Dette spørsmålet bør man stille seg i jakten på lykke
Da lege Aili Kristina Hannisdal hadde kjent seg følelsesmessig tom en stund, måtte hun ta noen grep. Hun deler tips for å «hacke» sin egen lykke.
For sjette år på rad er Finland kåret til verdens lykkeligste land i FNs lykkerapport. Norge ligger på en hederlig sjuende plass, men bak alle de andre nordiske landene.
Aili Kristina Hannisdal er lege og forfatter. Hun kaller seg «endorfinlegen» i sosiale medier.
For noen år siden kjente hun på en tomhet. Hannisdal har beskrevet det som en følelsesmessig dvale og hun opplevde at hun var følelsesmessig analfabet – hun la rett og slett lokk på følelsene sine.
– Jeg har tenkt i ettertid hvor lite jeg skjønte av følelser den gangen, forteller legen til TV 2.
Hva skal til for å bli lykkeligere? Er det mulig å «hacke» sin egen lykke? Les rådene til legen lenger ned i saken.
Hun har brukt sin yrkesbakgrunn som lege og personlige opplevelser i arbeidet med å skrive boka «Ikke bare en følelse».
«Jeg tenkte at jeg hadde utrolig mye, så hvorfor følte jeg ingenting?»
Den gangen Hannisdal følte på tomhet tenkte hun faktisk at hun var på et sted i livet hvor hun hadde gjort alt riktig. Men så føltes det ikke sånn likevel:
– Jeg var ferdig med turnustjenesten. Jeg var i et godt forhold. Det var sommerferie. Jeg tror jeg sendte hundrevis av «snapper» av blå himmel, grønne trær, toppturer og bading.
Hannisdal forteller at hun skrev dagbok i den tiden hvor hun beskriver seg selv som følelsesmessig analfabet:
– Jeg skrev at jeg burde føle meg glad. Så jeg hadde den «burde-tingen», som ofte kan ødelegge for lykkefølelsen vår. Jeg tenkte at jeg hadde utrolig mye, så hvorfor følte jeg ingenting? Det er jo ganske konkret, men jeg skjønte jo likevel ikke hvor lite kontakt jeg hadde med følelsene mine.
La lokk på følelsene
Nå, mange år etterpå, er det lettere for henne å se at alt ikke var så bra likevel.
– Om det var mest meg selv eller andre jeg prøvde å overbevise om at jeg hadde det veldig bra, vet jeg ikke, forteller hun.
Siden den gangen har hun snudd opp ned på hvordan hun lyttet til seg selv og egne følelser.
– Jeg hadde øvd store deler av livet på å legge lokk på følelsene mine. Jeg var veldig god til det. Jeg var god til å styre etter logikk, analyse, fornuft og alle de tingene der. Men ikke god til å ha med den følelsesmessige delen. Vi trenger både følelser og logikk, forteller hun.
Ti råd for å bli lykkeligere
Et av rådene hun gir for å føle på mer lykke er å snu det hele på hodet og starte med å spørre seg selv: «Hva gjør deg skikkelig ulykkelig»?
– Både positive og negative følelser er en viktig del av livet. Vi trenger på en måte kontrastene for å føle lykken også. Det kan være godt å huske på hvis man har en skikkelig dårlig dag, at det kanskje ikke er så farlig – at det går over og når den gode dagen kommer så blir den kanskje enda bedre.
Hun mener at vi egentlig ofte vet hva som gjør oss ulykkelige, bare vi våger å kjenne etter.
– Hvis du bruker masse av tiden din på å gjøre ting du ikke liker, hvis du er sammen med mennesker som ikke forstår deg eller heier på deg og som ikke tror på deg, så vet vi sannsynligvis at det ikke kommer til å føles så bra.
Hun nevner også at man kan ha lett for å sammenligne seg med andre, at det ligger i oss – men det er ikke nødvendigvis så bra.
– Sosiale medier, er en kontinuerlig kilde til å hele tiden kunne sammenligne seg – og du finner folk som er bedre enn deg i de tingene du holder på med. Det gjør at du kan føle deg dårlig, selv om du egentlig er god i det du gjør.
– Det vet vi at henger veldig tett sammen med lykke
Legen beskriver følelsene som vårt indre anker.
– Det var veldig mange av de tingene jeg hadde i livet mitt som var riktige for meg også, så det var ikke det at alt var feil i det hele tatt – men jeg hadde lite glede av de tingene som var bra, forteller hun.
Hun mener at hun selv var passiv og ikke tok ansvaret for å kjenne etter og endre de tingene som ikke var bra.
– Nå tenker jeg jo det at følelsene våre er lagd for å hjelpe oss til å finne fram i denne store verden, og faktisk hjelpe oss til å finne fram til det som faktisk gir mening. Og det vet vi at henger veldig tett sammen med lykke.
Men hun understreker også at vi ikke er laget for å være lykkelige hele tiden.
– Jeg tenker at det som i aller størst grad kan ødelegge for lykkefølelsen, er hvis vi begynner å søke etter at alt skal være så innmari perfekt. Det kan vi ha en tendens til å gjøre. Og det kjenner jeg meg igjen i selv, sier hun.
«Hacke lykken»
Hun forteller at det krever arbeid å lære seg og virkelig kjenne etter følelsene sine. Og at jakten på lykke ikke alltid er en «quick fix».
– For å «hacke» lykken må du være villig til å gjøre et stykke arbeid. En god «quick fix» er helt fantastisk. Vi lærer at en kald dusj, løping og yoga kan være en måte å «hacke» lykken på. Men vi trenger også å bruke tid på «slow fix».
Det kaller hun for personlig progresjon.
– Det vil si at du har en utvikling fra der du er og framover. Det skjer noe i det man setter foten på den stien og går framover. Da kan man skape mye gode følelser og kanskje også kjenne på lykke. Og gjerne sammen med andre.
For henne var det bare å bli kjent med følelsene sine.
– Det å oppdage at de ikke var farlige og at jeg tålte mine egne følelser, det var en helt fantastisk lettelse og følelse.