Tore Petterson (38): – Jeg blir kastet glass etter og tatt kvelertak på
Skal vi danse-dommeren og tv-profilen forteller at han utsettes for hets og hatvold fordi han er homofil.
– Det ekleste tror jeg er å bli spyttet på mens man er ute og fester på et utested. Det er et tegn på personen ikke har noe som helst respekt for deg, sier Tore Petterson (38) til TV 2.
De siste årene har han blitt kjent gjennom Sofa på NRK, og Farmen kjendis og Skal vi danse på TV 2. Han forteller at kjendisstatusen har gjort at mange hisser seg opp over legningen hans.
– En gang jeg var i Trondheim, var det en som tydelig satt og irriterte seg over meg. Når han ble full nok, tok han tak i ølglasset sitt og kastet det på meg, forteller Petterson.
– Det er egling, blikk og kommentarer. For et halvt år siden var det en som tok kvælertak og holdt meg opp etter veggen da jeg var ute på Aker Brygge. Heldigvis er det alltid noen som kommer meg til unnsetning. Det gjelder å ha trygge folk rundt seg, forteller Pettersson, og legger til:
– Jeg går aldri på byen alene.
Berusede, norske menn på 30+
Tall TV 2 har fått fra hatkrimgruppa i Oslo-politiet, viser at 59% av tilfellene av hatkriminalitet skjer når den antatte gjerningspersonen er beruset. I de aller fleste tilfellene er det menn over 30 år, født i Norge og med norsk statsborgerskap, som begår hatkriminaliteten.
– Det er svært sjelden at edru mennesker gjør noe. Det er alkoholen som gjør at de mister hemningene, mener Tore Petterson.
Politiet i Oslo har en spesielt stor prioritering av hatkrimsaker.
– Hatkrimsaker er prioritert, alle saker skal etterforskes, og ingen skal henlegges på kapasitet. Det vil si at de har høy prioritet uavhengig av alvorlighetsgrad. Disse sakene er viktige fordi de rammer dobbelt – både fornærmede, men også mennesker som tilhører samme gruppe. Dersom én fornærmet blir utsatt for vold på bakgrunn av sin homofile orientering, kan dette spre frykt blant andre i den samme vernede gruppen, sier Abetare Krasniqi, fungerende politiførstebetjent i hatkrimgruppen.
Banket opp på byen
Den siste tiden har TV 2 satt søkelys mot hets og hatvold mot homofile og lesbiske i Norge. Vi har snakket med et 15-talls norske kjendiser, som også er åpent lesbiske eller homofile.
Kjendisenes skildringer viser et nyansert bilde, som også avslører at vi har et godt stykke igjen å gå i Norge. Farmen-deltakeren Camilla Cox Barfot (35) ble angrepet på byen og brakk skulderbladet, fordi hun var ute med sin homofile kompis.
Eunike Hoksrød (39), som vant andreplassen i årets Farmen, blir kalt for mannedame og jævla lesbe.
Vil endre holdningene
Slike holdninger jobber Tore Petterson for å bli kvitt. Han reiser rundt til ungdomsskoler og videregående skoler og snakker til elever, og forsøker å gi mer forståelse og aksept. Han holder også foredrag for folk som arbeider med barn og unge.
– Jeg tror mange føler seg truet av at kjønnsrollene utfordres. Hvor bra mann du er, måles ikke lenger i hvor mye hår du har på brystet. Det forventes at menn skal kunne gråte og vise følelser, og det er fryktelig provoserende for mange. Foreldrenes holdninger går over til barna. Det er viktig at de unge forstår at man kan være så maskulin eller feminin man vil, uansett om man er mann eller dame, sier Petterson.
Farmen-deltaker angrepet på byen – utsatt for hatvold
– Det er ikke lenge siden jeg snakket med ungdomsskoleelever som mente at homofili er en sykdom. Dette forteller meg om at informasjonen om dette og andre viktige temaer, ikke blir lagt nok vekt på i den norske skolen i dag! Vi må aldri slutte å informere nye generasjoner om verdens utvikling, legger han til.
Viktig med anmeldelser
Krasniqi ved hatkrimgruppa, sier at holdningsendring er viktig, og de jobber tett med frivillige organisasjoner. Det må også på plass en kompetanseheving i politiet, slik at det blir lettere å identifisere hva som er hatkriminalitet.
I tillegg er det viktig at flere anmelder hatkriminalitet og hatytringer.
Eunike om hetsen etter Farmen: – De kaller meg mannedame og jævla lesbe
– Vi har store mørketall i disse sakene. Både fordi forholdene ikke blir anmeldt til politiet, og også fordi politiet ikke alltid klarer å fange opp hatmotivet i sakene som anmeldes. Det er viktig for oss at de fornærmede anmelder alle saker til oss, selv med ukjent gjerningsperson. Dette for at vi kan avdekke flere saker, sier Krasniqi.
Leder for foreningen FRI, Ingvild Endestad, deler Krasniquis oppfatning.
– Dessverre er det få som anmelder det, og dessverre er det for få i politiet som har kompetanse på å gjenkjenne kriminaliteten. Slik kriminalitet får store konsekvenser fordi det er rettet mot noe helt grunnleggende i oss, sier Endestad til TV 2.
