Følte seg jaktet på av overgripere: – Jeg orket ikke å leve lenger
«Forræder»-aktuelle Björg Thorhallsdottir (48) var bare åtte år den første gangen hun ble voldtatt.
På toppen av Ormøya, i enden av en vei og forbi en rosa lyktestolpe, entrer du kunstneren Björg Thorhallsdottirs verden.
Her – høyt over Oslofjorden – bugner det av fargerik kunst og kreativt kaos.
Ute på brosteinene står husfruen selv og ønsker TV 2 velkommen.
– Jeg holder på å lage mosaikk på veggene her, sier hun, og peker opp på villaen.
På sett og vis er veggmosaikken som Björg selv – et liv med knuste og fragmenterte biter som bearbeides og settes sammen til et større bilde.
– Jeg føler at jeg har levd mange liv i ett. Hver bit av dette livet har ikke noe med de andre bitene å gjøre, men til sammen utgjør de meg.
Björg har selv vært knust – mange ganger. Gang på gang har hun opplevd voldtekter, sorg og selvmordsforsøk. Det skal vi komme tilbake til.
Men det er også disse vonde bitene av livet som i dag danner grunnlaget for hennes lukrative «gledesimperium», bestående av «Lykkebobler», «Hjertefred», «Destinasjon glede», bøker, podkaster, grafikk, malerier og mer.
Ute i hagen på Ormøya, passerer 48-åringen sitt store svømmebasseng på vei inn i huset.
– På bunnen der ligger alle eksene mine, sier hun og ler rått.
Björg har vært forlovet 13 ganger, men i dag bor hun alene i den store villaen. Bortsett fra når sønnen Tolli Scott (20) er innom – som i dag. Etter et år i militæret, har mor beordret ham til å reise ute i den store verden. «Før studiene og voksenlivet tar ham», som hun sier.
Dramatisk start på livet
Det var på det kalde og forblåste stedet Ísafjörður, nordvest på Island, at Björg kom til verden – en oktoberdag i 1974.
– Jeg ble født i et hus hvor de hadde fødestue,
barnehage og eldresenter i ett. Hun som var jordmor, var også jordmor for hester
og kuer og alt som var.
Foreldrene hennes, Herdis Pálsdóttir og Thorhallur Gudmundsson, har gjenfortalt historien så ofte at hun kan den på rams.
– Jordmoren så at jeg var helt blå, så hun kuttet av navlestrengen mens jeg lå inne i magen til mamma. Så dro hun meg ut, og ropte til pappa: «Finn en surstoffmaskin!», for det var jo ingen der på det lille stedet, sier hun og ler høyt.
– Dette var den siste dagen i hennes karriere som jordmor. Takket være at hun var gammel og hadde så mye erfaring, er jeg her i dag. Så livet mitt startet brutalt, men jeg har hatt flaks i uflaks hele livet.
Ble gjengvoldtatt
Da Björg var to, flyttet familien fra Island til Norge. Etter ingeniørstudier i Bergen, fikk faren jobb på Østlandet og islendingene slo seg etter hvert ned i Lommedalen i Bærum.
Det var her at livet endret seg totalt for den da åtte år gamle jenta.
– Jeg ble voldtatt av en guttegjeng. Det var helt jævlig. Jeg turte ikke å si ifra til noen. For du føler deg bare så veldig, veldig skitten.
Septembersolen treffer Björg i ansiktet, og skaper sterke kontraster der hun sitter ved spisebordet. Hun snakker med lav, skjør stemme.
– De prøvde å fange meg igjen, men jeg ble
reddet av at vi flyttet til Malaysia. Jeg kom meg unna.
Voldtekten gjorde at den lille jenta hadde et stort alvor med seg i flyttelasset til Sørøst-Asia, der faren fikk jobb og familien bosatte seg i noen år.
Inne i den malaysiske regnskogen, dykket hun ned i tegning og egne tanker. Hennes nærmeste visste fortsatt ingenting om hva hun hadde blitt utsatt for.
– Det som er trist, er at noen gjør en handling mot deg som fører til at du resten av livet ditt tror at du er verdiløs. Det er egentlig det som skjer, at du blir fratatt all selvtillit.
Voldtatt igjen
Som 18-åring reiste Björg alene til Mexico som utvekslingsstudent. Nok en gang ble hun utsatt for overgrep.
