Raw-food, 5:2 dietten, lavkarbo steinalderdietten og clean eating. Alle lover at dette er det beste alternativet for deg som ønsker enn sunn og slank kropp. Noen mener også at maten vi spiser forgifter oss. Så hva bør man egentlig putte i seg?

– Vi har bedt forskere på mat og ernæring oppsummere hva forskningen sier er bra å spise, og hva den sier vi bør være forsiktige med. Når vi sier «oppsummere», mener vi ikke et og annet forskningsresultat, men hva forskningen totalt sett sier på de ulike områdene, forteller Astrid Bjerkås til God morgen Norge.

Mat er ikke svart/hvitt

Hun har sammen med Gro Haarklou Mathisen intervjuet forskere, ernæringseksperter og psykologer. Resultatet er samlet i boka Bra mat. Men hvorfor skal vi tro på at akkurat denne forskningen de viser til er det som er riktig?

– Man kan tenke på forskning som puslespillbrikker. Det kommer ny forskning og nye puslespillbrikker hver eneste dag, men for å gi kostholdsråd må man se på på hele bilde, ikke bare en og annen brikke. Det er det vi har gjort. Vi har bedt forskerne gi oss hele bildet, sier Bjerkås.

Psykologspesialist, Jan Ole Hesselberg, mener at han vet hvorfor nei-lista har blitt så lang.

– Vi vet at mennesker veldig ofte tenker rart om mat. Vi har en tendens til å tenke veldig kategorisk, at maten enten er bra eller dårlig. Så har vi en tendens til å tenke at naturlig er bra for oss, og at det er noen kjennetegn ved maten - for eksempel at dersom karbohydratnivået er høyt er det plutselig ikke bra - og sånn kan man ikke tenke om mat. Det er litt mer sammensatt enn det. Og det er sjeldent at enkle løsninger på mat er en god løsning. Slik tenker hjernen vår, og det skaper en god del problemer for oss, forteller han.

Hjernen finner på sammenhenger

Men det er særlig i nyere tider at fokuset på mat har tatt av. Dette mener Hesselberg skyldes media.

– Informasjonen flyter mye raskere i dag, og nyhetsverdien skal være høy. Så da er det plutselig fullt fokus på karbohydratnivået, eller på en annen ting som gluten for eksempel. Det er ofte et snev av sannhet som gjør at temaet dukker opp, men så blåses det ut av alle proporsjoner. Da tror vi at vi har funnet sannheten, men i virkeligheten er vi ganske langt unna, forteller psykologen.

Den siste tiden kan det virke som om antallet mennesker med matallergi har eksplodert. Men det er ikke sikkert at det er kroppene våre som tåler mindre.

– Hjernen vår leter automatisk etter sammenhenger mellom det vi gjør og helsen vår. Det er klart at helsen vår er veldig viktig for oss og at vi vil være i god form. Dersom vi ikke er friske leter vi etter årsaker i handlingene våre. Og vi har jo alltid spist rett før vi blir dårlig. Vi spiser jo hele tiden, så det er veldig lett å se på maten for å lete etter variasjoner i vår egen helse, sier Hesselberg.

Ifølge psykologen er det lurt å sjekke seg ordentlig før man konkluderer at man har en allergi. For hjernen vår ser sammenhenger som ikke er der.

– Problemet er jo at når man ser etter slike sammenhenger tar vi veldig ofte feil. Flere studier viser at mellom 70 og 90 prosent av de som har selvdiagnostisert seg med gluten- eller laktoseintolleranse har ikke det. Da har man hatt sykehusinnleggelse eller fulgt de over tid der de ikke vet hva de får å spise, forteller han.

Spørsmål og svar

Programlederen fikk sjansen til å stille Bjerkås flere spørsmål som mange lurer på angående mat.

Er det sunnere å droppe gluten? Går man ned i vekt av det?

– Nei, det er ikke sunnere. Dersom du har en allergi som cølliaci skal man selvsagt ikke ha gluten, men for alle oss andre er det ikke sunnere å droppe gluten. Og du går ikke ned i vekt bare av å droppe gluten.

Er det sunt å ikke spise karbohydrater slik man gjør på lavkarbodietter?

– Kroppen trenger alle næringsstoffene, også karbohydrater. Så nei.

Trenger man proteinpulver dersom man trener mye?

– Nei, det gjør man ikke. Det man skal huske på er at det meste av proteinpulveret som selges her i Norge er omtrent som å få i seg tørket melk. Så da kan man like godt ta med seg et glass melk etter at man har trent enn å drikke utblandet proteinpulver.

Er det lurt å ta tilskudd som antioksidanter og vitaminer?

– Mange i Norge får ikke i seg nok D-vitamin, derfor anbefaler Helsedirektoratet at vi skal ta D-vitamintilskudd fra vi er fire uker gamle. For de som planlegger å bli gravide bør ta folat, men bortsett fra det er det ikke noe kosttilskudd som anbefales. Det er klart at det finnes noen grupper som kan være underernærte eller trenger det av andre medisinske grunner, eller dersom man har veldig ensidig kosthold eller er veganer. Forskningen viser at dersom man tar antioksidanter i pilleform har det enten ingen effekt, eller negativ effekt. Da er det mye bedre å spise ordentlig mat. Fargerik og fin plantemat istedet.

Det er i vinden å spise mindre kjøtt, både med tanke på helse og miljøet. Er det lurt?

– Først må jeg si at kjøtt er en kilde til mange næringstoffer og mineraler - men så er det slik at man ikke skal spise for mye kjøtt heller. Kostholdsrådet er at man skal begrense mengden rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. Når det gjelder miljøet har ikke vi sett noe spesielt på det i boken, men det kom nylig en rapport om bærekraft i kostholdsrådene. Den sier at de kostholdsrådene vi har i dag er bærekraftig dersom man følger dem.