Thomas (26) fikk beskjed om at han var alvorlig syk

I to år hadde skuespiller Thomas Wesley Brasel alvorlig nyresvikt. Men han trosset sykdommen for å stå på scenen, som Sky, kjæresten til Sophie – spilt av Ulrikke Brandstorp, i musikalen «Mamma Mia!».

Men i fjor tok sykdommen en drastisk vending og noe måtte gjøres, og det måtte gjøres fort. Mammaen hans, Mette Brasel, var klar. Det hadde hun vært i godt over 20 år.

For fire måneder siden gikk mor og sønn sammen til operasjonsbordet for transplantasjon. Og nå er han allerede tilbake på scenen.

Syk siden han var liten gutt

Da Thomas var halvannet år gammel, fant de ut at han var syk. Moren hans forteller at de hadde vært mye hos legen med diverse infeksjoner.

– Thomas hadde vært mye syk med diverse infeksjoner, det var gjerne en ørebetennelse eller en halsbetennelse. Men jeg så etter hvert at det måtte være noe mer. Vi gikk til lege og fikk en grundigere utredning, og det viste seg at han hadde urinveisinfeksjon – noe som er ganske uvanlig for små gutter, forteller Mette Brasel til God morgen Norge.

Legene fant ut at han bare hadde én nyre.

– Da gikk de videre med ultralyd, og på den første ultralyden fant de ingen nyrer. Det var jo litt sånn skremmende. Men de fant en nyre nede i bekkenet og ved videre undersøkelser så fant de ut han hadde noe som gjør at urinen går tilbake til nyren. Så de ville operere for å få has på den refluksen, forteller hun.

Refluks i urinveiene er tilbakestrømming av urin til urinlederen eller nyrebekkenet, ifølge NHI.

Thomas Brasel er yngstemann i en søskenflokk på tre.

– Jeg hadde to barn fra før, og man blir vant til bekymringer og glede og alt som er. Det er klart jeg var bekymret, men vi ble godt ivaretatt av leger og dette kommer til å gå bra.

For Thomas ble det operasjon et år etter at de fant det ut i barndommen.

– Og etter det så var det litt sånn: «Det går fint an å leve med én nyre», vi måtte bare komme til undersøkelser, forteller moren.

Men allerede da begynte hun å tenke på at hun, en gang i framtiden, kanskje måtte donere en nyre til sønnen sin.

Thomas merket ikke så mye til sykdommen selv da han var barn. Da han ble tenåring forteller han at det preget han mer – selv om han også da levde som normalt.

– Det ble mer påtagende da jeg var i tenårene, rundt 14-årsalderen, for da begynte de å merke at jeg hadde litt høyere blodtrykk. Og at jeg hadde stigende kreatinin-verdi, som da er en god indikator på forverret nyrefunksjon og nyresvikt, forteller han og fortsetter:

– Etter hvert ble det verre og verre, men tenåringslivet var så å si normalt. Jeg måtte bare gå på blodtrykksmedisiner. Det er klart at jeg var litt oftere hos legen og på sykehus enn andre.

Ifølge Helsenorge reduseres nyrenes evne til å filtrere avfallstoffer og overflødig væske fra blodet ved kronisk nyresykdom.

– En trøtthet man ikke kan sove bort

Han begynte etter hvert på videregående og holdt sykdommen i sjakk ved hjelp av medisiner. Etter russetiden snudde det.

– Etter russetiden så har man kanskje et litt dårligere kosthold, i en liten periode. Jeg fikk et anfall av urinsyregikt, eller podagra som det heter, og for min del da en inflammasjon i ankelen. Så det gjorde det nesten helt umulig å gå på den foten. Det var første gang jeg merket en fysisk smerte, et fysisk symptom, av selve sykdommen.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Men Thomas Brasel fullførte videregående og tok musikalutdanning i Gøteborg.

