Drept og partert: Uløst drapsgåte sjokkerer fortsatt

Hun var bare 22 år gammel da hun ble offer for en av de mest omtalte drapssakene i Los Angeles-området. Elizabeth Short hadde hele livet foran seg da hun ble brutalt drept.

Selv om hun ikke fikk leve så lenge, har drapsgåten hennes gjort henne nærmest udødelig ettersom den har inspirert til en rekke bøker og filmer.

På morgenen 15. januar 1947 var Betty Bershinger på en morgentur med sin tre år gamle datter, da hun oppdaget det som ved første øyekast så ut til å være en utstillingsdukke fra en klesbutikk, liggende i gresset.

Grusom oppdagelse

Da hun nærmet seg den merkelige figuren, fikk hun sitt livs største sjokk. Kroppen til Elizabeth var delt i to fra livet, og fullstendig tappet for blod.

Armene var plassert poserende over hodet og bena var lagt i en skrevende posisjon.

Flere av Smarts organer, blant annet tarmene hennes var blitt plassert på undersiden av kroppen, like under baken hennes.

Skrekk-oppdagelse

Grusomhetene var vanskelige å ta innover seg, og ved nærmere ettersyn oppdaget hun at det var skåret kjøttstykker fra lårene og brystene til Short.

Magesekken hennes var full av avføring, noe som ledet til spekulasjoner blant etterforskere i ettertid på hvorvidt Elizabeth hadde blitt tvunget til å spise det, før hun hadde blitt drept.

Til tross for de ubeskrivelige grusomhetene var det likevel én ting ved liket som fikk oppdagelsen til å gå inn i historiebøkene som en av de mest skrekkferdige drapssakene i USA etter andre verdenskrig.

Drapsmannen hadde skåret opp ansiktet hennes fra hver side av munnen, og på den måten skapt et «smilende» uttrykk på liket.

Annet åsted

Politiet konkluderte raskt med at drapsstedet måtte ha vært et annet, ettersom det ikke ble funnet en eneste dråpe blod på funnstedet av liket.

Det bar i tillegg preg av å ha vært vasket, før det hadde blitt plassert på den sjokkerende måten.

Naturlig nok ble det mobilisert store styrker innad i politiet for å finne gjerningspersonen, samt å fastslå den nøyaktige identiteten til den drepte kvinnen.

I registrene

Ettersom Elizabeth Short hadde blitt arrestert for å ha drukket alkohol som mindreårig en tid i forkant, hadde myndighetene både bilde og fingeravtrykkene hennes i arkivet.

Det tok ikke mer enn 56 minutter etter at liket ble funnet, før de med sikkerhet hadde fastslått at det var Elizabeth Short som var offeret.

I følge FBI, som på den tiden allerede hadde over 100 millioner registrerte mennesker i sine databaser, hadde Elizabeth første gang havnet i arkivene da hun søkte på jobb som assistent i Army's Camp Cooke i California i januar 1943.

Fikk kallenavn

En pågående Los Angeles-presse var ekstremt ivrige i omtalen av saken, og døpte raskt Elizabeth til «Black Dahlia». Et resultat av at hun var kjent for å kle seg i kun sorte klær – og på grunn av storfilmen «Blue Dahlia», som var på kinotoppen på den tiden.

Black Dahlia-drapet skulle senere inspirere forfattere, skuespillere og regissører i tiår. Men den forble uløst.

Tabloidifisert

Ettersom drapssaken inneholdt såpass sjokkerende og uvanlige omstendigheter, fikk tabloidpressen raskt tenning på å holde saken i live så lenge som mulig. I kjent stil ble de villeste spekulasjoner rundt både potensielle gjerningspersoner, og om offerets livsstil framsatt.

Annonsørinnhold

Utsolgt på rekordtid i fjor: Sikre deg årets frekkeste julekalender nå

Mens enkelte medier omtalte Elizabeth som en kommende stjerne, glamorøs og mystisk – har andre beskrevet henne som en naiv lykkejeger.

Enkelte medier av det mer seriøse slaget gikk lengre i å dokumentere hvilke faktiske forhold rundt Elizabeth Shorts livs som stemte. Velrennomerte The New York Times konkluderte med at hun langt ifra hadde vært en kommende skuespiller-stjerne, eller at hun i det hele tatt hadde hatt ambisjoner om å bli det.

«Det er ingen dokumentasjon på at Elizabeth har spilt så mye som en birolle noen gang», skrev avisen.

Seksualisert offer

Ettersom offeret hadde blitt funnet plassert på det som ble beskrevet som en «utfordrende og seksualisert» måte, gikk spekulasjonene også ut på hvorvidt drapet var utført av noen Elizabeth hadde hatt et intimt forhold til.

