Da Celine Halvorsrud (31) måtte amputere beinet for åtte år siden, var det aldri noen som tok opp hvordan det ville påvirke sexlivet og selvfølelsen hennes.

– Nå som jeg har blitt så gammel har jeg kommet til det stadiet at jeg er trygg på meg selv, og funnet ut av ting på egenhånd. Men for åtte år siden, da jeg var 23 år gammel, var dette en større usikkerhet.

I rapporten fra organisasjonen Unge funksjonshemmede, har 14 unge mennesker med funksjonsnedsettelse blitt intervjuet. De har fortalt at de ofte blir møtt av fordommer, myter og personell med dårlig kompetanse på seksuell helse.

Skummelt å møte nye mennesker

Halvorsrud er født med ryggmargsbrokk. Sykdommen gjør at hun har vært inn og ut av sykehus hele livet, og har ført til amputasjonen av begge beina. Høyrefoten ble amputert i mai i fjor, åtte år etter venstrebeinet. Nå forteller hun åpenhjertelig om erfaringene sine under et intervju i God morgen Norge.

– Det å føle på at man er annerledes og å ikke vite om noen har lyst på deg når man mister et ben i en så ung alder, da skjer det noe mentalt. Man gjemmer seg litt bort, for man har ikke lyst til å være annerledes. Og da dukker det opp mange spørsmål.

Hva slags spørsmål?

– Som hvordan er det å ha sex uten bein. Veldig personlige spørsmål som man ikke har lyst til å stille til hvem som helst. Det har vært skummelt å møte nye mennesker med tanke på hvordan de vil reagere på min sykdom. Ser jeg annerledes ut, rar, eller stygg? Jeg har jo en halv kropp.

AVSEKSUALISERT: Det er når Celine Halvorsrud (31) sitter i rullestol at hun kjenner mest på det å bli avseksualisert. Foto: Privat
AVSEKSUALISERT: Det er når Celine Halvorsrud (31) sitter i rullestol at hun kjenner mest på det å bli avseksualisert. Foto: Privat

Fokus på diagnosen

Hvordan amputasjonen ville påvirke seksualiteten og tankene hennes rundt dette, var aldri noe legene tok opp med Halvorsrud.

– Det blir mye fokus på diagnosen, men leger glemmer fort tankene og følelsene mine. Det er ikke lett å bringe det på banen i en legetime, og det var særlig flaut da da jeg var yngre.

Hun forteller at mange funksjonshemmede føler seg avseksualisert av andre i samfunnet, og av helsevesenet. Dette følte Halvorsrud særlig på da hun måtte sitte i rullestol før hun fikk protesene sine. Camilla Lyngen, leder i Unge funksjonshemmede mener at dette må endre seg.

– Man blir avseksualisert ganske ofte. Det er for lite kompetanse og kunnskap om dette i helsevesenet. Det er jo viktig for alle å snakke om seksualitet, tanker og følelser. Vi vet at dersom man har mer kunnskap om seksualitet, egen kropp og følelser, så har man en bedre fysisk og psykisk helse.

Flaut tema

Lyngen tror at alle vegrer seg for å snakke om noe så personlig, men kanskje særlig de innenfor helsesektoren.

– Det er flaut og ekkelt. Det er jo en veldig privat ting. Man er redd for såre noens følelser, for at det skal bli klein stemning, eller at den ene parten ikke ønsker å snakke om det. Jeg tenker at man må være åpen og ærlig. Man må kunne stille spørsmål. Også må vi som kronisk syke ta ansvar og si ifra når vi vil ta det opp. Viktigst er at tilbudet må være der, forteller Lyngen.

Arild Johan Myrberg, seniorrådgiver i Helsedirektoratet ser at dette er et problem.

– Jeg tror Camilla og Celine har greid å stille riktig diagnose på helsevesenet. Fordi de som jobber i helsevesenet er akkurat som alle andre mennesker, men med litt andre oppgaver og annen kunnskap. Det at det er vanskelig å tematisere seksualitet i en hver situasjon kjenner vi til. Det som er viktig å få frem, er at man skal bli møtt i helsetjenestene som hele mennesker. Seksualiteten er en så viktig del av mennesker at det må tematiseres.

Myrberg mener at det viktigste er at pasienter føler seg sett, og føler seg trygge på at de kan åpne seg opp om vanskelige temaer til helsepersonell.

PROTESER: Celine Halvorsrud (31) amputerte venstrefoten i 2010, og høyrefoten i mai i fjor. Hun har måttet lære seg å gå på nytt ved hjelp av proteser. Foto: Privat
PROTESER: Celine Halvorsrud (31) amputerte venstrefoten i 2010, og høyrefoten i mai i fjor. Hun har måttet lære seg å gå på nytt ved hjelp av proteser. Foto: Privat

– Det er ikke alle som er den riktige til å takle den utfordringen, men da har du rett på å bli henvist videre.

Helsedirektoratet har en ny nasjonal strategi for seksuell helse. Den heter "Snakk om det!", og skal arbeide for å tydeliggjøre betydningen av seksuell helse, samt å styrke befolkningens seksuelle helse, ifølge regjeringen.no.

– Vi er mennesker, ikke bare pasienter.

Halvorsrud tror at det er manglende kunnskap som gjør at temaet fremdeles er tabubelagt.

– De føler seg sikkert litt hjelpeløse fordi de ikke kan sette seg inn i pasientens situasjon. De jobber med diagnosene og ser det fysiske hver dag, uten å vite hvordan personen har det utenfor sykehuset.

– Hvilke grep mener du må tas for å ordne opp i dette?

– Unge må få riktig informasjon ved at leger tør å stille spørsmålene, se personen og hvilke behov de har. Vi er mennesker, ikke bare pasienter. Dette er et sårbart tema, men man ønsker å betro seg til helsevesenet – og jeg synes at de må komme oss i forkjøpet, mener Halvorsrud.

– Seksualitet er en naturlig ting, særlig når man er ung er det viktig å vite hvordan man kan forholde seg til ulike ting.

31-åringen mener at seksualitet er bare en av temaene som må tas opp oftere med pasienter.

– Jeg skulle ønske at jeg fikk tilbud om å snakke om livsmestring, da jeg amputerte venstrebeinet. Det å takle ulike utfordringer på veien har vært litt problematisk. Det har skapt mye usikkerhet for meg, og jeg mener at unge mennesker ikke skal måtte leve med den usikkerheten. Og da er det viktig at helsepersonell snakker åpent om et sånt tema.