Espen P. A. Lervaag:

– Jeg kan kjenne på at «søren, nå er korthuset på vei ned»

Det er flere år siden de illevarslende brevene rant ned i postkassa til komikeren. Likevel kan angsten fra den gang dukke opp.

TØFF TID: For noen år siden sto komikeren fast i en ond sirkel. Foto: Agnes Mogstad / God morgen Norge
TØFF TID: For noen år siden sto komikeren fast i en ond sirkel. Foto: Agnes Mogstad / God morgen Norge

Han har vitset seg inn i våre hjerter for lengst, komikeren og serieskaperen som for tiden er aktuell i programmet «Sofa» sammen med kona og barna.

Men på starten av 2000-tallet smilte ikke livet til Espen P. A. Lervaag.

Det startet med at han brakk ankelen i en tid hvor han spilte fotball på høyt nivå. Så flyttet han til Kanariøyene og tok seg jobb på en bar.

– Jeg jobbet fire timer om dagen, og resten gikk til festing. Det var starten på noe veldig kjipt, har komikeren tidligere fortalt til TV 2.

Drakk hver dag

Moren fikk etter hvert nok, og fikk ham hjem etter et halvt år. Men drikkemønsteret ble med i bagasjen. Da moren døde i 2002, begynte Lervaag å drikke hver eneste dag – som mental smertelindring.

Etter noen år fikk han hjelp mot drikkingen. Men det var ikke det eneste 46-åringen slet med:

– Økonomi er noe av det første du slutter å bry deg om når ting virkelig tærer på, forteller Lervaag til TV 2 i dag. 

Å få finansiert alkoholmisbruket var omtrent det eneste som gjorde at komikeren brydde seg om egen økonomi.

– Og da er det den berømte snøballen: Når du ikke får muligheten til å gjøre opp for deg i den andre enden, så låner du mer penger. Så bygges bekymringene opp rundt dét – og du drikker enda mer, sier han. 

46-åringen tror de fleste som har fått et inkassovarsel har kjent på skrekk. For hans del ble følelsen nærmest daglig kost:

– Når du er oppe i 20-30 sånne i postkassa i uka, så begynner det jo å bli et problem. Det går utover psyken og selvfølelsen din. Og selvforakt … det er utrolig hva den postkassa kan gjøre med folk.

Trenger du noen å snakke med?

  • Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpent)
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpent)
  • RUSinfo: 915 08 588 eller chat (fra 11.00-14.30 og 15.00-1800 på hverdager)

Kilde: Helsenorge.no

Unngikk å ta telefonen

Komikeren sier også at inkassoselskapene ringte «til alle døgnets tider». Det fikk ham til å unngå å svare på oppringinger fra numre han ikke kjente. 

– De som skal ha tilbake pengene gjør jo ikke dette gratis. De skal tjene penger også. Du kan fort doble en sånn gjeld på ganske kort tid. Det er ikke snakk om mange år, sier Lervaag.

– Vi vet at det er sammenheng mellom økonomiske problemer og selvmordsrisiko. Hvor mørkt ble det for deg? 

– Jeg var nok ikke helt der, men det handler om hvordan jeg er satt sammen som menneske. Men hadde jeg vært tilbøyelig til å gå den veien, hadde jeg ikke hatt noen grunn til ikke å vurdere det. 

Komikeren er «100 prosent sikker på at folk i Norge vurderer å ta livet sitt på grunn av økonomi». 

– Og det snakker vi ikke om, for det er mye skam rundt å skylde noen penger, sier Lervaag. 

Arne Holte er professor emeritus i helsepsykologi og har tidligere vært assisterende direktør for Folkehelseinstituttet. Han mener det ikke er en åpenbar syndebukk.

– Hvem som har skylda er litt vanskelig å si, men vi må i alle fall få bukt med den aggressive markedsføringen av forbrukslån, konstaterer Holte.

ØNSKER ENDRINGER: Arne Holte har tidligere vært assisterende direktør for FHI og er nå professor i helsepsykologi. Han har en bønn til aktører som tilbyr lån. Foto: God morgen Norge
ØNSKER ENDRINGER: Arne Holte har tidligere vært assisterende direktør for FHI og er nå professor i helsepsykologi. Han har en bønn til aktører som tilbyr lån. Foto: God morgen Norge

Advarer mot ond spiral

Holte poengterer at vi på få år har klart å halvere pengespillavhengigheten, blant annet ved å regulere hvordan pengespill markedsføres.

