Det er nok mange foreldre som kjenner seg igjen og har brukt ulike triks for å få barnet til å spise, og det er fort gjort å skryte av barnet fordi han eller hun er så «flink» til å spise.

– Vi spiser fordi vi trenger næring og fordi det gir oss glede å spise, men det er ikke en prestasjon i den forstand at vi skal ha skryt fordi vi gjør det eller at det er noe vi foreldre skal belønne. Vi spiser fordi vi er sultne, ikke for å være flink, sier Silje Steinsbekk.

Hun er spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi og tilknyttet NTNU. Der har hun og flere andre forskere jobbet med studien «Tidlig trygg». De har fulgt en gruppe på tusen barn, fra de var fire år i 2006 og fram til i dag.

– Når vi gir belønning eller ros så forsterker vi atferden til barnet. Når man spiser for å tilfredsstille andre, da spiser man fort for mye. Skrekkeksemplet blir den femåringen som alle syns er så festlig i selskap fordi hun spiser tre boller og fire kakestykker. Det er ikke så stas lenger når denne femåringen har blitt 20 år og har et alvorlig vektproblem.

– La barnet styre matinntaket selv

Ifølge forskeren, som først ble intervjuet av barnehage.no, er det altså ingen god strategi å leke fly for å lure skjea med mat inn i munnen til barnet.

– Vi gjør det jo fordi vi tror det er lurt. Man er ikke dårlige foreldre av den grunn, sier hun før hun fortsetter.

– Barn er i utgangspunktet født med en naturlig evne til å regulere inntaket sitt. Hvis du da kjører fly mens barnet snur seg bort og egentlig er mett, da overstyrer du sult- og metthetsreguleringen.

Da lærer man barnet å overse følelsen av å være mett.

– Det barnet lærer da er at pappa blir litt stressa når jeg ikke vil spise mer, så da er det best at jeg spiser til han er fornøyd. Da lærer man å spise ut ifra ytre faktorer istedenfor å høre etter når kroppen sier ifra at den har fått nok.

Dropp belønning

Det er også fort gjort å friste barna med «hvis du spiser opp grønnsakene dine, så skal du få en is etterpå».

FORSKER PÅ MAT OG BARN: Silje Steinsbekk er psykologspesialist og har forsket på barn og spisevaner gjennom studien "Tidlig trygg" ved NTNU.
FORSKER PÅ MAT OG BARN: Silje Steinsbekk er psykologspesialist og har forsket på barn og spisevaner gjennom studien "Tidlig trygg" ved NTNU.

– Da er det lett for barnet å tenke at hvis jeg får belønning for å spise grønnsaker, da må grønnsakene jammen meg være fæle. Og vi ser at barna ikke blir mer glad i grønnsaker, men de blir mer glad i is.

Studien viser at barn får et annerledes spisemønster dersom man bruker mat som belønning eller trøst.

– De spiser mer når mat er tilgjengelig, selv om de ikke er sultne. Dette er spisevaner som man helst ikke vil at barna skal ha, for det kan ha sammenheng med overvekt eller seinere spisevansker.

I studien har de sett på hvordan barna forholder seg til mat, for eksempel om de spiser til fatet er tomt, om de spiser som trøst og hvor godt de regulerer inntaket selv.

Trøstespising og overvekt

Én av seks barn er overvektige, ifølge Folkehelserapporten.

Studien viser at når noen barn øker mer i vekt enn andre så handler det om spisevanene.

– Fysisk aktivitet er kjempeviktig, men vi ser at det er spisevanene som er avgjørende for hvem som utvikler overvekt. Og det handler om hvordan barnet bruker mat; om det for eksempel spiser til det er tomt selv om de egentlig er mette.

Mat som trøst er derfor en dårlig strategi.

– Det å knytte mat mot følelser er en felle å gå i. Det er ikke lurt å gi barna mat for å takle vanskelige følelser. Da må man heller gi kos og snakke om følelsene.

Foreldrenes forhold til mat er avgjørende.

– Vi ser at de ungene som har foreldre som bruker mat som trøst, også utvikler mer trøstespising over tid. Vi vet at de ungene som bruker mat som trøst, de øker mer i vekt enn andre.

Lurt å gi ulike smaker og konsistens

Hun forteller at det er viktig å tilby sunn og variert mat.

– Vi ser at barn som blir eksponert for ulike smaker, konsistens og ulik type mat, de liker flere typer mat og har et sunnere kosthold.

Samtidig er det viktig å tenke at det skal være trivsel rundt bordet.

– Ikke lag for mye styr rundt det. Tilby, utfordre, og utforske maten, men ikke press til å spise. I perioder er barn sære, da må vi skape rom for det.

Steinsbekk har barn selv og har også vært frustrert over at barna ikke ville spise når de var små.

– Jada, jeg har hengt opp ned i taklampa for å få til den der matinga, men det var før jeg visste alt det jeg vet nå, ler hun.