Rune Andersen har hele sitt komikerliv imitert andre mennesker på scenen.
Men når han nå lager sin hittil vanskeligste og viktigste forestilling skal den handle om han selv.
Sentralt i forestilling som er kalt «Lykkeliten», er de vonde opplevelsene han og hans tre søstre har fra barndommen med en voldelig far.
Andersen og de tre søstrene opplevde en voldsom oppmerksomhet etter at de fortalte om sine opplevelser som barn i programmet «Vårt lille land» tidligere i høst.
Reaksjonene etter programmet var voldsomme og Andersen selv fortalte at å dele denne hemmeligheten kanskje var det viktigste og riktigste han hadde gjort.
Humor
Komikeren beroliger imidlertid de som tror at en forestilling der dette temaet er sentralt bare skal bli trist.
– Det skal jo ikke være bare en trist forestilling om en trist barndom. Det skal være mye moro, vi har det jo mye moro og! smiler Andersen.
Men;
– God komikk og god humor, jeg mener du trenger en god porsjon alvor skal du formidle det på en ekstraordinær og god måte. Du trenger en kjerne av alvor som gir humoren tyngde.
Startet i trappeoppgangen
Det var mens han var barn at Rune hadde sine første spede opptredener som komiker i trappehuset i blokken der de vokste opp. Hans tre søstre var de første som fikk oppleve lillebrors imitasjoner.
Humoren og latteren i trappehuset ga de fire søsknene et lite pusterom fra en barndom preget av vold, alkohol og psykisk mishandling.
– Humor er et fantastisk redskap, både til å håndtere sorg, til å håndtere frykt og det å formidle glede i sånt noe og se humor det er et universalverktøy for å overleve. Og i denne forestillingen så BLIR det mye humor, forteller Andersen.
– Humoren hjelper meg hver eneste dag, til å håndtere ting som skjer i livet. Jeg prøver å se humoren i ting rundt meg, fordi det er en del av selvoppholdelsesdriften min. Så humor er ekstra viktig for meg, tror jeg, sier komikeren.
Inspirert av Billy Crystal
Rune Andersens nye forestilling er et samarbeid med hans mangeårige produsenter Pål Mangor Kvammen og Jon Arne Sægrov. De forteller at de har latt seg inspirere av Billy Crystals legendariske oppsetning «700 Sundays» i arbeidet med forestillingen.
Målet er at noen i publikum – i tillegg til å få seg en god latter - skal kunne ta med seg noe i sitt eget liv. Spesielt de som opplever eller har opplevd en barndom som ligner på hans egen.
– Jeg håper jeg klarer å lage en forestilling som både kan endre noe for noen som står i det nå. Og at det også kan endre noe for de som har det med seg i bagasjen. At det kan gi håp om at dette her skal vi pinadø greie altså.
