Vurderer anmeldelse: – Viktig å ta dette på alvor

I helgen tikket det inn flere meldinger i innboksen til TV 2-programleder Linn Wiik (38).

Programlederens ansikt har nemlig blitt manipulert i en serie av bilder, som reklamerer for en pille som hevder å «fremskynde stoffskiftet og løse opp fett på en naturlig måte».

Til God kveld Norge forteller Wiik at hun ble kontaktet av folk som selv hadde blitt svindlet, men også fra folk som ville vite mer om pillene.

– Jeg hadde ikke fått det med meg i det hele tatt selv, men ble ganske sjokkert da jeg så det de skrev og de bildene de sendte meg. Heldigvis er det mange som har tatt skjermbilde av disse reklame-annonsene, sier programlederen.

Wiik forteller at en av kvinnene som tok kontakt med henne, fortalte at hun hadde blitt lurt av den falske reklamen.

Kvinnen skal ha bestilt slankepillene hun så i reklamen for 300 kroner. I ettertid skal det angivelig ha blitt trukket ytterligere 2300 kroner fra bankkontoen hennes.

Det er uklart hvorvidt kvinnen har mottatt produktet eller ikke.

Trist og provosert

Wiik legger ikke skjul på at hun blir provosert og trist av situasjonen.

– Jeg synes det er utrolig kjipt å bli brukt til å prøve å svindle uskyldige mennesker på denne måten, sier hun.

– Jeg vil ikke at noen skal tro at jeg fronter noe slags magiske slankepiller, som i virkeligheten bare er juks og fanteri. Det er nok av ting på sosiale medier som gir folk dårlig selvbilde og fokuserer på kropp og utseende, og det siste jeg vil er å bidra til det.

Programlederen håper at alle som ser reklamene rapporterer dem.

– Ikke trykk på det, ikke bestill noe og bare vit at det ikke er jeg som står bak.

38-åringen forteller at hun vurderer å anmelde bruken av henne i den falske annonsen.

– Jeg tenker at det er viktig å ta det på alvor, det er lett å bli lurt. Det er viktig å bruke de kanalene man kan for å få stoppet svindelforsøk på uskyldige mennesker, som bare i god tro kjøper et produkt, sier Wiik til God kveld Norge.

– Det er viktig at vi får ut informasjon om at dette bare er «bullshit».

– Utgir seg for å være meg

Det er ikke bare Wiik som er blitt utsatt for misbruk av bilder og navn i disse reklamene.

Programleder Ingrid Gjessing Linhave (45) har også fått ansiktet sitt manipulert for å promotere de samme slankepillene.

Linhave fikk, i likhet med Wiik, flere meldinger fra fremmede som ønsket å kjøpe pillene, og som ville forsikre seg om at annonsen var ekte.

– Jeg skjønte ikke hva de snakket om, men jeg har jo sett slike falske reklamer før, så jeg regnet med det var noe lignende, forteller Linhave til God kveld Norge.

Hun forteller at hun omsider fikk en skjermdump av annonsen fra en venninne.

– Da ble jeg både irritert, men måtte også le, for det var jo litt av et «dybdeintervju» de hadde gjort med meg.

Også Linhave sier at hun vurderer å politianmelde saken.

– Jeg er opptatt av at frekke bakfolk ikke skal tjene penger på varer som bare er dritt - også er det ille hvis vanlige mennesker kaster bort penger på noe fordi de tror jeg går god for det, sier hun og fortsetter:

Annonsørinnhold

Dette sexleketøyet for kvinner topper salgslistene

– Dette er jo 100 prosent et møkkaprodukt.

Noen timer etter God kveld Norge pratet med Linhave, tar hun igjen kontakt for å fortelle at svindelen er verre enn hun først trodde.

– De utgir seg for å være meg i kommentarfelt også, som om jeg er i dialog og anbefaler produktet!

