Baneheia- og Tengsforfatter:

– Jeg fikk mye kjeft

Bjørn Olav Jahr fikk Den store journalistprisen etter å ha bidratt til at to dømte personer ble frikjent, men møtte motgang fra egen bransje.

KONSEKVENSER: Jahrs tre bøker om Baneheia og Birgitte Tengs har fått konsekvenser det står respekt av. Foto: Frode Sunde / TV 2
KONSEKVENSER: Jahrs tre bøker om Baneheia og Birgitte Tengs har fått konsekvenser det står respekt av. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Det aller største er å se at dommene har blitt opphevet.

Bjørn Olav Jahr har opplevd det mange journalister bare kan drømme om. 53-åringen har sett at sakene han har laget, bøkene han har skrevet, samt at podkastene og filmene han har bidratt til har fått store konsekvenser. Både tidligere drapsdømte Viggo Kristiansen og fetteren til Birgitte Tengs kan i stor grad takke Jahr for at de i dag begge er frikjent.

Journalistpris

For der andre journalister og redaksjoner la fra seg de to høyprofilerte drapssakene, fortsatte Bjørn Olav Jahr videre.

Til tross for at han møtte motgang blant kolleger, fortsatte han i den tro at han sto overfor to menn som var beskyldt for grusomme gjerninger de ikke var skyldige i å ha begått. 10. mai ble Jahr belønnet med Den store journalistprisen for sitt arbeid. Denne uken gjester han TV 2-podkasten Fredrik og Kadafi.

FREDRIK OG KADAFI: Bjørn Olav Jahr skrev bøker om Baneheiadrapene og Birgitte Tengs. Foto: Michael Skorbakk/Bauer media
FREDRIK OG KADAFI: Bjørn Olav Jahr skrev bøker om Baneheiadrapene og Birgitte Tengs. Foto: Michael Skorbakk/Bauer media

I 2015 kom boken «Hvem drepte Birgitte Tengs? » som tar for seg drapet på den da 17 år gamle Birgitte på Karmøy i 1995. Etter lange og pågående politiavhør hevdet jentas fetter feilaktig at det var han som hadde drept søskenbarnet. Fetteren ble i 1997 dømt for drapet i Herredsretten, men senere frikjent i lagmannsretten, etter å ha hevdet sin uskyld. Likevel ble han dømt til å betale erstatning til Birgittes foreldre, og med det ble stempelet som skyldig stående. Jahrs bok om saken bidro til en ny etterforskning, at en annen mann ble pågrepet og dømt for drapet og at fetteren ble frikjent på alle punkter.

Justismord

To år etter boken om drapet på Karmøy, ga Jahr ut Drapene i Baneheia om dobbeltdrapet som hadde rystet Norge. To åtte og ti år gamle jenter ble voldtatt og drept i et turområde i Kristiansand 19. mai 2000. I boken tar Jahr et kraftig oppgjør med dommen mot Viggo Kristiansen, og pekte på at det ikke forelå bevis for at Kristiansen hadde begått ugjerningene han var beskyldt for.

ÅSTED: Dobbeltdrapet i Baneheia sjokkerte Norge. Feil mann ble dømt. Foto: Byrå
ÅSTED: Dobbeltdrapet i Baneheia sjokkerte Norge. Feil mann ble dømt. Foto: Byrå

I 2021 konkluderte Riksadvokaten med at Kristiansen var utsatt for et av Norgeshistoriens groveste justismord, og han ble frikjent etter å ha sonet 21 år i fengsel. Bjørn Olav Jahrs journalistikk om saken var en helt sentral medvirkning til at Kristiansen ble frikjent.

– Norske journalister har vært for servile i forhold til rettsvesenet over mange år, sier Jahr.

– Man tenker at det som skjer i retten, er det to streker under.

«Mobilbeviset»

Allerede i 2003 startet den prisbelønte forfatteren arbeidet med Birgitte Tengs-saken. Senere gikk han tungt inn i Baneheia-saken, og reagerte umiddelbart på det såkalte «mobilbeviset», som viste at Viggo Kristiansens mobiltelefon ikke kunne ha vært på åstedet da drapene ble begått.

Beviset ble ignorert av retten, og de fleste journalister og redaktører så etter hvert ut til å slå seg med dette.

– I andre saker ville folk blitt sjekket ut på det beviset, sier Jahr.

Viggo Kristiansen har hele tiden hevdet sin uskyld, men ble dømt som følge av kameraten Jan Helge Andersens forklaring. Det er senere antatt at Andersen, som også ble dømt for voldtekt og drap i 2002, handlet på egen hånd.

JUSTISMORD: Viggo Kristiansen ble i 2002 idømt lovens strengeste straff for voldtekt og drap han ikke hadde begått. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2
JUSTISMORD: Viggo Kristiansen ble i 2002 idømt lovens strengeste straff for voldtekt og drap han ikke hadde begått. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2

Gjenopptatt

Bjørn Olav Jahr fikk kjeft fra egen bransje. Andre journalister som kritiserte hans metoder, men uten at Jahr følte at de hadde satt seg godt nok inn i spesielt Baneheia-saken. Bjørn Olav Jahr peker på at det kan være en fordel å jobbe mye alene.

– Da blir det ikke så mange kokker, sier Jahr, men understreker at han har jobbet med folk som har gitt teoriene hans motstand underveis.

Kanskje har Bjørn Olav Jahrs arbeid ført til varige endringer, både i rettsvesenet og i redaksjonene. Et paradoks han viser til, er at Viggo Kristiansen trolig ville sluppet ut langt tidligere om han hadde tilstått voldtekt og drap han ikke hadde begått. Jan Helge Andersen fikk kortere straff, fordi påtalemakten mente at han samarbeidet med politiet, og ble prøveløslatt etter å ha sonet i 15,5 år.

Riksadvokaten har begjært saken mot Andersen gjenopptatt, og han risikerer med det at straffen skjerpes.

Mer innhold fra TV 2