Forfatter Lars Backe Madsen mener folkesporten langrenn er i ferd med å bli en rikmannssport der velstående foreldre bruker store summer for at sine barn skal bli gode.

Kravene til utstyr og kravene til prestasjoner de siste årene har ført til at det fort kan bli en pengekarusell som gjør at noen kan være med, og en god del ikke kan

I boken «Gullracet» skriver han om hvordan landslaget og langrennseliten har gått foran med sitt pengejag og hvordan det med årene har spredt seg ned i yngre aldersklasser.

Rikmannsport

Madsen mener mye av problemet ligger i at ambisiøse og ressurssterke familier følger etter landslaget og barnas forbilder. Med mange nye skipar hvert år, siste nytt innen preparering, treningsleirer og annet utstyr blir det fort dyrt.

– Vi ser spesielt i Asker, Bærum og Oslo Vest at noen bruker opp til 70-80 000 kroner i året per barn

Nå oppfordrer han familier i disse områdene til å gå foran for og redusere pengebruken.

Lagidretten

Det er ikke bare i den individuelle idretten dette er et tema. Tidligere håndballspiller Anja Hammerseng- Edin ser det sammen i lagidretten.

I håndballen er det mer emosjonell utestengelse. Halve laget har råd til å gå på Larvik håndballskole, mens de andre ikke kan fordi de ikke har penger. Noen på laget har veldig lyst til å reise til Spania på cup, men de andre kan ikke fordi de har ikke råd.

Hun mener at klubbene må bli enige om hva de skal stå for, hva som er viktig for dem og kanskje også involvere foreldrene i debatten.

Indre motivasjon

Hammerseng-Edin tror likevel det ikke nødvendigvis handler om økonomi i lagidretten, men en indre driv til å ville bli god.

– Egentlig handler det om den indre motivasjonen til å trene når ingen ser på. Når de andre er på fest så er jeg i hallen. Når de andre henger ved kiosker så jeg fortsatt i hallen. Det handler ikke om at jeg må ha de og de pengene, eller de og de reisene, men det handler om at jeg syns det er gøy.

Hun tror man på denne måten kan få flere og flere med lenger.

Bør jobbe selv

I langrennsporten har det allerede begynt å bli en god del diskusjoner om hvordan man kan få ned dette penge-og utstyrsjaget. Likevel tror ikke Madsen at det vil skje noe med det første.

– Det er ingen som vil at det skal være dyrt. Jeg har inntrykk av at de fleste er enige i teorien, men i praksis vet jeg ikke hvor sannsynlig det er at folk begynner å begrense pengebruken

Hammerseng-Edin mener en av mulighetene for å få alle med på laget er at barna selv jobber dugnad. Det er ikke alle som har foreldre som har muligheten til å stille opp eller da betale seg ut av dugnaden.

– Hvis vi lager dugnader der ungene selv må jobbe og vi foreldre ikke kan betale de ut av det, tror jeg vi hjelper de et godt stykke på vei