Anne-Kathrin lå skadet i 33 effektive minusgrader i over 15 timer
– Jeg var helt sikker på at jeg kom til å dø.
Tirsdag 12. mars 2019 legger Anne-Kathrin Danielsen og sønnen Isak ut på snøscooter-tur med to andre hjelpere. Hensikten med turen er å frakte en reinsdyrflokk fra Roktdalen i Steinkjer, over Imsdalsfjellet, til Grønningen i Trøndelag – en strekning på 40 kilometer.
– Vi flyttet dem kanskje litt tidlig på året, men vi trodde det skulle gå bra. Vi sjekket værvarselet, sier Anne-Kathrin.
De drar allerede ved seks-sjutiden om morgenen – med tre snøscootere og tre hunder – og målet er å være fremme før kveldsmørket kommer. Anne-Kathrin sitter i kjelken som slepes bak Isaks snøscooter.
Underveis på turen endrer været seg brått. Det som var en klar solskinnsdag, blir i løpet av få minutter til en snøstorm. Temperaturen synker til 33 effektive minusgrader.
– Jeg har aldri opplevd noe sånt i mitt liv, jeg. Det tok fem minutter! Det blåste, det regnet istapper, og det var sikt på bare fire meter, forteller Anne-Kathrin.
Kjører utfor et stup
Den dårlige sikten gjør at det kuperte fjellterrenget blir uoversiktlig. Så skjer det: Isaks snøscooter kjører over en fjellklippe og ned et stup. Kjelka med Anne-Kathrin blir dratt med nedover.
– Det var veldig ekkelt, sier Isak.
– Du henger liksom i lufta en stund. Det var så høyt at du rakk å tenke: «Hvor langt ned er det egentlig?». Men, vi traff bakken og jeg klarte å hoppe av scooteren i lufta.
Isak forstuer foten sin når han lander. Anne-Kathrin brekker skulderen.
De forstår at de må ringe etter hjelp.
For farlig for redningshelikopter
Redningshelikopteret til 330 Skvadron på Ørland i Trøndelag får melding fra redningssentralen om ulykken, og får vite at to personer – Anne-Kathrin og Isak – er skadet.
Men uværet gjør at det er for farlig til å rykke ut.
– På grunn av kraftig turbulens, beslutter jeg å kansellere oppdraget, sier fartøysjef Arild Myrvold, og fortsetter:
– Og dét er det ikke så ofte jeg gjør. Jeg tror jeg kan telle på én hånd alle oppdrag jeg har kansellert på grunn av dårlig vær, på de 2100 oppdragene jeg har flydd.
På Imsdalfjellet er det blitt mørkt. Anne-Kathrin og de tre andre har kontakt med Hovedredningssentralen på telefon som oppdaterer dem om at det er for farlig for redningshelikopteret å fly opp i fjellet akkurat nå. De vet derfor at de må tilbringe en stund til utendørs.
– Det var et forferdelig vær. Jeg slet med å holde varmen, og jeg hadde sinnssyke smerter. Jeg tenkte at jeg måtte holde ut for ungene. Jeg tenkte ikke fremover, bare her og nå: «Jeg lever», sier Anne-Kathrin.
For å skjerme seg fra vind, snø og regn, vender de snøscooterkjelken opp-ned. De legger seg under kjelken og drar kjelkepresenningen over. Men selv om kjelken delvis beskytter dem fra uværet, sliter Anne-Kathrin med smertene.
– Jeg hadde veldig, veldig vondt i skulderen. Når de andre under kjelken rørte seg litt, fikk jeg hysterisk vondt i armen.
Søket starter – uværet fortsetter
Utover natten blir 330 Skvadron oppringt på nytt av Hovedredningssentralen, og spør om de snart kan redde kvartetten på Imsdalsfjellet.
– Vi sjekker været på nytt, og bestemmer oss for å dra til Snåsa og prøve, sier Arild Myrvold i 330 Skvadron.