– Jeg opplevde at en fremmed mann kom inn
gjennom vinduet mitt om natten. Han voldtok meg og prøvde å drepe meg.
Da også et medlem av husstanden i Mexico, på et senere tidspunkt, forsøkte å forgripe seg på henne, fikk hun nok.
– Jeg var så lei av å være jaget, så jeg orket ikke å leve lenger, sier hun stille.
Handlingen gjorde at Björg forsøkte å ta sitt eget liv.
– Jeg tok alle pillene jeg fant på badet og svelget dem. Jeg tror kanskje at det bare var slankepiller, heldigvis, for jeg overlevde.
– Men dette ble mitt vendepunkt. For da jeg våknet, var jeg så glad for at jeg levde. Fra da av kjente jeg at mitt mål med livet skal være at jeg våkner opp hver dag og kjenner på glede.
Da Björg flyttet til Toulouse i Frankrike for å studere kunst, gikk hun i lære i meditasjon hos buddhistiske munker.
Hun jobbet hardt for å velge gleden, men det fysiske bar fortsatt preg av et liv der hun hadde følt seg jaktet på av overgripere.
– Du utstråler et eller annet. At du er redd, eller jeg vet ikke hva. Men hvis du har opplevd overgrep før, så skjer det ofte igjen og igjen. Det er gjort masse undersøkelser på dette. Voldtektsmenn i fengsler har fått bilder av 100 kvinner, og de bildene de velger er av dem som har blitt voldtatt før.
I studietiden opplevde hun å bli forfulgt og målt opp og ned av menn på gata, som om alle var ute etter henne.
– Forskremt fugleunge
Da hun flyttet til Barcelona for å gå på kunstskole, fikk hun seg en spansk kjæreste som reagerte sterkt på kroppsspråket hennes.
Selv hadde han en andreplass i VM i kickboksing, og ble sint da han observerte en usikker Björg ute blant fremmede.
– Han sa: «Faen, Bjørg! Det er ikke noe rart at det skjer med deg gang på gang. Du går jo rundt som en forskremt fugleunge. Jeg ser at du går og titter rundt deg hele tiden. Hvis jeg skulle tatt noen så hadde jeg jo bare tatt deg!», forteller hun.
– Han mente det lyste av meg at jeg var et offer, og sa: «Du
skal gå rak i ryggen, se rett fram og late som du vet hvor du er». Han sa at
selv om jeg var pissredd så skulle jeg ikke vise det til noen. Ikke møte
blikket til noen.
Björg fulgte rådet fra sin daværende kjæreste, og mener at det hjalp. Nå fikk hun gå i fred på gata, og ingen forgrep seg på henne siden.
– Det var en utrolig befrielse. Jeg var fortsatt
kjemperedd, men bare latet som at jeg ikke var det, forklarer hun.
– Derfor har jeg alltid kjørt bil overalt, for jeg har vært redd for offentlig transport. Jeg har vært redd for å gå på åpne gater, redd for alt. Jeg kunne gå nedover en gate og få med meg hva alle gjorde, hvordan alle var, hvem de så på. Alt! Det var helt sinnssykt. Jeg kunne se at noen gikk med en kniv, jeg så alt mulig.
Gjennombrudd i terapi
Det var først i en EQ-terapitime da Björg var 40 år at hun virkelig fikk et gjennombrudd som gjorde at hun kunne legge overgrepene – og frykten – bak seg.
– Det var da jeg endelig ble kvitt den verste angsten. Jeg fikk sendt de voldtektsmennene til månen. Jeg så for meg at jeg sto opp for meg selv og bare fortalte dem hvor jævlige de var.
De isblå, islandske øynene lyser av kraft.
– Jeg har lært at det ikke finnes et overgrep uten en overgriper. Så du kan ikke bære skammen til en annen. Det er den som har gjort overgrepet som skal bære skammen.
Etter den sterke terapitimen, kunne hun gå på gata og ikke bare se trygg ut, men også føle seg trygg.
– Plutselig la jeg merke til fargen på
himmelen, jeg la merke til bygningene og hva som var inne i vinduene. Før har
jeg bare brukt alle vinduene som speil, for å se om noen gikk bak meg – for å
være på alerten. Nå har jeg ikke det blikket lenger, sier hun og smiler.