Vanlig at kjente personer blir brukt

Svindelekspert i DNB, Sebastian Claydon Takle, forteller at det er vanlig at kjente personer blir brukt i lignende bedragerier.

– Vi har tillit til kjente personer, og når de anbefaler noe, har det mye mer kredibilitet enn når vi hører det fra noen vi ikke har tillit til. På denne måten klarer bedragerne å få oss til å senke forsvaret vårt, forklarer han.

Takle forklarer at det dessverre ofte er utenfor ens kontroll når man blir brukt i falske annonser.

– Det er ikke vanskelig å finne et bilde av noen på nett og skrive at de har sagt noe de ikke har sagt. Ved å opptre på en ryddig måte i andre sammenhenger, vil man gjøre det mindre troverdig at man er en del av noen av disse bedrageriene, men det er ikke sånn at man dermed slipper unna. Det er mulig å aktivt gå ut og gjøre det klart at dette er bedrageri.

Flere ting man burde være oppmerksom på

Underdirektør i Forbrukertilsynets tilsynsavdeling, Mats Bjønnes, forteller at det etter markedsføringsloven og angrerettloven stilles en rekke krav til informasjon forbrukere skal få i markedsføringen og før «avtalen» inngås.

Videre forklarer han at falske bilder og bruk av personer som ikke har samtykket til å reklamere for produktene, lett anses som villedende markedsføring etter markedsføringsloven.

Ifølge Bjønnes er det en rekke ting forbrukerne burde være oppmerksom på når de handler på nett, for å unngå svindel eller svindelforsøk.

– Undersøk hvem som står bak nettbutikken. Sjekk alltid om du finner selskapsnavn, e-postadresse, telefonnummer og organisasjonsnummer. Dersom nettsiden mangler kontaktinformasjon, eller det for eksempel bare er et kontaktskjema tilgjengelig, er det et tegn på at firmaet er useriøst, forklarer han.

Bjønnes anbefaler at man gjør et søk på nettet etter andres erfaringer med den aktuelle nettbutikken, dersom man ikke kjenner til selskapet.

– Nye useriøse nettsider dukker raskt opp, så fravær av negative omtaler betyr ikke at det er trygt, forklarer han.

Til slutt understreker underdirektøren at man burde være oppmerksom på dårlig språk.

– Det er også et tegn på at forbrukere har å gjøre med svindlere, sier han.

Videre forklarer han at informasjon om at firmaer opererer fra utlandet, ofte kan være skjult i selskapets avtalevilkår eller betingelser for personvern. I tillegg understreker han at reglene om angrerett ikke gjelder nettbutikker utenfor EU/EØS.

Opplever en økning

Linn Hogner Jahr er direktør for Forbruker Europa, som er Forbrukertilsynets avdeling for handel på tvers av landegrensene i EU/EØS. De mekler i saker mellom forbrukere og næringsdrivende, og opplever en økning av svindel på nett.

– Det vi ser det er mest pågang på akkurat nå er bilvurderingstjenester, dating og kostholdsprodukter. Her er det mange som forsøker å bruke svindelmetoder, og det en gjerne kaller for abonnementsfeller, forklarer hun og fortsetter:

– Typisk for slike tjenester er at det ikke kommer fram noe sted at det er en abonnementstjeneste eller må betales for, og at forbruker i ettertid får skyhøye regninger eller inkassokrav fra disse nettsidene.

Forbruker Europa råder alle som tar kontakt med dem om å ikke la seg skremme av disse inkassokravene. Det aller viktigste er å ikke betale.

– Vi ser spesielt innenfor nettdating at de som prøver å inndrive inkasso ikke har lov til å gjøre dette i Norge, og da trenger du heller ikke betale. Har nettsiden fått tak i kortinformasjonen din, bør du ta kontakt med banken din og melde dette som svindel. Bankene har gode rutiner på dette, og som oftest får du pengene dine tilbake.