Mette (17) er født med et hjerte som ikke slår av seg selv

Foreldrene fikk beskjed om at Mette hadde en hjertefeil allerede da hun var i mors liv. Nå er hun snart 18 år og forbereder seg på å bli voksen hjertepasient.

Mette Braastad Brandal gikk gjennom den første operasjonen allerede som liten baby.

Siden den gang har hun vært på utallige sykehusbesøk, og gjennomgått flere livsnødvendige operasjoner. Hun forteller at hun har et såkalt «halvt hjerte».

– Jeg har ikke noe høyre hjertekammer, så blodgjennomstrømningen var annerledes på meg. Jeg ble operert første gangen da jeg bare var et halvt år, forteller hun da hun gjester God morgen Norge.

17-åringen er en sprudlende og blid jente. Hun ser ikke på seg selv som noe annerledes enn de andre på hennes alder.

– Barndommen min har ikke vært så annerledes, men jeg har jo vært mer på sykehus enn de fleste, men det har jeg jo blitt vant til, forteller hun.

Ingen egen hjerterytme

Da hun bare var halvannet år gammel, ble hun operert på nytt. På grunn av noen komplikasjoner etter første operasjon, fungerte ikke hjertet hennes som det skulle.

Legene måtte operere inn en pacemaker. Den er hun helt avhengig av, hun ville ikke overlevd uten.

– Den hjelper til og pumper blodet mitt. Innimellom kjenner jeg at den dunker litt. Og når jeg ligger på ryggen kan jeg også kjenne den fra utsiden. Det presser litt noen ganger. Det er ikke ubehagelig, men jeg kjenner den. Den ligger bare under en muskel, så den er jo ikke langt inni kroppen, forteller hun.

OPERERT SOM BABY: Mette måtte gjennom flere livsnødvendige operasjoner allerede som baby. Hun har ingen egen hjerterytme, så hun fikk operert inn pacemaker da hun var liten jente.
OPERERT SOM BABY: Mette måtte gjennom flere livsnødvendige operasjoner allerede som baby. Hun har ingen egen hjerterytme, så hun fikk operert inn pacemaker da hun var liten jente.

– Jeg er ikke redd

Mette har lært seg å stole på det «nye hjertet sitt». Hun har hatt pacemakeren nesten hele livet, så for henne er det normalt.

– Jeg er ikke redd for at den skal slutte å virke. Den går på batteri, så jeg må på sykehus for å skifte batteri omtrent hvert syvende år.

Det betyr at hun må gjennom flere operasjoner.

– Det er ikke noe jeg gruer meg til, for jeg har gjort det før. Jeg vet jo at det går bra.

I tillegg må hun på jevnlige kontroller for å sjekke at alt fungerer som det skal.

UTALLIGE SYKEHUSBESØK: I dag er Mette 17 år gammel. Men sykehus og operasjoner har vært en del av livet hennes. Hun er opptatt av at hun ikke er annerledes enn andre på egen alder, hjertefeilen er bare en liten del av henne, forteller hun.
UTALLIGE SYKEHUSBESØK: I dag er Mette 17 år gammel. Men sykehus og operasjoner har vært en del av livet hennes. Hun er opptatt av at hun ikke er annerledes enn andre på egen alder, hjertefeilen er bare en liten del av henne, forteller hun.

– Magneter er det eneste jeg må være forsiktig med. Det går bra med sånne små kjøleskapsmagneter, men i sikkerhetskontrollen på flyplasser må jeg være forsiktig. Da må jeg gå rundt, for sterke magneter kan slå av pacemakeren min.

Aktiv jente

Gjennom barndommen har Mette vært med på flere aktiviteter, også mot legenes råd noen ganger. Hun er opptatt av å kunne gjøre det de andre gjør.

– Det er ikke så mye jeg ikke har kunnet være med på. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne starte med kampsport, men jeg begynte på taekwondo, ler hun.

Før hun fortsetter å fortelle at hun selvfølgelig tok sine forholdsregler med en pacemaker i brystet.

– Da vi sparret gjorde vi bare sånn at de ikke traff meg i brystet, forklarer hun.

Nå blir Mette «voksenpasient»

Siden Mette ble født har hun vært til kontroller på barneavdelingen. Nå fyller hun snart 18 år, og da blir hun også såkalt voksenpasient.

JEVNLIGE KONTROLLER: 17-åringen må fortsatt til kontroller på sykehuset for å sjekke at alt fungerer som det skal. Omtrent hvert syvende år må hun operer for å skifte batteri på pacemakeren.
JEVNLIGE KONTROLLER: 17-åringen må fortsatt til kontroller på sykehuset for å sjekke at alt fungerer som det skal. Omtrent hvert syvende år må hun operer for å skifte batteri på pacemakeren.

Akkurat det er en stor overgang for mange barn med kroniske sykdommer.

– Det blir spennende, for jeg skal ikke til barneavdelingen lenger og der har det vært veldig trygt.

Ved Oslo universitetssykehus har de et eget team som følger opp hjertebarna som skal over på voksenavdeling.

GUCH er en forkortelse for "Grown Up With Congenital Heart disease". GUCH-teamet jobber tett med barne-hjerteseksjonen for å gjøre overgangen fra barn til voksen så smidig som mulig.

– Det blir nye leger og nye sykepleiere. Det blir masse nye ting jeg må bli vant til. Jeg gruer meg ikke til det, for jeg tenker at jeg blir tatt godt i mot.

Lik TV 2 Underholdning på Facebook