«Skal vi danse»:

Ble mobbet: – Jeg hadde ingen venner

Selma Ibrahim (28) kan fortsatt kjenne på usikkerheten over ikke å bli likt etter de vanskelige årene.

FORBILDE FOR BARN OG UNGE: «Skal vi danse»-kjendis Selma Ibrahim bruker sine egne livserfaringer for å inspirere yngre mennesker som ser opp til henne. Foto: Fride Sørensen / TV 2
FORBILDE FOR BARN OG UNGE: «Skal vi danse»-kjendis Selma Ibrahim bruker sine egne livserfaringer for å inspirere yngre mennesker som ser opp til henne. Foto: Fride Sørensen / TV 2

Det er tidlig morgen. Selma Ibrahim går rastløst rundt hjemme i leiligheten i Oslo. TV 2 har bedt om å møte henne for et portrettintervju, men 28-åringen har ingen tid å miste.

«Har så fullt program om dagen, så vil gjerne ta det over telefon», har hun skrevet i en e-post noen dager tidligere.

All ledig tid går nå med til de intense treningene med dansepartner Santino Mirenna (29), opp mot livesendingene i «Skal vi danse».

– Jeg har begynt å skjønne at det er en berg-og-dal-bane å være med på «Skal vi danse». Det går opp og ned, og det hender at jeg kommer gråtende hjem til kjæresten min fordi jeg ikke klarte det jeg skulle, forklarer hun når TV 2 ringer henne.

– Santino har sagt at han ikke kjefter så mye på meg, for jeg kjefter allerede så mye på meg selv. Jeg kan kjenne meg igjen i det. Jeg kan være ganske hard mot meg selv.

GIR ALT: Selma Ibrahim og dansepartner Santino Mirenna øver flere timer om dagen for å gi alt på parketten i «Skal vi danse». Foto: Espen Solli / TV 2
GIR ALT: Selma Ibrahim og dansepartner Santino Mirenna øver flere timer om dagen for å gi alt på parketten i «Skal vi danse». Foto: Espen Solli / TV 2

Når Selma går inn for noe, gjør hun det med fullt fokus og beinhard jobbing. Siden hun startet som programleder i NRK Super i 2017, har hun i rekordfart jobbet seg opp til å bli en av kanalens nye stjerner – med programlederjobb i «MGP Jr.» (som hun vant Gullruten for i år), «Spellemann» og «Alle mot 1», for å nevne noe.

Prestasjonsangst

Men uansett hva hun gjør, er frykten for å feile alltid sterkt til stede.

– Jeg har hatt – og har fortsatt – veldig prestasjonsangst. Det handler om å skulle være så innmari flink og å skulle gjøre alt perfekt hele tiden. Som programleder føler jeg at jeg har kommet til et punkt der jeg har kontroll. Men med «Skal vi danse» er det en stor utfordring å tåle å stå i det at jeg ikke er så flink – at jeg har null kontroll.

Selma mener hun har kjent på prestasjonsangst nesten hele livet.

– På barneskolen kunne jeg sitte og øve og øve på en prøve, men da dagen kom så turte jeg ikke. Fordi jeg var så redd for å ikke få det til. Så da droppet jeg heller å komme på skolen og ta den prøven.

Det blir stille i telefonen et lite øyeblikk, før hun fortsetter:

– Jeg jobber fortsatt med den prestasjonsangsten, det å føle at jeg aldri er god nok i det jeg gjør. Nå tør jeg i hvert fall å utfordre meg selv. Jeg kunne jo bare ha takket «nei» til «Skal vi danse» og levd lykkelig med å være programleder.

For Selma er åpenheten rundt sin egen angst og usikkerhet viktig. Gjennom jobben i NRK Super har hun blitt et forbilde for mange barn og unge, og hun ønsker å vise dem at selv om noe virker «dritskummelt», så går det som oftest bra om du bare tør å gjøre det.

KOMETKARRIERE: Selma har ledet flere store underholdningsprogram på NRK de siste årene. Her med Victor Sotberg i «MGP Jr.», som hun vant en Gullruten for tidligere i år. Foto: NRK / Privat / Instagram/ @selmaibrahim1
KOMETKARRIERE: Selma har ledet flere store underholdningsprogram på NRK de siste årene. Her med Victor Sotberg i «MGP Jr.», som hun vant en Gullruten for tidligere i år. Foto: NRK / Privat / Instagram/ @selmaibrahim1

– På skolen snakket ingen til meg

I 2022 ga hun ut boka «Bare en venn», der hun skrev om sine egne krevende år på ungdomsskolen – og om hvordan hun kom seg over det å være et mobbeoffer.

