Maria Mena «mistet» seg selv i søken – så innså hun hvorfor

For en som alltid har trodd på kjærligheten, og skrevet mye musikk som beskriver et komplisert kjærlighetsliv – så ble møtet med sunn og ukomplisert kjærlighet overveldende.

– Jeg har vel skrevet om det meste og tatt med folk på den reisen. Jeg har alltid vært en fryktelig naiv og lett forelsket jente, som har drømt meg bort i låtene mine – lenge før jeg til og med opplevde den store kjærligheten, forteller Maria Mena til God morgen Norge.

Hun forteller også at hun i en periode mistet troen på det.

– Men etter et par veldig, veldig fine, men kompliserte forhold – som til slutt endte med at jeg fikk hjertet mitt ordentlig, ordentlig tråkka på – som den forrige plata handler om, så mistet jeg troen på det.

– Bestemte meg for å bare gi opp

Og det var både på godt og vondt, ifølge henne selv.

– Det var både veldig deilig å gi slipp på ideen om han der drømmeprinsen, og så var det litt trist å miste Maria. Det var mer det jeg syns var vanskelig. Jeg mista meg selv, hun naive som trodde at det skulle være et menneske i livet mitt som kom inn og redde meg, på en eller annen måte.

Hun forteller at hun også har prøvd seg på litt dating.

– Var det skummelt?

– Skummelt? Ja, altså ikke bare det. Men når du er 30 pluss og skilt, så er det som at du har tatovert i pannen at du er klar for barn, familie og giftemål. Og det lukter gutta.

Det endte aldri med noe mer enn halvveis, forteller hun videre – så sluttet hun å prøve.

– Disse appene gjør jo også at jeg tror alle tenker at gresset kan være grønnere på den andre siden. Så det å få noen til å «settle down with you», det er ikke så lett – så jeg bestemte meg for å bare gi opp.

Vendepunktet

Nå har hun akkurat sluppet låta «Not Worth It», en sang som ble skrevet før den store og fine endringen i livet hennes.

Den ble skrevet i en tid da hun trodde hun aldri ville finne det hun ønsket og trengte.

– Det er fryktelig lett å si høyt at du må elske deg selv, før du kan elske en annen. «Men hva betyr det egentlig? Hvordan skal jeg finne ut av hva det betyr i meg selv? Jeg veit det i huet, men hva med magen», sier hun og fortsetter:

– Jeg merker jo det nå også, når jeg er i et forhold, hvor utrolig viktig det er å være klar over at hvis du ikke står støtt i deg selv i en relasjon med et annet menneske, så er det ikke sånn at han kan gjøre meg lykkelig.

– Hvordan kom du dit da?

– Ja, hvordan kom jeg dit? Tjue år med terapi, sier hun og ler, før hun fortsetter:

– Du kan begynne der. Men nei, det var vel å møte såpass mange som ikke var riktige for meg, der jeg fortsatte å tro at det var meg det var noe galt med. Både for at jeg ikke ble lykkelig, og for at jeg ikke fant lykken jeg ønsket meg i et annet menneske. Før jeg da innså at det handlet kanskje bare om å falle til ro.

Hun tror at mange kan kjenne seg igjen i den nyeste låten hennes.

– Denne låten er da til en venninne, som jeg tror fortsatt – og jeg skal ikke si hvem det er, forelsker seg hver fredag og har like mye og heftig kjærlighetssorg hver søndag. Og jeg kan kjenne meg igjen i det, jeg kan kjenne meg igjen i det å distrahere meg med forelskelse.

Annonsørinnhold

Anbefalt av eksperter: Soleklar leketøyfavoritt blant kunder

– Jeg er jo skeptisk til alle som distraherer seg med noe, som tror at man finner lykken og roen utenfor seg selv. Om det så er at du jogger 17 ganger daglig, så blir jeg fort bekymret, for jeg tenker: «Hva er det du løper fra?».

Hun tror at mange distraherer seg for å slippe og kjenne etter på en ensomhet.

– Som vi alle har i oss. Bare legg fra deg telefonen littegrann, så merker du at: «Oj, shit». Det tomrommet vi er så redd for, den uendelige ensomhetsfølelsen – den er i oss alle.

– Det går dritbra

For sin egen del så kom det til en punkt hvor hun landet i seg selv.

– Og da har jeg kommet ganske godt gjennom forhold og «break ups» og alt, at hvis det er det her jeg får, så skal ikke et forhold eller et annet menneske få lov til å definere om det går bra med meg eller ikke, sier hun og fortsetter:

– Jeg må kunne si, sittende alene i leiligheten min, at «I'm good». Og det måtte jeg bare bestemme meg for. Og problemet var jo at det ble avhengighetsdannende, så jeg ble jo verdens vanskeligste å komme inn på. Jeg ble prinsessen ingen kunne målbinde.

– Men du åpnet deg opp, og Morten er i livet ditt?

– Ja, men det mener jeg fortsatt er «foul play». Han kom inn som en venn. Jeg var helt sikker på at jeg hadde fått en ny kompis. Jeg hadde aldri sluppet til han innenfor dørene mine, hvis han ikke lata som han var bare for å være kompis, ler hun.

– Og det går bra?

– Det går dritbra, smiler hun.

Mena forteller at spørsmålet hun får oftest er: «Hvorfor må du bare være lei deg når du synger og skriver?»

– Og det vil denne platen motbevise. Her blir jeg mest inspirert av å være forelska.