Derfor blir du overmannet av negative tanker – og slik blir du kvitt dem

«Er mamma sur fordi jeg glemte å gratulere henne med dagen?»

«Huff, jeg rotet det helt til på den jobbpresentasjonen …»

«Hva mente samboeren min med den slengbemerkningen?»

Klassiske situasjoner og typiske hendelser man kan bruke flere timer – ja, kanskje til og med flere dager – på å gruble over og analysere i hjel.

Det er helt menneskelig og har en viktig funksjon sett fra et evolusjonsperspektiv, sier lege Nils Petter Sørung (35), som mange kjenner som «Doktor Nils» via blogg og sosiale medier.

– Dette er en biologisk overlevelsesstrategi. Hjernen er laget slik at vi kan lære av feil, og beskytte oss mot det som er farlig, skummelt og vondt. Derfor lar vi tankene kverne for å kunne unngå slik fare, forklarer han.

Tankelesing

Problemet, ifølge Sørung, er at vi tror vi klarer å tenke oss frem til alt mulig. Og så lenge vi bare grubler litt til, veier enda mer for og imot enn vi allerede har gjort, så vil vi finne løsningen vi trenger. Det er ofte fåfengt dersom vi grubler på noe som involverer en annen person.

– Vi prøver å gruble oss frem til hva andre tenker, mener og synes. Det er ikke så givende – jeg kjenner i alle fall ingen tankelesere, påpeker legen.

En som stadig lar seg fange av grublingens klør er NRK-profilen Tuva Fellman (30), som tidligere har ledet P3-programmer som «Juntafil» og «Verdens Rikeste Land».

Hun forteller at hun grubler enormt mye – som regel hver eneste dag – og at det gjør henne sliten.

Tankeleserproblematikken er hun også godt kjent med:

– Her om dagen sa jeg til ei jente at hun hadde en kjempefin genser. Jeg fortsatte med å si at jeg hadde sett den i butikken, men at den ikke passet så godt til meg. Fem sekunder tok det før jeg tenkte: «Herregud, var det teit å si? Hun tror sikkert ikke jeg syns at genseren er fin», sier Fellman og ler oppgitt.

Ikke direkte farlig

Men Fellman og andre grublere trenger ikke gruble over at tankene deres er skikkelig helsefarlige. Men siden det kan gi utslag i angst, stress og nedstemthet, er det fint å i det minste prøve å ikke drukne seg i negative tanker hele tiden.

Og lege Nils Petter Sørung presiserer at det finnes sunne former for grubling:

– Grubling har som regel et negativt fortegn, men det går an å tenke, rasjonalisere og reflektere over hvorfor ting ble som de ble. Da inntar vi et fugleperspektiv for å se oss selv utenfra. Men i prosessen er det lett å havne i «grublegrøfta». Automatiske og ubehagelige tanker dukker opp som bagasje på rullebåndet på flyplassen, sier Sørung.

Det er vanskelig å bli kvitt negative tanker, men det er ikke umulig, fortsetter han: Hjernen er nemlig som en muskel, og må trenes opp på samme vis. Og man må trene den hver dag.

– Alle har vel lest en bok og kommet til side ti før man innser at man ikke har fått med seg et ord av handlingen. Neste gang klarer man kanskje å bli bevisst dette fraværet av oppmerksomhet allerede på side fem. Så det å bli klar over at det skjer vil lære oss å ikke bli fanget i tankekverna neste gang.

Gi mer f***

For Tuva Fellman hjelper det ofte å si ting høyt istedenfor å gruble i det stille.

– Da konfererer jeg med samboeren, venninner eller mamma. For eksempel den genserepisoden. Så svarer de kanskje: «OK … og hva så?». Og da blir jeg litt beroliget.

30-åringen leser også ofte om igjen SMS-er hun har sendt fordi hun er redd for hvordan hun har formulert seg.

– Jeg syns ordlyd på SMS er vanskelig. Jeg kan skrive «Kult, jeg kan komme i morgen, jeg», også tenker jeg veldig mye på det «jeg»-et på slutten. At det høres ut som om jeg egentlig ikke har lyst til å komme.

Fellman ler av seg selv på nytt, og forsikrer om at hun ikke syns dette er et altoppslukende problem.

– Men jeg bruker fryktelig mye tid på det. Det er lett å si at man skal gi mer f***, men det er forskjell på å si at man skal slutte å bry seg og å faktisk slutte å bry seg, innvender hun.

Hardt liv

Det er bare å innse at det ikke finnes en mental knapp man kan trykke på for å slutte med grublingen, og særlig ikke dersom man har reelle problemer knyttet til vanskelige livssituasjoner. Hva gjør man da?

Nils Petter Sørung hevder det er mulig å styre tankene i en konstruktiv retning.

– Vi skal ikke angripe tankevirksomhet som sådan, men vi må bli oppmerksomme på det vi tenker på. Er det grubling om økonomi, kan du si til deg selv «Åja, nå opptar pengeproblemene meg igjen». Så kan du styre tankene dine og forvandle dem til handling – og åpne regningene med det samme de kommer fremfor å la dem ligge i ukesvis.

Legen mener også at vi kan gruble mindre over noe dersom vi analyserer hvor viktig problemet er for oss i fremtiden:

– Hvis du lurer så fælt på hva som ble ment med den SMS-en, tenk over om dette kommer til å være like viktig for deg i morgen, om en uke eller om en måned. Hvis svaret er ja, så ring eller skriv til vedkommende og si: «Du, jeg ble litt usikker etter det du sa. Nå lager jeg sikkert en historie i hodet mitt, men kan du forklare hva du egentlig mente?».

Deilig å ikke være alene

Tuva Fellman (30) lar seg trøste av at hun trolig ikke er alene om å bedrive selvpisk på grunn av klønete formuleringer.

– Jeg tror veldig mange av oss grubler. Det er dødsdeilig at kanskje alle holder på som meg, sier 30-åringen.

– Men fikk du noen gang skværet opp med hun jenta med genseren?

– Nei, jeg fikk aldri gjort det. Men hun hadde en superfin genser, altså! bedyrer Fellman.