto: Privat.
LEDEREN: Her er Græsvik med Hamas' leder, og daværende palestinsk statsminister, Ismail Haniyeh i Gaza i 2006. Foto: Privat.
NOBEL: I 2007 møtte Græsvik Wangari Matay og Desmond Tutu i Nairobi under urolighetene i Kenya etter valget i 2007. Tutu og Matay har vunnet Nobels fredspris. Foto: Arild Kai Erland / TV 2
NOBEL: I 2007 møtte Græsvik Wangari Matay og Desmond Tutu i Nairobi under urolighetene i Kenya etter valget i 2007. Tutu og Matay har vunnet Nobels fredspris. Foto: Arild Kai Erland / TV 2
SOLDATER: Fotograf Aage Aune og Græsvik med afghanske soldater i Afghanistan i 2010. Foto: Privat.
SOLDATER: Fotograf Aage Aune og Græsvik med afghanske soldater i Afghanistan i 2010. Foto: Privat.
KJENT GJEST: Statsminister Jonas Gahr Støre var gjest i TV 2-podkasten «Fredrik og Kadafi». Podkasten er nå lagt ned. Foto: Michael Skorbakk /Bauer media
KJENT GJEST: Statsminister Jonas Gahr Støre var gjest i TV 2-podkasten «Fredrik og Kadafi». Podkasten er nå lagt ned. Foto: Michael Skorbakk /Bauer media

– Jeg føler meg takknemlig, for jeg har hatt verdens beste jobb i 30 år. Jeg har nærmest kunne peke på et kart og si: «Dit vil jeg reise». På et tidspunkt var jeg også utenrikssjef, og kunne sende meg selv de stedene jeg mente TV 2 burde være, ler Græsvik.

– Nå føler jeg likevel at jeg det ikke er så mange arbeidsoppgaver igjen på huset som kan toppe det jeg har vært med på. Jeg har nok vært del av en slags gullalder i journalistikken. Det er på tide med noe nytt, og jeg har vært i dialog med sjefene om å slutte i to år. Det var et godt tidspunkt å realisere dette på nå, siden jeg får litt hjelp av bedriften med sluttpakker og lignende.

Dårlig samvittighet overfor familien

Selv om 56-åringen beskriver det som verdens beste jobb, har det kostet å være blant Norges mest kjente korrespondenter i en årrekke.

– Da jeg var korrespondent, så kom alt annet enn jobb i andre rekke. Jeg har hatt nesten 3000 reisedøgn, det meste i krigssoner, gjennom 30 år. Jeg har måtte «slippe» familien og løpt på rykk.

– Angrer du på de prioriteringene?

– Jeg skulle gjerne ha levd et annet liv. Hadde jeg fått sjansen om igjen, så skulle jeg gjort ting annerledes. Hadde jeg valgt igjen, hadde jeg ikke valgt dette livet.

LANG KARRIERE: Her er Græsvik på et av sine første krigsoppdrag for TV 2, i Rwanda sommeren 1994. Foto: Eirik Amundsen / TV 2
LANG KARRIERE: Her er Græsvik på et av sine første krigsoppdrag for TV 2, i Rwanda sommeren 1994. Foto: Eirik Amundsen / TV 2

– Jeg har et veldig godt forhold til datteren min nå. Men det er klart at hun i flere år hadde en fyr i hus, som byttet kanal fra barne-TV til CNN hver gang det skjedde noe i verden. Så satt bare samboeren og ventet på at jobben skulle ringe meg og sende meg dit, for da kunne i alle fall de to leve som normalt igjen. De kunne leve et liv som ikke var dominert av at pappa sitter og ser på døde mennesker på TV-en.

– Jeg har dårlig samvittighet. Jeg skulle vært mye mer sammen med datteren min da hun var yngre. Hun er heldigvis stolt av meg, og vi er kjempevenner i dag.

