Går hardt ut mot morkake-trend: – Kan være farlig

Lege Harald Meling Dobloug mener influensere har «mye penger», «forholdsvis liten medisinsk utdanning» og et «eksepsjonelt behov for oppmerksomhet».

FRARÅDER: Lege Harald Meling Dobloug fraråder fra å spise sin egen morkake. Foto: Frode Sunde / TV 2
FRARÅDER: Lege Harald Meling Dobloug fraråder fra å spise sin egen morkake. Foto: Frode Sunde / TV 2

Debatten fortsetter etter at gravide Sofie Steen Isachsen (29) annonserte at hun kommer til å spise sin egen morkake etter fødselen.

Hun er ikke den aller første kjendisen som har tatt det valget. Konsum av «delikatessen» har blant annet gått sin seiersgang i Kardashian-familien, hvor Kourtney Kardashian lagde morkaken sin om til piller.

Ved inntak av pillene skrev superstjernen at man «reduserer sjansen for fødselsdepresjon», «mister babyvekten raskere» og «balanserer hormonnivåer» – men har morkake-spising egentlig noe for seg?

Unngår man fødselsdepresjon?

Ifølge Store medisinske leksikon er morkaken en del av fosteret som begynner å dannes umiddelbart etter at egget blir befruktet, hvor det ytterste cellelaget av egget deler seg og danner det som blir til morkaken.

Gjennom denne overføres livsviktig oksygen og næringsstoffer fra morens til fosterets blodomløp, og frakter bort avfallsstoffer fosteret ikke trenger.

– Den veier nok typisk et drøyt halvt kilo – og ser ut som en flatbanket kjøttkake. All kommunikasjon mellom mor og barn skjer gjennom morkaken, forteller Dobloug til TV 2.

Denne kommer ut kort tid etter fødselen.

Andre kjendiser som har skrytt av morkakens angivelige funksjoner er Kim Kardashian (43) og Hillary Duff (36) – som har skrytt av helsegevinstene.

– Motivasjonen til de fleste er nettopp å unngå fødselsdepresjon. Det er det man kaller den «medisinske» motivasjonen. 

– Men vi må huske på at hos disse kjendisene så er det som regel en kombinasjon av at de har mye penger, forholdsvis liten medisinsk utdanning, og så har de et relativt eksepsjonelt behov for oppmerksomhet.

Kombinasjon av de tre tingene er ofte det som ligger bak en beslutning som dette her, sier legen.

Men blir livet og omgivelsene faktisk lysere dersom man tar med seg morkaka hjem fra sykehuset?

– Kan være farlig

Dobloug mener at det er en rekke påstander i omløp, og at flere stammer fra dyreriket.

– Det er en del dyr som spiser morkaken sin, men hos dyr kan man nok se en del av disse effektene – kanskje fordi de ikke har tilgang til så veldig mye næringsrik mat hele tiden.

SPISER MORKAKE: Kuer er blant de pattedyrene som spiser morkaken sin. Foto: Thomas Evensen / TV 2
SPISER MORKAKE: Kuer er blant de pattedyrene som spiser morkaken sin. Foto: Thomas Evensen / TV 2

– Men hvis du er som Sophie Elise som sannsynligvis har råd til nok mat – da ville jeg brukt appetitten min på noe annet.

Han forteller også at koblingen mellom fødselsdepresjon og konsum av morkaken er forsket på:

– Man har gjort forskning med tanke på fødselsdepresjon, uten å ha funnet noe som helst dokumentasjon på at det hjelper, forteller han og fortsetter:

– Men man har funnet dokumentasjon på at det kan være farlig.

Han begrunner det med at morkaken fungerer som et filter mellom mor og barn, og at det hoper seg opp bakterier som mor får i seg, og kan gi videre til fosteret.

– Det har vært dokumentert i tilfeller hvor man har smittet barnet sitt med det man antar er bakterier fra morkaken.

Behold denne istedenfor

Men hvis man likevel insisterer på å ta med en suvenir hjem fra fødestua, bortsett fra selve babyen, er det nemlig én ting du kan få bruk for senere:

– I navlestrengen så finnes det masse stamceller. En stamcelle er en celle som kan bli til hva som helst i kroppen. En del av det å bli eldre og det å bli syk er at organene våre, altså cellene våre – de blir borte. 

SPAR PÅ DENNE: Lege Harald Dobloug mener du heller kan ta med deg navlestrengen hjem. Foto: Bjarte Ragnhildstveit / God morgen Norge
SPAR PÅ DENNE: Lege Harald Dobloug mener du heller kan ta med deg navlestrengen hjem. Foto: Bjarte Ragnhildstveit / God morgen Norge

Videre forklarer han at jo mer vi eldes, jo færre hjerneceller kommer vi til å få. Og hvis vi på et tidspunkt klarer å ta en stamcelle og gjøre den til en hjernecelle, kan man gjøre store medisinske fremskritt:

– Da kan vi bli kvitt sykdommer som demens. Det tror jeg kommer til å skje i løpet av 50 år. 

– Så hvis en av mine to sønner om 50 år sier: «Du, pappa? Nå finnes muligheten til å få laget noen hjerneceller, har du noen stamceller liggende?» Nei, det har jeg ikke! Jeg lot sykehuset beholde navlestrengene.