– Men jeg kan på min mobiltelefon i dag få meg et forbrukslån på 600.000 kroner uten noen form for sikkerhet, hevder professoren.

Han mener man kan havne i en ond spiral som starter med at man sliter med å betale ned på boliglånet, og at man tar opp forbrukslån med skyhøy effektiv rente. 

Sliter man med å betale dét også, kan man fristes til å dra kredittkortet også, poengterer han. 

– Det går ikke rundt – og da havner man der Espen havnet: I et uføre med skam og vegring, sier Holte.

Professoren ønsker seg en inkassolov:

– Det kan hindre inkassobyråene i å gå etter folk som allerede ligger nede, og som åpenbart ikke vil klare å gjøre opp for seg i løpet av livet sitt, sier han.

«FORBRUKERMINISTEREN»: Statsråd Kjersti Toppe mener det er mange ordninger for personer som sliter med å betale gjeld. Foto: Aurora Hovland / TV 2
«FORBRUKERMINISTEREN»: Statsråd Kjersti Toppe mener det er mange ordninger for personer som sliter med å betale gjeld. Foto: Aurora Hovland / TV 2

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Ap) kalles iblant for «forbrukerministeren» da forbrukerpolitikk ligger på hennes bord.

Til TV 2 skriver hun at selv om man fortsatt kan ta opp store forbrukslån, skal ikke bankene låne ut mer enn det kunden kan betale tilbake.

Forbrukerrådet har tatt til orde for et register der folk kan få innsyn i egne inkassosaker. Dette vil også gjøre det lettere for rådgivere som skal hjelpe dem.  

Toppe påpeker at det er «alvorlige personvernhensyn» knyttet til å registrere folks inkassogjeld, og skriver at det er mange ordninger for dem som sliter med høy gjeld. 

– Gjeldsrådgivere i kommunene hjelper daglig folk med slike problemer. For dem som er verst stilt har vi gjeldsordningsloven. Den er nå under revisjon, og jeg håper den skal bli et enda bedre redskap for dem som sliter, sier Toppe til TV 2. 

Ringte dem han skyldte penger

Til slutt tok Espen PA Lervaag grep. Han kontaktet inkassoselskapene.

– Når man ligger i kjelleren, tenker man at alle vil deg vondt. Det er ikke tilfellet. Man må ta kontakt og få i gang en dialog. Da kan ting ryddes opp i. 

– Og inkassobyråene skjønner jo at «her kan vi enten ikke få inn noen ting, eller så kan vi få inn litt». Eller så kan de finne en måte å håndtere dette på sammen med vedkommende, poengterer 46-åringen.

Han fikk satt alle sakene sine i bero, og kunne dermed gå løs på én og én sak uten å uroe seg for rentene.

Professor Arne Holte sier at det Lervaag gjorde er et eksempel på hva man kan gjøre selv.

– Når du merker at du havner i et økonomisk uføre, er det viktig å kontakte långiver. Det er tross alt en tredjedel av de som gjør dette som får betalingsutsettelse, sier Holte. 

– Angsten sitter dypt i meg

Lervaag oppfordrer folk til å snakke med noen i nær krets som kan hjelpe en med å skaffe oversikt. For i hans tilfelle mistet han helt oversikt over hvem han skyldte penger, og hvor mye. Dét ble kilde til mye angst. 

– Jeg kan fremprovosere den angsten hvis jeg vil. Det sitter i kroppen. Som frilanser lever jeg et hektisk liv. Hvis jeg er forsinka med noe eller glemmer noe, så kan jeg kjenne med én gang at «søren, nå er korthuset på vei ned her». Og selv om det ikke er tilfelle, så sitter den angsten dypt, dypt i meg, sier Lervaag. 

Han har en klar beskjed til långivere som blir kontaktet av folk i situasjonen han en gang var i:

– Banken har et kjempeansvar når man ringer og spør dem om ting. For det er ofte i desperasjon. Å bli møtt med «nei, det kan vi ikke hjelpe deg med» før linja blir brutt kan føles ganske brutalt, sier 46-åringen.