Dette er trolig grunnen til det lite kjærlige forholdet mellom kong Charles og sønnene
Han ble forlatt av foreldrene i seks måneder da han var liten, oppdratt av barnepiker og sendt av gårde på kostskole som barn.
Kroningen av kong Charles III (74) skjer nesten nøyaktig 70 år etter at hans mor, avdøde dronning Elizabeth, ble kronet i Westminster Abbey.
Elizabeth var en 25 år gammel småbarnsmor, da hun offisielt ble dronning ved kroning den 2. juni 1953. Sønnen Charles er derimot en mann «godt opp i åra», når han nå offisielt trer inn i rollen som konge av Storbritannia, og de 14 samveldelandene, lørdag 6. mai 2023.
Han var bare tre år da moren overtok tronen etter sin far kong George VI, og det finnes et fotografi av den lille prinsen som skuer utover kroningsritualet som foregikk, da som nå, i Westminster Abbey i London.
På fotografiet hviler treåringen hodet mot hånden, og gir med kroppsspråket tydelige signaler om at han synes seremonien var langtekkelig. Kanskje det også er et uttrykk som viser at den lille gutten savner nærheten fra sin mor?
Kong Charles har tidligere vært åpen om at moren og faren ikke var rikelig til stede under oppveksten hans. I biografien «Charles: The Private Man, the Public Role», ført i pennen av den britiske forfatteren Jonathan Dimbleby i 1994, forklarer daværende prins Charles at det utelukkende var barnepiker som var der da han tok sine første skritt, ga ham omsorg, lekte med ham og oppdro ham.
Foreldrene, dronning Elizabeth og prins Philip, var opptatt med sine rojale plikter, som innbefattet reiser verden rundt. Da kong Charles og den to år yngre lillesøsteren prinsesse Anne var små, var foreldrene borte i en periode på hele seks måneder.
Elizabeth og Philip sende også eldstesønnen av gårde på kostskole da han var liten, en tilværelse med foreldrefravær, mobbing og hard disiplin – som skulle prege ham for resten av livet.
Det er derfor kanskje ikke så merkelig, sett ut ifra et psykologisk perspektiv, at kong Charles selv har et noe fysisk og psykisk anstrengt forhold til sine to sønner prins William (40) og prins Harry (38) – sistnevnte som har vært i tvil om han i det hele tatt skal være til stede på farens kroning, på bakgrunn av feiden dem i mellom.
Man kan
dra konklusjoner til at kong Charles ikke har vært spesielt fysisk kjærlig med sine
to sønner, på bakgrunn av slik han selv ble behandlet som barn.
Psykolog Charlotte Mjelde utdyper til TV 2 hvilke konsekvenser det kan ha for et barn at foreldre ikke er fysisk og psykisk til stede fra spedbarnsalder og under oppveksten.
– Barnets mentale helse starter med den tidlige tilknytningen det har til foreldrene sine. Tilknytning handler enkelt forklart om hvorvidt barnet føler seg trygg og beskyttet i relasjon til mamma eller pappa, og hvordan foreldrene møter barnets behov for trygghet, trøst og nærhet, forklarer psykolog Mjelde, som er grunnlegger av nettstedet Hjertefamilie.
Hun mener at en trygg tilknytning er viktig fordi det legger grunnlaget for barnets evne til å håndtere egne følelser, få til gode sosiale relasjoner, og etter hvert bli selvstendig.
– Dette er selve kjernen i god mental helse. Men det er vanskelig å etablere en trygg tilknytning med fraværende foreldre.
Også dronning Elizabeth og ektemannen prins Philip vokste opp med fraværende foreldre. Kong George og dronning Elizabeth, dronningmoren, var opptatt med å representere kongehuset både hjemme og i det store utland da Elizabeth og søsteren vokste opp.
På denne tiden var det også mer vanlig at barna ble tatt hånd om av barnepiker, enn at foreldrene deltok aktivt i lek og barneoppdragelse.
Prins Philip på sin side hadde en svært turbulent og traumatisk oppvekst, der han og familien på 20-tallet måtte flykte fra Hellas som følge av krig. Dette gjorde at han som liten gutt ble tvunget til å bo med slektninger rundt omkring i Europa, uten sin nærmeste familie rundt seg.
Faren døde da prins Philip var 23 år, mens moren slet med psykisk sykdom og var inn og ut av ulike institusjoner. Det var onkel lord Louis Mountbatten som etter hvert tok seg av den unge prinsen.
– Kan være katastrofalt for barnets utvikling
Psykolog Mjelde forteller til TV 2 at fravær av foreldres tid, omsorg og kjærlighet rett og slett kan være katastrofalt for barnets utvikling.