– Jeg skrev boka mest fordi jeg kjente at jeg trengte å bearbeide det jeg opplevde. Jeg hadde også lyst til å være den «storesøsteren» til unge mennesker i Norge som kunne si at: «Det går bra til slutt».

Problemene startet i niende klasse på ungdomsskolen. Etter at foreldrene hennes skilte seg, flyttet Selma til en mindre, norsk by.

Fram til da hadde hun vært klassens klovn, og for å få folk til å le hadde hun selv kommet med kommentarer til andre som hun i dag karakteriserer som mobbing.

På den nye skolen ble alt snudd på hodet.

– Det startet med at jeg fikk meg noen venner, men plutselig bestemte de seg for at de ikke ville være vennene mine lenger. På skolen snakket ingen til meg. Jeg hadde ingen venner. Det endte med at jeg ofte skulket skolen.

I friminuttene følte Selma seg langt fra fri. For å forsøke å skjule at hun var helt alene, gjemte hun seg inne på jentedoen – og lot som at hun snakket i telefonen de gangene hun var ute i skolegården.

– Jeg syntes det var flaut å vise til alle at jeg ikke hadde noen å være med, så jeg prøvde å finne gjemmesteder.

På vei hjem fra skolen opplevde Selma å bli forfulgt av en gjeng som ropte skjellsord etter henne.

ENSOM: På ungdomsskolen kjente Selma på mye ensomhet da hun ble mobbet og frøset ut på skolen. Foto: Privat
ENSOM: På ungdomsskolen kjente Selma på mye ensomhet da hun ble mobbet og frøset ut på skolen. Foto: Privat

På fritiden begynte det etter hvert å tikke inn anonyme og sjikanerende meldinger på telefonen.

– De var mange stygge ord. «Hore», «du er støgg» og alle de tingene man sier hvis man vil være kjip mot folk. Jeg visste aldri hvem disse meldingene kom fra, sier hun stille.

– Det vanskelige med det var at jeg ikke fikk noen pause, for de meldingene fikk jeg da jeg hadde kommet hjem – etter å allerede ha hatt det kjipt på skolen.

– Jeg skammet meg

Mobbingen gjorde at Selma isolerte seg mer og mer fra omverdenen.

– Det førte til at jeg ikke turte å gå ut så mye. Da jeg skulle reise hjem til mine gamle venner på mitt tidligere hjemsted, turte jeg egentlig ikke å dra. For da måtte jeg gå gjennom byen til fergen, der det var mulighet for å møte på noen. Så jeg var mye hjemme, og jeg var mye ensom.

Selma øvde seg ofte på å smile når hun gikk på vei hjem fra skolen – slik at moren hennes ikke skulle fatte mistanke om at noe var galt.

– Jeg skammet meg over at jeg hadde blitt en taper, som var det jeg følte meg som. Så jeg turte ikke å si ifra til noen. Til mamma syntes jeg det var flaut å skulle si at jeg ikke hadde venner.

SKAMMET SEG: På ungdomsskolen skammet Selma seg over å føle at hun hadde blitt en taper. Foto: Privat
SKAMMET SEG: På ungdomsskolen skammet Selma seg over å føle at hun hadde blitt en taper. Foto: Privat

28-åringen understreker at moren ville ha hjulpet henne dersom hun hadde vært åpen med henne om mobbingen, men sier at hun på dette tidspunktet ikke hadde krefter til å si det høyt.

– Når du får bekreftet mange av tankene om at du ikke er god nok, ved at man ikke har noen venner eller får stygge meldinger, så begynner du etter hvert å tro på det selv. Jeg tenkte at det var noe galt med meg, og det ville jeg ikke at mamma skulle belemres med. Jeg tenkte at det var min egen feil, så da var det bare å late som at alt var bra, forklarer hun.

– Jeg fortalte alt

For Selma ble redningen at læreren hennes en dag tok henne til side for å spørre om hva som var galt.

– Hun sa hun hadde sett at jeg hadde vært så glad i begynnelsen, men at jeg etter hvert ikke sa noe og ofte var borte fra skolen. Da klarte jeg ikke å holde igjen. Jeg fortalte alt. Jeg er veldig glad for at hun tok den praten med meg, selv om det føltes veldig ubehagelig der og da. Det gjorde at læreren fikk ordnet det sånn at jeg fikk byttet klasse.

Omtrent samtidig valgte Selma å fortelle om mobbingen til sin bestevenninne, Ragnhild, fra sitt tidligere hjemsted.

– Da hun skjønte at jeg ikke hadde det bra, bestemte hun seg for å komme og besøke meg hver helg. Det gjorde veldig mye for meg, at jeg da i hvert fall kunne glede meg til fredagen når Ragnhild skulle komme på besøk. Så det var de to faktorene, læreren og bestevenninnen min, som gjorde at jeg kom ut av det. At jeg turte å fortelle dem hvordan jeg hadde det.