Påstander om at Shorts hadde hatt et uvanlig høyt antall sexpartnere, til at hun jobbet som call-girl og prostituert på kveldene, var blant noe av det som ble spekulert i.

Avisen Los Angeles Times, spekulerte i hvorvidt drapet var et resultat av en sex-lek som hadde gått helt over styr.

Samtidig jobbet politiet i Los Angeles, LAPD, på spreng for å komme til bunns i saken.

Få spor

De eneste sporene på åstedet, foruten liket av Short, var et skoavtrykk fra en hæl, og en sementsekk som inneholdt blodig vann. Politiet fant raskt ut at denne sekken var blitt brukt til å frakte liket, og at sko-avtrykket måtte tilhøre gjerningspersonen.

Obduksjonen av Short viste at liket var blitt vasket med bensin, trolig for å forsøke å fjerne biologiske spor etter gjerningspersonen.

Den fastslo også at liket trolig var blitt delt etter at hun hadde dødd, og at hun muligens hadde blitt voldtatt.

Mediene får en telefon

Mens politiet famlet i blinde for å finne gjerningspersonen, og mediene daglig framsatte sine egne teorier, tok oppstyret en ny vending da det 21. januar 1947 ble foretatt en telefonoppringning til redaktøren av avisen The Examiner.

En ukjent mannsperson gratulerte redaktør James Richardson med avisens grundige dekning av saken, og fortalte at han ønsket at politijakten på ham skulle fortsette. Han hevdet at han hadde intensjoner om å melde seg til politiet etterhvert, men at han ønsket å vente litt til.

Han avsluttet samtalen med å si at man kunne «forvente seg noen suvenirer fra Elizabeth Short i posten».

Skummel pakke

Tre dager senere oppdaget en ansatt i det amerikanske postvesenet en mistenkelig konvolutt på sorteringssentralen. Den var adressert til «The Los Angeles Examiner and Other Los Angeles Newspapers».

I stedet for en håndskrevet adresse, var bokstavene på adresselappen bestående av utklippede bokstaver fra aviser og magasiner.

Ved siden av adresselappen var en stor beskjed som fortalte «Her er Dahlias eiendeler. Brev følger».

I konvolutten lå en kopi av Elizabeth Shorts fødselsattest, visittkortene hennes, bilder og flere navn skrevet på papirer. Det var også en adressebok blant gjenstandene, der navnet Mark Hansen var inngravert på forsiden.

Analyser av pakken og innholdet, viste at også dette var blitt tørket av med bensin, og det skulle vise seg nytteløst for etterforskerne å innhente fullverdige fingeravtrykk eller DNA-spor fra pakken.

Mistenkt

Ettersom politiet nå hadde et navn på en mulig mistenkt, ble Mark Hansen – en velstående og godt kjent eier av et teater og en nattklubb, raskt en av politiets mest interessante personer å ettergå.

Senere etterforskning viste at Hansen og Short angivelig skal ha hatt felles bekjente, og at de også skal ha møtt hverandre ved flere anledninger.

Etterforskerne klarte likevel ikke å knytte ham til verken Elizabeth Short eller drapshandlingen med noen form for bevis, og Hansen ble sjekket ut av saken.

Mediene holdt ham derimot som en av de hovedmistenkte i saken, og fortsatte sine ville spekulasjoner.

Årene går

To år etter oppdagelsen av liket til Elizabeth Short fikk LAPD på nytt en ny mistenkt i søkelyset, etter at en mann som kalte seg Jack Sand, foretok oppringninger til avisene og til politiet.

I følge Rolling Stones Magazine hevdet han at drapsmannen var en mann ved navn Jeff Connors, og at drapet hadde vært motivert av et ønske om å unngå at Elizabeth fortalte noen om et forhold «som ikke vanlige folk ville ansett som anstendig».

Etterforskningen rundt disse telefon-oppringningene skulle føre til ytterligere hodebry for politiet, da det viste seg at den virkelige identiteten til Jack Sand var Deslie Dillon – en mann som tilfeldigvis viste seg å ha jobbet for den første mistenkte tidligere, Mark Hansen.

Men ettersom det viste seg umulig å oppdrive både bevis eller tilståelse fra noen av de mistenkte, forble saken uløst.

Ble bøker og film

Saken har i mange tiår fascinert og inspirert til en rekke true crime- bøker, podcaster, TV-programmer og filmer. I 2006 ble den filmatisert av Hollywood-kjemper som Josh Friedman og James Ellroy, med stjerner som Josh Hartnett, Aaron Eckhart og Scarlett Johansson på rollelisten.

Den forblir uløst den dag i dag, og blir av enkelte amerikanske historikere omtalt som den første drapssaken som skapte nasjonal interesse etter andre verdenskrig.

Kilder: Wikipedia, LATimes, NewYorkPost, NewYorkTimes, Allthetsinteristing, RollingStonesMagazine, FBI.gov