Dette er de uskrevne reglene «alle» nordmenn følger

Du går vel ikke ved siden av noen på fortauet med mindre du kjenner vedkommende? Og du tar vel ikke det siste kakestykket? Her følger mange eksempler på typisk norsk oppførsel du garantert vil kjenne deg igjen i.

«Det er typisk norsk å være god». Vel, det er typisk norsk å være litt sær også.

I boka «The 100 Unwritten Norwegian Social Laws» har humoristen og tekstforfatteren Egil Aslak Aursand Hagerup (33) samlet en rekke eksempler på oppførsel som er helt vanlig for nordmenn, men som kan oppfattes som merkelig utenfor landegrensene.

– Regel nummer én er at du må kunne alle disse uskrevne reglene, mens regel nummer to er at du ikke skal snakke om dem, sier Aursand Hagerup.

Regler om nordmenn – på engelsk

Oppgaven med å nedtegne disse reglene har 33-åringen tatt på alvor: I 2014 kom «Norges uskrevne lover», med mer enn 700 eksempler.

Der kunne man blant annet lese at man skal ha et overdrevent patriotisk forhold til sin lokale julebrus og/eller øl, og at man ikke kan gå ved siden av noen på gata hvis du ikke kjenner dem – du går enten foran eller bak.

Nå har forfatteren laget en komprimert versjon på engelsk, i håp om at den kan sette turister og utlendinger inn i nordmenns psyke og dermed forberede dem på fremtidige møter med disse forunderlige skapningene.

– For eksempel bør man vite at i Norge er det ikke lov til å ta det siste kakestykket. Men du kan ta kakespaden og dele det gjenværende stykket uendelig mange ganger, for så å forsyne deg av en bitteliten del av det.

– Bare ikke ta det siste kakeatomet, for da skuler folk på deg, sier Aursand Hagerup spøkefullt.

Intimsone på buss

Aursand Hagerups forlegger, Julien S. Bourrelle, er mannen bak suksessen «The Social Guidebook to Norway». Han mener det er lurt å forberede utlendinger på nordmenns væremåte, slik at de ikke misforstår den.

– Målet er å tilgjengeliggjøre nordmenn. Jeg har bodd her noen år nå, og syns folk i Norge er veldig kule, forsikrer Bourrelle, som opprinnelig er kanadisk.

SMALLTALK: Nordmenn er gode på mange ting, men kan bli litt perplekse om de plutselig må småprate med fremmede. Foto: «The 100 Unwritten Norwegian Social Laws».
SMALLTALK: Nordmenn er gode på mange ting, men kan bli litt perplekse om de plutselig må småprate med fremmede. Foto: «The 100 Unwritten Norwegian Social Laws».

Likevel har det ikke vært lett å tilpasse seg nordmenns tankegang: Bourrelle forteller at han har bodd i fem land, men at å bo i Norge definitivt var hans livs mest utfordrende kulturelle opplevelse.

– Jeg har sittet ved siden av en nordmann på bussen og følt dem bevege seg litt vekk med én gang. Det samme har skjedd om jeg har stått ved siden av dem, da tar de et skritt til siden. Da har jeg tenkt at nordmenn kanskje bare trenger litt mer plass»

– Blir nordmenn oppfattet som sære?

– Nordmenn er i alle fall litt spesielle! sier Bourrelle.

Lader i sola og votter på trærne

Vårt forhold til vær og kulde er også spesielt. Det spiller ingen rolle om gradestokken viser 15 minusgrader: Er det strålende sol, kan du vedde på at det vil dukke opp en godt innpakket nordmann på en parkbenk med røde kinn – som ivrig lar de sjeldne solstrålene treffe det iskalde ansiktet.

– Er det fint vær ute, så skal du ha dårlig samvittighet for å sitte inne. Da er det helt normalt å se en nordmann på en benk som sitter og «lader» i sola selv om det er iskaldt, påpeker Aursand Hagerup.

Har du gått i parken eller skogen på vinteren, har du sikkert også passert en vott på bakken som noen har mistet. Men da har du nok også sett gjenglemte votter festet på kvisten av et nærliggende tre?

TA ANSVAR: Har noen mistet en vott på bakken? Da må du selvsagt henge den opp i nærmeste tre. Innlysende! <br>Illustrasjon: «The 100 Unwritten Norwegian Social Laws».
TA ANSVAR: Har noen mistet en vott på bakken? Da må du selvsagt henge den opp i nærmeste tre. Innlysende!
Illustrasjon: «The 100 Unwritten Norwegian Social Laws».

– Dette er altså bare en hyggelig gest for den som har mistet votten sin, og ikke et slags religiøst ritual, sier 33-åringen og ler.

– Det er et ganske spesielt syn å se flere forskjellige votter henge på et tre! For oss som ikke er norske er det jo lett å tenke at man bare kan ta seg et par gratis votter, sier Bourrelle.

Skogens lov

Ifølge forlegger Julien S. Bourrelle er nordmenn mye lettere å bli kjent med dersom man møter dem til fjells eller sjøs. Eller i Syden.

– Min teori er at nordmenn trenger to ting for å ikke føle seg utilpasse: De trenger en grunn til å prate med noen, og en potensiell fluktrute. Begge deler får de dersom de slår av en prat med noen i disse omgivelsene.

HILS PÅ FREMMEDE: … men bare på utvalgte steder. Illustrasjon: «The 100 Unwritten Norwegian Social Laws».
HILS PÅ FREMMEDE: … men bare på utvalgte steder. Illustrasjon: «The 100 Unwritten Norwegian Social Laws».

– Men hvis du går i skogen samtidig som mange andre, så tar det likevel noen minutter før dere sier hei, skyter Aursand Hagerup inn.

– Hvilken uskreven regel er den særeste?

– Det må være den der skigåere roper «løype!» dersom de havner nær en fotgjenger til skogs. Er det skiføre, så skal du gå på ski. Så bare det å gå i skogen er det strenge regler for, påpeker 33-åringen.

Bourrelle syns det er morsomt at nordmenn tar så på vei i slike tilfeller:

– Nordmenn blir ikke ofte aggressive, men i det eksempelet der blir de ekstremt aggressive!

Lik TV 2 Underholdning på Facebook