– Det kan eksempelvis føre til utrygg tilknytning, lav selvfølelse, angst, depresjon og atferdsvansker.
Barn og voksne med en utrygg oppvekst har erfart, ifølge psykolog Mjelde, at det ikke nødvendigvis er like lett å få hjelp med følelser og behov, noe som kan gjøre forholdet til en selv og andre mer trøblete.
– Selvfølelsen til barn former seg nemlig ut ifra hvordan barnet opplever seg selv i foreldrenes øyne: Er jeg verdt å bruke tid på? Er jeg gøy å være sammen med?
Kong Charles fikk en sterk relasjon til sin mormor, dronningmoren, som var mer til stede for ham under oppveksten enn det foreldrene var.
Da hun gikk bort i 2002, i en alder av 101 år, holdt barnebarnet Charles en svært rørende tale. Der trakk han frem hvor mye hun hadde betydd for ham under oppveksten.
– Hun betød alt for meg, og jeg har virkelig fryktet dette øyeblikket sammen med så mange av dere andre. Men jeg trodde egentlig aldri at det skulle komme. Hun virket utenomjordisk ustoppelig, og helt siden jeg var et lite barn, har jeg forgudet henne.
Fikk ikke klem da moren døde
Da prins Charles selv ble far, for første gang i 1982 og siden i 1984, viste han at den fysiske og psykiske ukjærlige relasjonen han selv hadde med sine foreldre, hadde gått i arv.
Samme dag som sønnen prins Harry ble født, valgte den nybakte faren å forlate mor og barn hjemme, til fordel for en runde polo med kamerater.
Da prinsesse Diana døde i bilulykken i Paris i 1997, var det prins Charles som fortalte sønnene William og Harry hva som hadde skjedd – men ifølge prins Harry uten å vise dem fysisk omsorg og kjærlighet.
I den omdiskuterte og kontroversielle selvbiografien «Spare», som ble lansert i januar 2023, forteller prins Harry, som bare var 12 år da moren døde, at faren satte seg på enden av sengen og fortalte den grusomme nyheten. Ingen klemmer. Ingen trøstende ord.
Men det kan se ut til at det har skjedd et generasjonsskifte, og at både prins William og prins Harry har brutt med «den gamle måten» å oppdra på. De har begge vist at de både er fysisk og psykisk til stede for barna – og at barna er deres viktigste prioritering.
Mye kanskje takket være prinsesse Diana, som insisterte på å ha så få barnepiker som mulig og oppdra sønnene selv. Det var også hun som insisterte på å ha med seg sønnen William til Australia bare ni måneder etter at han kom til verden, for at han ikke skulle være for lenge uten foreldrene.
Da prins Archie ble født i 2019, var det pappa prins Harry som kom bærende på den lille bylten da den nyfødte skulle bli vist frem til verden for første gang. Vanligvis er det tradisjon at det er mor som har denne oppgaven.
Men kanskje det aller viktigste og mest markante bildet på at prins Harry og kona Meghan (41) setter barna foran alt, var da de valgte å forlate den britiske kongefamilien, på nyåret 2020, for å verne om privatlivets fred.
Også prins William har ved flere anledninger vist at han har et pappahjerte av gull. På sosiale medier finnes et videoklipp av trebarnsfaren som gir eldstesønnen prins George en god klem under et offentlig arrangement, sommeren 2022, og spør om alt går bra med ham.
Noe som aldri kunne ha skjedd for bare noen tiår tilbake.
Har du fått med deg disse klippene?
Verdens viktigste jobb
Når TV 2 spør psykolog Charlotte Mjelde om hva hun tror er grunnen til at brødrene William og Harry har klart å bryte med dette mønsteret, trekker hun frem at vi med årene er blitt mer bevisst på hva som foregår på innsiden av menneskekroppen- og sinnet.
– Måten vi er foreldre på er faktisk nedarvet gjennom generasjoner, det betyr at samspillet vi har med barna våre ofte foregår automatisk, forklarer hun, og legger til:
– Historisk sett har vi vært mer opptatt av hva barna våre gjør, fremfor hva som foregår på innsiden. Nå vet vi godt at barn vokser av anerkjennelse, kontakt og kjærlighet. Vi vet faktisk mye mer om barns utvikling i dag, enn hva vi gjorde for kun én generasjon siden.
Mjelde forklarer videre at det kan være vanskelig å bryte med de mønstrene som en selv er oppvokst i.
– Men det er likevel fullt mulig, ved å tilegne seg ny kunnskap, være bevisst egne tanke- og handlingsmønster, og å spørre om støtte og hjelp. Å være forelder er tross alt verdens viktigste – og vanskeligste – jobb.
Øvrige kilder: Time og The Telegraph