Mangefasettert mann

Han tror at den moderne journalistrollen passer bedre overens med et familieliv, enn slik han opplevde arbeidshverdagen på 90-tallet. Takket han nei til et oppdrag, fryktet han at han ville bli nedprioritert neste gang. Derfor ble han kjent som mannen som alltid sa ja.

– Tror du folk har et feil inntrykk av hvordan du er, basert på antakelser om hvordan en korrespondent skal være?

– At vi drikker whisky i et mørkt rom, tenker du? Ja, for mange av landene vi har vært i har ganske streng alkohollovgivning, humrer Græsvik, og fortsetter:

– Men litt sannhet er det nok i myten. Jeg har levd litt av det livet, der vi var journalister fra alle kanter av verden som satt i en bar og delte på en telefaks om de siste nyhetene i en krigssone.

– Det er jo sprøtt å tenke på, men jeg var journalist før internettet kom. Da jeg skulle på utenriksoppdrag, så måtte jeg lese meg opp på alt før jeg reiste. Historien til landet, politikken til landet. Jeg måtte lese meg opp på masse jeg aldri kom til å få bruk for, men som har gitt meg en dyp forståelse for utenrikspolitikk i forskjellige land. Nå om dagen kan man jo bare gå inn på Google og finne ut alt man vil om et land på vei i bilen.

Græsvik håper uansett at nordmenn har skjønt at han er mer enn den alvorstyngede skikkelsen som skildrer verdensfredens fiender i TV-ruta.

For å nevne noe, har han vært en lettbeint programleder i «God sommer Norge», han har vært med i underholdningsprogrammer som «Stjernene på slottet» og vist quizferdighetene sine i «Alle mot alle».

– Hvis folk ikke visste at jeg ikke bare er seriøs hele tiden, selv om jeg har vært heldig og fått vist flere sider av meg på TV, så er det vel på tide at de får se flere sider av meg nå? Det blir flere TV-prosjekter fremover, men jeg kan ikke si hva det handler om.

Ville drepe nordmenn – satt opp intervjuavtale

Det er også stunder fra hans lange karriere som han angrer på. Han blir bedt om å reflektere over den lange karrieren, og oppsummerer med at han har tatt unødvendige risikoer og av og til vært for korttenkt.

Han trekker særlig frem et eksempel på en situasjon han aldri burde vært i.

– Det var en episode i 2006, etter Mohammed-karikaturene. Da reiste jeg rundt og fulgte bråket i Midtøsten. Det var en gruppe på Gaza-stripen som sa de skulle drepe nordmenn og dansker. Så fikk jeg kontakt, via en mellommann, med gruppen. Jeg var på basen min i Jerusalem, og de sa de gjerne ville treffe meg.

– Jeg gjorde en avtale, og dagen etter dro jeg til et sted sør på Gazastripen som heter Rafah. Mens jeg er i taxien på vei til møte dem, så ringer telefonen. De er en kollega som jobbet i nyhetsbyrået AP, som sa: «Fredrik, are you on your way to Rafah? Get the fucking hell out of there!».

GAZA: Græsvik på jobb på Gazastripen under krigen i 2014. Han har dekket dette området i mange år. Foto: Privat
GAZA: Græsvik på jobb på Gazastripen under krigen i 2014. Han har dekket dette området i mange år. Foto: Privat

Journalistkollegaen hadde da fått beskjed om å møte opp ved rundkjøringen i Rafah – samme sted hvor gruppen hadde avtalt å møte Græsvik – hvor journalistene skulle få filme «en spektakulær hendelse» som gruppen skulle iverksette.

– Skulle de orkestrere henrettelsen din, tror du?

– Enten det, eller så skulle de kidnappe meg. Jeg har ikke peiling. Etterpå så tenkte jeg: «Er det mulig å være så dum? De sa de skulle drepe nordmenn, så kommer jeg, en norsk mann, og skal møte dem?».