Han fikk etter hvert store roller i forestillinger som «Matilda» og nå stormusikalen «Mamma Mia!». Han danset og sang kveld etter kveld, til tross for at han etter hvert fikk påvist alvorlig nyresvikt. I fjor sa det stopp.

Da hadde han under ti prosent nyrefunksjon igjen og måtte utredes for transplantasjon.

– Da er man ganske konstant sliten og trøtt. Det er liksom en sånn trøtthet man ikke kan sove bort, sier han og utdyper:

– Man kan ikke spise seg opp til mer energi. Det er en konstant trøtthet som ikke vil forsvinne. Man lærer seg å leve med det, men når jeg nå ser tilbake på det så skjønner jeg ikke at jeg klarte å jobbe og leve som jeg gjorde, innrømmer han.

Redningen ble mamma

Det sa altså stopp. Både moren og de to søstrene til Thomas ble kontaktet for å se om de kunne være en match og nyredonor.

– Hvordan var den ventetiden for deg som mor?

– Det var en thriller det siste året. Det startet i mars, først skal man se om man er en match. Når man får den nyheten, så er det fantastisk at både jeg og søstrene var match, sier moren.

De var gjennom en omfattende utredning.

– De skal være veldig sikre på at du er helt frisk for at du skal kunne gi bort en nyre.

Mammaen blir den som skal gi bort en nyre til sønnen sin.

– Det var veldig fint. Jeg var veldig takknemlig for at det var mulig å gi en nyre. Jeg var glad for at det var meg.

De to, mor og sønn, tilbragte mye tid sammen før operasjonen.

– Det var veldig fint. Jeg følte at det var en mening med det, at vi skulle bli enda bedre kjent. Som tredjemann så er du liksom bare med på lasset, sier hun mens hun ler og legger til:

– Thomas sa det: «Jeg tror aldri meg og deg, mamma, har vært så mye sammen, alene».

For fire måneder siden, i midten av januar, ble de trillet inn til operasjon begge to.

– Det var spesielt og det var en lettelse da vi ble trillet inn til operasjonsbordene sammen.

Moren forteller at hun aldri har vært i tvil.

– Det har vært en påkjenning, både fysisk og psykisk. Men nå begynner verdiene å normalisere seg. Og jeg føler at det bare går bedre og bedre.

Hun forteller videre at de fikk god informasjon om hva de skulle gå gjennom, også om hvordan tida etter en slik operasjon ville være.

– Du kommer til å føle deg litt deppa etter omtrent en uke, var beskjeden, sier hun:

– Og det skjedde, nesten omtrent, på dagen. Og jeg ville også oppleve litt trøtthet, men det er jo helt normalt, for du har jo bare 50 prosent funksjon.

For Thomas betydde dette en ny start.

– Det er som en ny start på livet. Man har fått en ny sjanse og jeg vil ikke sløse den bort. Jeg vil oppleve så mye som mulig.

Takknemlig

Han har fått beskjed om at på et tidspunkt senere i livet så må også kanskje denne nyren byttes.

– Mest sannsynlig ja, hvis jeg vil leve et langt liv, sier han.

– Da er du heldig, som har to søstre, som begge rekker opp hånda. Hvordan føles det?

– Jeg er utrolig heldig. Jeg er fylt med takknemlighet. Det er definitivt noe jeg ikke tar for gitt. Det er jo visse familier der det kanskje ikke er tilfellet, og der man ikke er match med alle.

– Og vi har jo aldri vært i tvil, noen av oss, sier mammaen.

I midten av april var han allerede tilbake på scenen, i musikalen «Mamma Mia!». Det var bare tre måneder etter transplantasjonen.

– Det var helt fantastisk. Det var en utrolig opplevelse å få være tilbake. På slutten av forestillingen er det et ti-minutters finalenummer, og det pleier å være slitsomt. I går kjente jeg at jeg hadde overskudd, og det har jeg ikke kjent på veldig lenge, sier han.