Enke som 30-åring
I mosaikken som utgjør Björgs liv, står ektemannen Eric Scott for flere av de høyest skattede bitene. Det var med han hun fikk sønnen Tolli, og hun beskriver ham fortsatt som sitt livs store kjærlighet.
Det var på begynnelsen av 2000-tallet at Björg ble introdusert for den anerkjente kunstneren Eric Scott, etter å ha blitt bergtatt av et av hans malerier hjemme hos en rik kunstsamler i Sør-Frankrike.
I en liten landsby oppe i fjellene over Cannes ble det kjærlighet ved første blikk. Hun var 26 år. Han 56.
– Jeg fikk se verdens kjekkeste mann komme mot meg. Han hadde indianer-aktige skinnbukser med frynser på, cowboyboots og en vid bomullsskjorte med vest over. Jeg ble så satt ut at knærne mine begynte å slå mot hverandre, sier hun og ler.
Scott satte seg ned på kafébordet hos den atskillig yngre, nordiske kunstneren.
– Vi snakket om Picasso i et kvarter, og så sa han: «Så, Björg. Vil du gifte deg med meg?». Jeg sa «ja», og så giftet vi oss på stranden i Miami cirka to måneder senere.
– Jeg hadde ingenting
Sønnen Tolli fødte hun i ekteparets hjem i Sør-Frankrike.
Hit kom presidenter og superstjerner som Robbie Williams, Jerry Hall, Bono og Sting for å kjøpe bildene til Eric Scott.
– Det var et fantastisk liv, sier hun, med et drømmende blikk.
Da Tolli var to år, var Björg hjemme i Norge for å jobbe da hun fikk en telefon fra naboer i Frankrike med en nedslående beskjed:
Ektemannen var funnet død i huset deres.
Da sjokket hadde lagt seg, besluttet hun å frasi seg arven til fordel for Scotts ekskoner. Björg tok med seg sønnen, flyttet fra Frankrike og startet et nytt liv i Norge.
– Jeg kom hit med to kofferter, to bilder malt av Eric og grafikken min i en pose. Jeg hadde ingenting, og gikk fra galleri til galleri.
Hele ansiktet hennes lyser opp i et stort smil, der hun sitter i stuen – omringet av kunst og dyrebare klenodier.
– Jeg er veldig stolt av at jeg har vært både alenemor og kunstner, at jeg fikk det til. Alt jeg har nå, har jeg bygget selv de siste 18 årene. Jeg har aldri tenkt at jeg skulle bli rik. Det eneste målet mitt var bare å klare å skape et hjem for sønnen min.
– Viktig budskap
Ett år etter at ektemannen døde, arrangerte Björg «Hjertefred» for første gang. Hun ønsket at Tolli skulle få minnes sin pappa i glede på Allehelgensdagen, men ante ikke at det skulle komme til å berøre så mange.
Hun ville gjøre det lettere å snakke om døden og det vonde, feire kjærligheten og livsgleden og hylle de gode minnene etter mennesker vi har mistet. Samle de vonde, knuste bitene til et stort og vakkert bilde.
Arrangementet vokste raskt, og mange tusen møter nå opp på «Hjertefred»-arrangementer hvert eneste år, fra Kristiansand i sør til Hammerfest i nord.
– Jeg er superstolt av «Hjertefred». At jeg gjennom sorgen klarte å hjelpe andre. Det er et så viktig budskap, sier hun engasjert.
– Jo mer du graver deg ned i «meg, meg, meg. Jeg har det så vondt», jo større blir sorgen. Mens hvis du prøver å hjelpe andre, så er det akkurat som at det lindrer sorgen. Så at jeg laget «Hjertefred», lindret min sorg.
Etter selv å ha opplevd smerte og sorg, vier Björg nå all sin tid til å hjelpe og å inspirere andre.
Hjemmet på Ormøya er fullt av blomsterbuketter fra mennesker som vil takke Björg for at prosjektene hennes har fått dem ut av depresjoner – og inn i et liv fylt av mer glede.
Björg sier at hun ikke helt klarer å ta inn over seg det store bildet av hva hun har utrettet, men hun smiler – og vedgår at hun er stolt.
– Jeg tror jeg har vært med på å skape et bitte litt mer hjertevarmt samfunn, og det var det som var målet mitt med å være her på jorden.