KOM SEG VIDERE: For Selma er det viktig å formidle at det meste blir bra til slutt. Foto: Fride Sørensen / TV 2
KOM SEG VIDERE: For Selma er det viktig å formidle at det meste blir bra til slutt. Foto: Fride Sørensen / TV 2

Selv om det – som Selma ønsker å formidle – gikk bra til slutt, har mobbingen satt dype spor.

– Hvis jeg møter nye mennesker så går jeg veldig fort til tanken om at de ikke liker meg, uten at de har gitt noen som helst signaler på at de ikke skal like meg. Det er selvfølgelig fra ungdomstiden, at jeg kom inn i en ny gjeng og at det plutselig var sånn at ingen likte meg. Det gjør at jeg er mye usikker og at jeg tviler mye på meg selv. Men det er noe jeg fortsatt jobber med, og som jeg håper at jeg en dag klarer å legge helt bak meg, sier hun.

– Når du er med i «Skal vi danse» skal du bli bedømt av dommere og få publikum til å like og stemme på deg. Kan det trigge noe fra ungdomstiden, tror du?

– Ja, på en måte kommer det nok til å bli trigget. Bare det å komme inn i den «Skal vi danse»-gjengen, der jeg ikke kjente mange av de andre deltakerne fra før, krevde noe av meg. Vi har blitt en skikkelig fin gjeng, men det er kanskje mer slitsomt for meg enn for andre, fordi jeg er så innmari redd for at jeg ikke skal bli likt. Men en av grunnene til at jeg har lyst til å gjøre dette er for å lære at dette også går fint. Jeg fortsetter å jobbe med meg selv.

TILFREDS MED LIVET: Selv om hun fortsetter å jobbe med sin sterke prestasjonsangst, er Selma tilfreds med livet og mulighetene det gir henne. Foto: Espen Solli / TV 2
TILFREDS MED LIVET: Selv om hun fortsetter å jobbe med sin sterke prestasjonsangst, er Selma tilfreds med livet og mulighetene det gir henne. Foto: Espen Solli / TV 2

Ny leilighet

Intervjutiden er i ferd med å renne ut, for Selma må rekke å komme seg på ny dansetrening.

I telefonen forklarer hun at hun under intervjuet har gått rundt i leiligheten og observert at plantene trenger vann og at hun burde ha brettet klesvasken.

– Jeg har akkurat kjøpt leilighet sammen med kjæresten min. Vi har pusset opp i tre måneder, og nå er vi ferdig. Så nå har jeg det egentlig veldig fint. Jeg er veldig tilfreds med hvordan livet mitt er i dag, sier Selma.

Og bretting av klær og vanning av planter, får hun hjelp til.

– Kjæresten min har steppet opp veldig nå som han vet at jeg går inn i dette «Skal vi danse»-kjøret og kommer til å være mye sliten. Så nå kommer jeg til middag hver dag, vasket leilighet, brettede klær og alt mulig. Jeg tenker sånn: «Herregud, har du dette her i deg? Har du hatt det her hele tiden, og så er det NÅ du viser det? Etter tre år kommer disse sidene fram?».

BLIR OPPVARTET: Etter intense dager på dansesenteret kommer Selma hjem til nyvasket leilighet. Foto: Privat / Instagram: @selmaibrahim1
BLIR OPPVARTET: Etter intense dager på dansesenteret kommer Selma hjem til nyvasket leilighet. Foto: Privat / Instagram: @selmaibrahim1

Hun ler. Etter å ha snakket om de vanskelige ungdomsårene, er tonen nå mye lettere. Det er tydelig at livet for det meste er godt.

– Jeg er veldig takknemlig for at kjæresten min er så støttende i dette. For det er sikkert litt krevende å være med en som jobber så mye, og så er jeg kanskje ikke i topp humør når jeg kommer hjem fordi jeg ikke fikk til det ene steget Santino skulle lære meg, sier hun med en selvironisk latter.

En seier i «Skal vi danse» mener hun at det er altfor tidlig å spekulere i. Uansett vil den største seieren for Selma være å vinne over prestasjonsangsten – å komme styrket ut av det å våge å kaste seg ut i det hun egentlig ikke tør.

– Jeg håper jeg lærer å bli litt snillere mot meg selv. At jeg faktisk tør å skryte litt av meg selv og si: «Det var bra jobbet, Selma. I dag sto du på!». For det er noe jeg sjeldent sier høyt til meg selv, eller tenker. Så jeg håper at jeg får mer troen på meg selv, rett og slett.

«Skal vi danse» ser du på TV 2 Direkte og TV 2 Play lørdager fra klokken 20.