– Snoking er i utgangspunktet ikke greit. Det handler om å tilegne seg kunnskap og informasjon som du egentlig ikke har krav på å vite.

Det forteller familieterapeut, Thomas Winther, på God morgen Norge. Han møter ofte på problemstillingen om foreldre skal snoke i barnas mobil eller ikke.

– Vi skal være ansvarsfulle foreldre og vi har krav på å vite hvor barna er og i hvilke miljøer de oppholder seg. Det betyr ikke at vi har krav på å tilegne oss kunnskap på telefonen deres etter at barnet har lagt seg.

Finnes unntak

Selv om han ikke syns noe om snoking i barnas privatliv, finnes det noen unntak for når foreldre kan gripe inn.

– Hvis foreldrene har mistanke om rus eller overgrep bør de sjekke opp den mistanken og finne ut hva dette dreier seg om.

Mange foreldre er også bekymret over hvilke venner barnet har og i hvilke miljøer de befinner seg i. Det er ikke god nok grunn til å snoke, hevder Winther. FNs barnekonvensjon beskytter nemlig barnas rett på privatliv. Derimot forteller Winther at en nødverge kan overstyre denne loven i enkelte tilfeller.

– Hvis det er til fare for barnets liv og helse, kan foreldre bruke nødverge for å gå inn og gjøre litt mer enn det man vanligvis ville ha gjort.

Falske kontoer

Nettet har blitt en av de største arenaene for en overgriperne. Det er her de møter barn på nettet uten som regel å bli tatt for det. Det ble Winther vitne til selv for en liten stund siden. Han oppdaget at hans ti år gamle datter hadde ukjente følgere på Instragramkontoen hennes.

– Ingen visste hvem de var. De var menn godt opp i 30-40 årsalderen. Vi fant ut at disse også fulgte vennene hennes sine facebooksider og instagramkontoer. De hadde ikke noe der å gjøre.

Og denne fremgangsmåten er ikke helt uvanlig blant dagens overgripere. Winther forteller at de ofte bruker unge kjekke gutter som skalkeskjul. De laster ned bildene av personen og presenterer seg som dem på sosiale medier. De legger til "jevnaldrende" gutter og jenter og kontakten er i gang.

– De sender ofte lettkledde bilder til vedkommende og ber om et bilde i lik karakter tilbake. Når de har fått det, får de automatisk mye makt over personen.

Winther sier videre at veldig mange av overgriperne truer med å sende bilde videre til familie og venner hvis ikke vedkommende får flere tilsendt.

Åpen dialog

– Det er kjempe viktig å snakke om det som skjer på nettet. For vår del har vi prøvd å være tidlig ute med å fortelle om hvilke farer som er der ute. Man må snakke om hva man kan gjøre og ikke gjøre på nettet.

Og hvis foreldre har en konkret mistanke som kan potensielt være i fare for barnet har han en oppfordring:

– Hvis man trenger den kunnskapen, så syns jeg at man skal ta det med barnet slik at de får vite om det. Hvis ikke kan det svekke tilliten deres, noe som kan føre til at barnet blir flinkere til å skjule sporene hvis det er noe som er problematisk.