Dette er økonomens beste gaveråd før konfirmasjonen
Vår betyr konfirmasjonssesong – og med det kommer også gaver. Økonomen deler sine beste råd før den store dagen.
Ungdommer over hele landet venter spent på den store konfirmasjonsdagen og for mange står pengegaver ofte øverst på ønskelisten.
Men hvor mye bør man gi? Og hva bør tenåringene gjøre med eventuelle pengegaver?
Beate Engelschiøn er økonom, forfatter og driver økonomiforumet Moneypenny, med fokus på kvinners privatøkonomi.
Engelshiøn mener at penger er en fin konfirmasjonsgave.
– Jeg syns det er en veldig fin gave, men jeg vet at mange kanskje syns det er litt kjedelig å gi. Jeg tenker at det kan gi en veldig god start til konfirmanten og en god hjelp inn i voksenlivet, forteller hun til God morgen Norge.
I tillegg mener eksperten at det er én spesiell ting man burde unngå å gi til konfirmanten på sin store dag.
Dette burde du heller gjøre
Når det kommer til hvor mye penger som er vanlig å gi, mener hun at det ikke er noen fasit på det.
– Jeg tror ikke man skal være opptatt av hva som er så vanlig. Jeg tenker at det er viktigere at man gir i forhold til hvordan ens egen lommebok ser ut – hvert fall ikke gi mer enn det man har råd til, understreker hun.
Men hun mener at det å gi penger i konvolutt er noe man bør unngå.
– Når man får kontanter i konvolutter så er det fort gjort at man glemmer det litt, og kanskje lar det ligge i konvoluttene – og til slutt så kan de gå ut på dato, nesten. Man bør heller sette det inn på en konto eller investere dem, for eksempel, sier hun.
Slik sparer du som ekspertene
Mange konfirmanter vil sikkert kjenne på lysten etter å bruke pengene med én gang. Her bør man ta en prat med tenåringene i forkant, mener hun.
– Jeg syns det er helt forståelig at ungdom har lyst til å bruke noen av pengene de får. Men jeg syns kanskje at man kan gjøre en avtale, at man bestemmer seg for en sum. Så tenker jeg det er fornuftig å spare resten.
Snakk med ungdommen
Når det gjelder sparing så mener hun at man bør oppmuntre ungdommene til å tenke framover.
Engelschiøn trekker fram BSU som en god måte å spare på.
– Det kan være vanskelig å fylle opp BSU-kvota, så det å begynne med det tidlig – det tenker jeg ikke gjør noenting.
Det å spare i fond er noe annet hun anbefaler.
– Det viktige er at de forstår at hvis man setter det inn i fond, så bør det være lenge til man skal bruke pengene. De må også forstå at børsen vil svinge opp og ned og at det er helt naturlig, sier hun og fortsetter:
Slik kan du tjene flere tusen ekstra hver måned
– Da gjelder det å støtte ungdommene litt og si at dette går bra, hvis man bare gir det lang nok tid - men at det nok går litt opp og ned underveis.
– Hvor mye tid må man gi det?
– Man anbefaler minst fem til sju år, men gjerne et ti års perspektiv når man skal sette penger i fond. Men ting kan vokse veldig raskt. Og det er litt sånn syklusen er på børsen, det går aldri i en rett linje. Det går ganske raskt opp, så går det ned og så går det opp, sier hun og fortsetter:
– Jeg syns det er vanskelig å si hvor raskt det kan vokse, men det har jo vært flere år hvor det har vokst opp mot 20 prosent, men så faller det jo gjerne litt igjen da.
Konfirmanter er under 18 år og de har i utgangspunktet lov til å bestemme pengebruken selv. Men det kommer an på hvordan du gir pengegaven.
– Når barna har fylt 15 år så har de faktisk lov til å bestemme selv over pengene de har fått i gave eller tjent selv. Men som giver så kan man bestemme at pengene skal gå til noe spesielt, sier hun og utdyper:
– Det sies at pengene må være gitt til barnets disposisjon, så hvis man setter pengene inn på foreldres konto og sier at disse pengene skal dere beholde til dere mener barnet er modent nok til å bruke dem, så går det an.
Dersom man gir eller overfører penger som gave til konfirmantens konto er det annerledes.
– Da er det barnet, eller konfirmanten selv, som bestemmer over pengene.