Jan følte alltid at foreldrene holdt noe skjult for ham. Først da han ble 68 år, fant han endelig ut hva det var

JAN OG SILVIA: Jan og Silvia er kjent for tv-seerne i NRK-programmet "Sofa". Foto: Frank Melhus/TV 2.
JAN OG SILVIA: Jan og Silvia er kjent for tv-seerne i NRK-programmet "Sofa". Foto: Frank Melhus/TV 2.
VÅRT LILLE LAND (TV 2): Jan E. Ridd (81) gikk med en vond følelse gjennom hele barndommen. Han følte at foreldrene skjulte noe for ham. Det skulle nesten gå et helt liv før han oppdaget at han hadde rett.

Ekteparet Jan E. Ridd og Silvia C. Leine er for mange kjent som det kunstinteresserte og litt eksentriske paret som kommer med klare meninger om det de ser på tv i NRK-suksessen «Sofa» .

Men «Sofa-Jans» utrolige oppdagelse etter at han hadde passert pensjonsalderen er vel verdt et eget tv-program.

I «Vårt lille land» på TV 2 forteller Jan historien om da han, ved en tilfeldighet, avslørte foreldrenes hemmelighet.

Svaret skjulte seg på Rådhusplassen, et steinkast fra hans eget hjem.

På sine turer i Oslo gater har Jan nesten daglig spasert forbi statuene foran hovedstadens rådhus, uten å ane at han hadde en helt spesiell tilknytning til en av dem.

– Jeg har jo gått her i årevis uten å ha reagert på disse figurene. Jeg har jo sett dem når jeg har vært der, men jeg har aldri studert noe som helst på hvem det kunne være, forteller Jan E. Ridd til «Vårt lille land».

Hørte ikke sammen

Fram til en dag i 2004 trodde nemlig Jan at foreldrene han hadde vokst opp sammen med i en liten leilighet på Adamstua i Oslo, var hans biologiske foreldre.

Men gjennom hele oppveksten hadde han en vag følelse av at han og foreldrene egentlig ikke hørte sammen.

– Det jeg syns var litt merkelig i min oppvekst var at jeg var så ulik mine foreldre, forteller han.

– Jeg hadde liksom noen anlegg som jeg lurte på: Hvor kommer dette anlegget fra? Folk sa det også: «Du ligner jo ikke på dine foreldre i det hele tatt» , sier Jan.

Mors hemmelighet

Det Jan ikke visste var at han som liten gutt ble adoptert.

Hans biologiske mor hadde gitt fra seg Jan for adopsjon fordi hun ikke var gift, og ikke levde sammen med Jans biologiske far.

I sin ungdom hadde moren stått modell for kunstnervennen Per Hurum som stod for utsmykningen av Rådhusplassen. Og slik kom det til at en statue av moren – som Jan altså hadde spasert forbi nærmest daglig – står på Rådhusplassen.

Moren bodde hele sitt voksne liv bare noen kilometer unna Jans barndomshjem. Hun ble gift og fikk senere to døtre. Men hun fortalte aldri døtrene at de hadde en storebror.

– Slike ting skulle jo være hemmelig. Man skulle ikke snakke om det, sier Inger Bergqvist, en av Jans søstre.

STATUEN: Jan E. Ridd ante ikke at det var hans biologiske mor som hadde stått modell til denne statuen. Foto: Frank Melhus/TV 2.
STATUEN: Jan E. Ridd ante ikke at det var hans biologiske mor som hadde stått modell til denne statuen. Foto: Frank Melhus/TV 2.

– Man skjønner det jo nesten ikke i dag, at man skulle holde sånt hemmelig. Jeg visste jo ingenting om dette her.

Først mange år etter morens død blir hemmeligheten avslørt for de to døtrene hennes.

En fetter som er ivrig slektsgransker finner det ut og forteller det til Inger og søsteren Bjørg.

– Da fikk jeg rett og slett sjokk, forteller Inger Bergqvist.

Lette etter broren

Etter at de ble kjent med Jans eksistens begynte søstrene, sammen med fetteren, den ivrige slektsgranskeren, å lete etter gutten moren hadde adoptert bort.

MORENS BLIKK: Statuen av moren har blikket rettet direkte mot Fylkesmannens adopsjonskontor. Foto: Frank Melhus/TV 2.
MORENS BLIKK: Statuen av moren har blikket rettet direkte mot Fylkesmannens adopsjonskontor. Foto: Frank Melhus/TV 2.

