FAR OG DATTER: Arve Juritzen og datteren Aida Inger Juritzen (19) forteller at de fortsatt får mange spørsmål om hvordan hun ble til. Foto: Agnes Mogstad/God morgen Norge
God morgen Norge
FAR OG DATTER: Arve Juritzen og datteren Aida Inger Juritzen (19) forteller at de fortsatt får mange spørsmål om hvordan hun ble til. Foto: Agnes Mogstad/God morgen Norge

Aida (19) var en av Norges første surrogatbabyer – dette spørsmålet får hun oftest

Arve Juritzen var en av de første i Norge som fikk barn ved hjelp av surrogati i USA. Datteren Aida Inger Juritzen forteller at hun fortsatt får mange spørsmål.

Arve Juritzen er mannen som blant annet skapte «TV 2 hjelper deg», han ledet det populære programmet «Vil du bli millionær» og programmet som var omdiskutert da det kom, «Big Brother». Han har også drevet forlag og skrevet bøker. Nå går han inn i politikken.

Han sto frem som homofil for 23 år siden og i 2004 valgte han å være åpen om at han fikk en datter ved hjelp av surrogati i USA.

Det skapte svært mye oppmerksomhet – noe det fortsatt gjør, 19 år senere.

– Fortsatt mange som spør

Han var en av de første i Norge som gjorde det. Og han innrømmer at han gjorde seg noen tanker om han skulle stå frem med nettopp dét.

– Det var midt i TV-tida mi, med store programmer som hadde mange seere. Jeg hadde tre valgmuligheter: «Enten flytte til utlandet, gjemme meg i Norge eller å fortelle om det», forklarer han til God morgen Norge.

Han valgte det siste. Han forteller at han på den tiden skrev i VG hver helg og at han valgte å være åpen om det.

– I et håp om at det da kanskje ikke blir så spennende lenger. Men jeg må jo si at, nå 19 år senere, er det fortsatt mange som spør, sier han.

Den tidligere programlederen forteller at han brukte seks år på prosessen med å finne ut av hvordan han skulle få barn.

– Det var ikke om jeg skulle gjøre det, det var liksom alltid slik at: «Det er klart jeg skal ha barn og familie». Så røk forholdet i prosessen med å få det, men det var på en måte i USA jeg fant ut av det var tryggest å gjøre det, sier han.

«Hvordan er det å ikke ha en mor?»

Han understreker at dette ikke lenger er hans historie å fortelle.

– Men egentlig så snakker ikke jeg så mye om dette lenger, for nå er det hennes historie og ikke min, sier han.

Datteren hans Aida opplever at det er mange som har spørsmål. Og hun forteller at det ofte er et spørsmål som fortsatt går igjen.

– Et spørsmål jeg får veldig ofte er: «Hvordan er det å ikke ha en mor?» sier hun og fortsetter:

– For meg, så er jo det … jeg vet jo ikke, jeg har jo aldri hatt en mor, så jeg syns det er en fin måte å bli født på. Det er fint at det er mulig å gi den sjansen til mennesker som ikke kan få barn, eller som trenger litt hjelp.

Spørsmålene kommer fra mennesker i alle aldersgrupper.

– Det er både eldre, venner og yngre som spør og lurer på hva surrogati er. Så selv om jeg føler at mange snakker om det, så er det få som egentlig vet hva det er, forteller hun.

19-åringen opplever uvitenhet, men også fordommer, forteller hun:

– Jeg føler det er veldig mange som har litt fordommer mot det, uten at de egentlig har satt seg inn i hvordan det funker, hvordan det er og hvordan det er for de som faktisk er født på den måten, sier hun.

Hva er surrogati?

Ifølge Store medisinske leksikon innebærer surrogati at en kvinne blir gravid med, bærer fram og føder barn som etter fødselen skal overleveres til den eller de som skal være barnets juridiske og sosiale foreldre.

Surrogaten kan være barnets genetiske mor (tradisjonell surrogati), eller hun kan bære fram et foster fra en annen kvinnes befruktede egg (gestasjonell surrogati). Det er denne siste formen det oftest refereres til når det snakkes om surrogati i dag.

Gestasjonell surrogati innebærer at unnfangelsen skjer utenfor surrogatens kropp og med en annen kvinnes kjønnsceller. Det befruktede egget settes så inn i surrogatens livmor.

Surrogati velges oftest av både par og enslige, og i de aller fleste tilfeller fordi deres medisinske eller sosiale forhold gjør det vanskelig å få barn på vanlig måte. Blant disse foreldrene finner man heterofile par med fertilitetsproblemer, homofile par og enslige.

Surrogati er ikke lovlig i Norge, i den forstand at barneloven fastslår at: «avtale om å føde et barn for en annen kvinne er ikke bindende» (kapittel 2, paragraf 2).

Norsk lov hindrer per i dag ikke norske statsborgere å inngå i surrogatikontrakter i utlandet, og det er velkjent at nordmenn de siste tiårene har brukt surrogat i land som USA, India og Ukraina.

Det finnes ikke sikre tall på hvor mange norske barn som er født av surrogat i utlandet, men det er trolig snakk om flere hundre.

(Kilde: Store medisinske leksikon)

Tok med pappa på rulling

Nå er datteren blitt 19 år, og hun er russ i år. Arve Juritzen har akkurat vært med på såkalt «foreldrerulling».

– Du var jo litt skeptisk. Men jeg syns det var veldig koselig å ha med pappa, vise frem hva vi har jobbet med så lenge. Vi hadde ganske høy musikk, og jeg syns det var veldig gøy, sier Aida Inger Juritzen, før faren tar over ordet:

– Det var så høy musikk at vi måtte ha på sånne hørselvern, og vi kunne jo ikke prate sammen i den bussen – så de sitter jo og tekster, men det er gøy skjønner jeg, sier han mens datteren ler ved siden av.

De to, far og datter, utfyller hverandre mens de sitter og snakker. Nå skal Arve Juritzen prøve seg i politikken. Det har datteren troen på.

– Han er veldig bestemt. Du er veldig glad i å sette i gang ting, og når du først setter i gang noe så går det som oftest et par dager og så er det gjort. Du gjennomfører alt som du sier, og jeg har aldri hørt han nevne en idé som ikke har skjedd, sier hun mens hun ser over på pappaen sin.

– Nå blir det ukepenger, det var fint. Takk, ler han tilbake.

– Det hadde jeg virkelig aldri tenkt på

Han forteller at han aldri tidligere har flagget noe politisk ståsted.

– Jeg syns ikke det har vært forenlig med de andre tingene jeg har gjort. Men jeg har alltid stemt Høyre. Jeg ble ringt opp og spurt om jeg ville være med på bystyrelista til Høyre i Oslo til valget nå til høsten, sier han og fortsetter:

– Og jeg må innrømme at det hadde jeg virkelig aldri tenkt på. Men så satt jeg meg ned og tenkte, og så er det jo sånn at jeg har klagd mye. Jeg synes Oslo drives feil. Det er for dyrt å bo her, avgiftene er for høye og det sløses med penger. Og man klager på politikerne, og da tenkte jeg at: Vet du hva, da får man slutte å klage og gjøre noe.

– Hva slags bakgrunn har du, som gjør deg til en god politiker?

– Nå har jeg blitt valgt til å være leder for det som heter bedriftskanalen, som er Oslo Høyres næringspolitiske tenketank – for å bruke et sånt ord. Så det er jo bakgrunnen min da, fra å drive business og til å gründe ting.