Espen Fiveland (43) så sitt snitt til å få mange verdifulle tips da han skulle intervjue den dansk-svenske psykologen Bo Hejlskov Elvén om konfliktløsing mellom foreldre og barn.

For det er mange som har opplevd at toåringen nekter å spise maten sin, at tiåringen ikke vil gjøre lekser, eller at tenåringen skulle vært hjemme 23.00, men ikke høres i inngangsdøra før nærmere 04.00 neste morgen.

Hvordan skal man løse den påfølgende konflikten som unektelig vil oppstå mellom foreldrene og barna?

«Dum i hodet»

– Disse eksemplene er jo ikke konflikter. De er krav fra deg som barnet ikke aksepterer fordi de syns du er dum i hodet, sier Hejlskov Elvén.

Han har skrevet en rekke bøker om å håndtere barn som av ulike grunner har problematferd, og brukes mye som ekspert og foredragsholder både hjemme i Sverige og i utlandet. Flere av fagbøkene hans er oversatt til engelsk.

Hejlskov Elvén ber oss huske på at det som regel er foreldrene som føler at det er en konflikt eller et problem.

– Da må vi huske at man er to parter, og at man må samarbeide. Som forelder må du tenke «hvordan skal jeg samarbeide med deg fremfor å tvinge deg?».

Ikke ønskelig med lydighet

Psykologen mener vi er for opptatt av at barna skal være lydige. Det er de ikke tjent med når de vokser opp. Man må heller jobbe for at de skal bli selvstendige, og det må vi som foreldre hjelpe dem med.

Men det er også flust av ganger det funker å få barna til å samarbeide. Det handler bare om forberedelse:

EKSPERT PÅ FAMILIESAMARBEID: Det frister å kalle psykolog Bo Hejlskov Elvén for «svenskenes Jesper Juul». Elvén har nemlig holdt utallige foredrag og skrevet mange bøker om barn med problematferd, samt om konflikthåndtering i familien.
EKSPERT PÅ FAMILIESAMARBEID: Det frister å kalle psykolog Bo Hejlskov Elvén for «svenskenes Jesper Juul». Elvén har nemlig holdt utallige foredrag og skrevet mange bøker om barn med problematferd, samt om konflikthåndtering i familien.

– For eksempel når dere bare skal ha noen rundstykker på butikken. Forbered barnet på at dere skal kjøpe rundstykker og ikke godteri. Det går som regel fint. Men hvis dere står på butikken uten at barnet er forberedt på dette, så blir det krig.

Og da skal man for all del ikke ta konflikten i form av en konkurranse i skriking på butikken, råder Elvén. Det unngås nesten alltid dersom barnet vet hva som skal skje der.

Å forberede barnet er nøkkelen nesten uansett alder. Når Espen Fiveland ber om hjelp til å få datteren på ti år til å gjøre lekser, er rådet fra psykologen å sette av en fast tid – for eksempel mellom 16.00 og 17.00 – og å sitte med henne de tre første ukene.

Straff og belønning

Bo Hejlskov Elvén kaller straffe- og belønningsmetoder «lydighetsverktøy», og mener de bør unngås. Han poengterer at bruk av straff eller belønning uttrykker at barnet alltid er i stand til å klare det som kreves av dem.

Det kan slå dårlig ut siden barn har så ulike grunner og forutsetninger for å oppføre seg som de gjør. Da er det bedre å tenke at barna har gjort sitt beste – ut ifra evnene deres.

Barn som straffes jevnlig fordi de ikke har innfridd foreldrenes krav ender for eksempel ofte opp med å bli utagerende når de blir eldre.

– Ikke minst har forskning vist at barn som straffes mye etter hvert vil mislike eller til og med hate foreldrene sine. Også har du barna som får belønning for å være lydige. Disse barna har ofte lav selvfølelse, for de vet aldri at de er bra nok som de er.

Dette er barn som blant annet vil få for stort fokus på karakterer fremfor på selve læringsprosessen, forklarer Elvén.

Felles for barn som får straff eller belønning er at de vil bli påvirket negativt, og at de ikke vil ha det så bra når de vokser opp, fortsetter psykologen.

Dataspilldilemmaet

Programleder Espen Fiveland vil vite hva man skal gjøre i den klassiske situasjonen der barnet nekter å legge fra seg et mobil- eller dataspill når det nærmer seg leggetid eller noe annet som presser på.

Svaret fra Bo Hejlskov Elvén er kontant:

– Går du på kino? Pleier du da å gå ti minutter før filmen er ferdig? Nei, og det kan du ikke gjøre i et dataspill heller.

Her er det viktig at mor og far setter seg litt inn i spillet og hvordan det funker, slik at de kan sette seg i barnets situasjon når han/hun insisterer på at spillet ikke kan avsluttes brått.

Psykologen påpeker igjen at man må forstå hva barnet er i stand til og hva barnet ikke er i stand til å gjøre i hver situasjon.

Skap mening for barnet

I psykologens nyeste bok «Rabalder i barnefamilien» kan man blant annet lese om hvordan man kan skape et rolig og konfliktdempende miljø for foreldre og barn.

Her foreslås blant annet å sette opp en godt synlig dags- eller ukeplan for barnet slik at det får en forutsigbar struktur i hverdagen.

– Jeg gjør det som gir mening for deg, og du gjør det som gir mening for deg. Det samme prinsippet gjelder for barn, og dette kan kollidere med hva du som mor eller far synes er meningsfylt. Derfor må du sørge for at barnets oppgaver gir mening for barnet også.

Hejlskov Elvén bruker eksempelet med at barnet har som oppgave å tømme oppvaskmaskinen. Da hjelper det ofte å vise litt forståelse ved å si: «Jeg vet du syns det er kjedelig, men det må gjøres likevel».

Da blir det med én gang mer logisk for barnet å gjøre det, samtidig som barnet får en bekreftelse på at mor eller far er på samme lag som en selv.

Se hele intervjuet med psykolog Bo Hejlskov Elvén i videovinduet øverst.