Som en slags skjebnens ironi er blikket til statuen av moren på Rådhusplassen rettet direkte mot kontorene til adopsjonsavdelingen ved Fylkesmannen for Oslo og Akershus. Men da Jans biologiske familie tok kontakt her fikk de vite at de ikke kunne få informasjon om det bortadopterte barnet.

Det er bare den adopterte selv som kan be om informasjon derfra. Familien la derfor igjen et brev i tilfelle det bortadopterte barnet en gang skulle ta kontakt

– Vi gikk jo og tenkte på det hele tiden at vi hadde en bror og at vi gjerne skulle hatt kontakt med han, forteller Inger.

Tilfeldighet

Det skulle gå over 20 år fra søstrene fikk vite at de hadde en bror til hemmeligheten ble avslørt.

Og da det skjedde var det ved en ren tilfeldighet.

Jan hadde med interesse fulgt debatten rundt politiets overvåkning av nordmenn under den kalde krigen. På begynnelsen av 2000-tallet skrev norske medier mye om dette og det ble til slutt åpnet for at norske borgere som hadde en mistanke om at overvåkningspolitiet hadde en såkalt «mappe» med informasjon om dem liggende, kunne søke om innsyn i disse mappene.

MAPPA: Jan E. Ridd fant sannheten om seg selv da han fikk lese sin egen mappe hos overvåkningspolitiet. Foto: Frank Melhus/TV 2.
MAPPA: Jan E. Ridd fant sannheten om seg selv da han fikk lese sin egen mappe hos overvåkningspolitiet. Foto: Frank Melhus/TV 2.

Ettersom Jan, rett etter førstegangstjenesten, hadde jobbet på NATOs hovedkvarter på Kolsås, tenkte han at det kunne være en mulighet for at også han hadde en slik «mappe» . Han sendte dermed en søknad om innsyn.

Adoptert

Da mappen omsider kom i posten to år senere trodde han nesten ikke sine egne øyne.

For på en av de siste sidene kunne Jan nemlig lese bakgrunnssjekken som var foretatt av han før han begynte i NATO.

– Og der husker jeg hva det stod: «I henhold til brev mars 1938 kunne man se at Jan E. Ridd, altså jeg, var adoptert ved fødselen», forteller Jan.

Oppdagelsen gjør at Jan umiddelbart tar kontakt med adopsjonsmyndighetene. Der finner han brevet fra sin biologiske familie som i årevis har lett etter han. Nå får han også vite hvem hans mor er.

– I det brevet så står det at en av granittstatuene utenfor Oslo rådhus er modell min biologiske mor.

SØSTRE: Jan og hans to søstre Inger og Bjørg. Foto: Privat.
SØSTRE: Jan og hans to søstre Inger og Bjørg. Foto: Privat.

– Jeg klarte ikke fatte dette egentlig, smiler Jan Ridd rørt.

Et hyl

Både moren og faren er død, men allerede dagen etter ringer Jan til søsteren Inger. For henne ble det en telefonsamtale hun aldri glemmer.

– «Dette er storebroren din», sier han. Da var det nesten sånn at jeg holdt på å gå i gulvet altså, forteller Inger.

– Da ble det stille i telefonen, og så hørte jeg bare et hyl, ler Jan E. Ridd.

Men historien, som fortelles i kveldens «Vårt lille land», tar ikke slutt der. Det skal vise seg at det venter flere overraskelser for Jan – og et møte som rører ham til tårer.

Se hele historien i «Vårt lille land» på TV 2 søndag kl. 22.15 eller på TV 2 Sumo.

Lik TV 2 Underholdning på Facebook

Redaksjonens anbefalinger

  1. – Det første de sa, var at jeg er for feit
    Mandag 19. nov. 2018 | Underholdning
  2. – De har brutt forlovelsen
    Tirsdag 20. nov. 2018 | Underholdning
  3. Stor kåring av julebrus: Én brus får terningkast fem
    Fredag 16. nov. 2018 | Underholdning
  4. Etter to skilsmisser møtte Farmen-Dineke (46) endelig drømmemannen – det var bare ett problem
    Søndag 18. nov. 2018 | Underholdning

Delt i sosiale medier

  1. Vil ha obligatorisk ID-merking av dyr for å hindre mishandling
    Tirsdag 20. nov. 2018 | Underholdning
  2. «Annijor»: – Jeg har ikke hatt det bra
    Tirsdag 20. nov. 2018 | Underholdning
  3. Sølvi vant Torpet-finalen og returnerer til Farmen-gården
    Mandag 19. nov. 2018 | Underholdning
  4. Aina (39) fødte datteren i en maxitaxi: – Oi, der kom du!
    Søndag 18. nov. 2018 | Underholdning