– Været hadde roet seg litt, men vinden var fortsatt full storm. Det blåste mellom 55-60 knop, som tilsvarer cirka 110 kilometer i timen. Det er snø, det er lavt skydekke, det er dårlig sikt og mørkt, og det er veldig kraftig turbulens.
Når helikopteret nærmer seg Imsdalfjellet ved firetiden om natten, lander det i Snåsa siden det fremdeles ikke er trygt å fly opp i fjellet.
Når dagslyset viser seg, starter 330 Skvadron søket etter Anne-Kathrin, sønnen Isak og de to andre. Været er fortsatt menneskefiendtlig – vindstyrken kvalifiserer nesten til storm – og selv om det er lyst, er det fortsatt dårlig sikt.
330 Skvadron flyr – med varmesøkende kamera – over fjellet i noen timer, uten å se tegn til de fire. Anne-Kathrin mister alt mot når hun får beskjed på telefonen at redningshelikopteret ikke finner dem.
– Da vi fikk beskjed om at helikopteret ikke fant oss med varmesøkende kamera, kjente jeg at jeg ga opp. Jeg hadde ikke gitt opp i løpet av hele natten, det var ikke i tankene mine. Men da kjente jeg: «Jeg gir opp». Jeg var helt sikker på at jeg kom til å dø, forteller Anne-Kathrin.
Det var grusomt for sønnen Isak å høre.
– Det var det mest forferdelige med hele opplevelsen. Akkurat de ordene der. «Jeg vet ikke om jeg klarer det». Det var tøft, sier Isak.
Etter noen timer i lufta, må helikopteret pause søket for å fylle drivstoff på Værnes flyplass. Der får de tilbud om å ta med en spesialist i å søke etter jaktradioer – og det er perfekt, siden Anne-Kathrins reisefølge har med en jaktradio.
Når helikopteret er i lufta igjen, gir de beskjed til Isak om å skru på radioen.
– De sa: «Hold inne knappen for å prate, og så teller du til 30. Og så gjør du det samme en gang til». Så jeg holdt knappen inne og telte til 30, sier Isak.
Etter litt søking klarer helikopteret omsider å plukke opp signalet fra jaktradioen. De finner et egnet landingssted noen hundre meter fra dem.
Ber dem hjelpe moren først
På fjellet finner redningsmannskapet først en snøscooter. Deretter ser de tre mennesker i live.
Isak ber redningsmannskapet om å hjelpe moren før de hjelper ham.
– Jeg hørte Isak rope: «Dere må hente moren min som ligger i kjelken», sier Anne-Kathrin.
Redningsmannskapet går mot kjelken og tror først de har kommet for sent til å redde livet til Anne-Kathrin. Føttene hennes stikker ut, men hun gir ikke noe livstegn slik de andre gjør. De drar av presenningen – og det første de ser er et ansikt og to øyne som blunker. Hun er i live.
Redningsmannskapet klarer å legge Anne-Kathrin forsiktig på en båre, og løfter henne inn i helikopteret hvor hun blir gitt smertestillende medisiner.
– Jeg kjente meg veldig lettet. Jeg kjente at nå får jeg hjelp til å holde meg i live. Jeg er så takknemlig for hele det hjelpekorpset.
Alle fire fraktes til sykehuset i Levanger – etter å ha tilbrakt mer enn 15 timer i ekstrem kulde – hvor de får hjelpen de trenger. Litt senere reddes de tre hundene ned fra fjellet av Røde Kors, mens reinsdyrflokken fraktes til sin opprinnelige destinasjon.
Sønnen Isak tror alle fire ville ha omkommet i fjellet, hvis ikke det var for redningshelikopteret og instrumentet som klarte å finne jaktradiosignalet.
– Det var jo forskjell på liv og død. Hadde ikke Sea King-helikopteret funnet oss, hadde vi sannsynligvis vært døde.
Dokumentarserien Reddet ser du på TV 2 Play.