Fikk en sterk reaksjon

Da han startet podkasten «Med egne øyne», bestemte han seg for å gå systematisk gjennom alle historiene han har fra krigsrammede områder.

Da han lagde manus til episodene, forsto han at han egentlig aldri hadde prosessert traumene han hadde gått gjennom.

NYE PROSJEKTER: Det blir mye fokus på bøker og podkaster fremover for Græsvik. Foto: Frode Sunde / TV 2
NYE PROSJEKTER: Det blir mye fokus på bøker og podkaster fremover for Græsvik. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Da jeg gikk gjennom notater fra den tiden, kom jeg på at det var mange forferdelig hendelser jeg bare hadde glemt. Et eksempel er at jeg hadde glemt at jeg i 1996 fikk et jagerfly etter meg. Jeg var i Sør-Libanon, et sted hvor israelerne hadde sagt de skulle bombe alle som kjørte forbi.

– Vi kjørte nå der, fordi vi måtte til Beirut for å sende over det vi hadde filmet. Husk at dette var før internett var overalt. Da kom det et jagerfly og skjøt en rakett mot oss. Sjåføren tråkket på gassen og klarte å svinge unna, men den traff oss nesten. Det hadde jeg glemt. Det har bare skjedd meg én gang i livet, at jeg var så nære å bli truffet av en militær rakett, men det har lagt seg i en minnebank som føles helt blank i dag. Hvem glemmer sånn?

Græsvik forteller at han aldri har fått diagnosen PTSD. Han poengterer dog at dette trolig har en sammenheng med at han aldri har bedt om å bli utredet for det.

I TENKEBOKSEN: Fredrik Græsvik har brukt lang tid på valget om å forlate kanalen. Foto: Frode Sunde / TV 2
I TENKEBOKSEN: Fredrik Græsvik har brukt lang tid på valget om å forlate kanalen. Foto: Frode Sunde / TV 2

Når han snakker om flere av jobbsituasjonene han har vært i, ser du at han får et alvorlig drag over ansiktet.

– Jeg kjenner på noen vonde følelser når jeg snakker om disse hendelsene, ja. Jeg kjenner det i kroppen, sier han, og trommer forsiktig med fingrene på venstresiden av brystkassen.

Ensomhet

Græsvik har sett ting de fleste av oss ikke kan forestille. Han har vært 700 meter fra et bombemål, han har dratt lik ut av ruiner og han har møtt flere terrorister.

Da han hadde mest behov for psykologhjelp, var det likevel ikke krigstraumer som var hans største problem. Det var ensomhet.

USA: Fra 2017 til våren 2022 var Græsvik TV 2s USA-korrespondent med base i Washington DC. Foto: Peder Jessen / TV 2
USA: Fra 2017 til våren 2022 var Græsvik TV 2s USA-korrespondent med base i Washington DC. Foto: Peder Jessen / TV 2

– Da jeg virkelig trengte psykologhjelp, var mens jeg var i USA under pandemien. Jeg hadde kjæreste i Norge, og var i et helt ferskt forhold. Brått så stenger grensen. På forhånd hadde vi laget en plan om hvordan vi skulle treffes én gang i måneden. Men det ble jo til at hun ikke kunne komme til USA, og at jeg ikke kunne komme til Norge på grunn av karantener. Jeg reiste hjem en gang i halvåret.

– Det var ensomhet. Jeg bodde alene. Jeg hadde jo ikke noe spesielt nettverk i USA. Jeg var masse på reise, og da jeg var tilbake i Washington så kunne man jo ikke møte folk. Restauranter og barer var steng. Alle hadde munnbind og holdt avstand. Resepsjonister forsvant, og alt skjedde via apper. Jeg fikk ikke engang sitte ved siden av noen på fly.

– Dere er ikke sammen nå, du og hun du var i et fersk forhold med i da du var i USA?

– Nei, det er vi ikke.