Torsdag 31. august er det 20 år siden prinsesse Diana og hennes kjæreste Dodi Al Fayed mistet livet i en tragisk bilulykke i Paris.

Igjen pryder den legendariske prinsessen forsidene på blader og aviser – og på fjernsyn sendes den ene dokumentaren om henne etter den andre.

Nytt av året er at også sønnene William og Harry også har latt seg intervjue – både om sitt liv med sin kjære «mummy» – og om hvordan de opplevde å miste henne så brått og brutalt – og så ung.

Nyheten om den populære prinsessens død sjokkerte en hel verden. Selv kommer jeg nok aldri til å glemme den natten hun døde.

Prinsesse Diana med sine to sønner - prins Harry og prins William.
Prinsesse Diana med sine to sønner - prins Harry og prins William. Foto: © Stringer UK / Reuters

Jeg var i et privat selskap i Oslo, da jeg like over midnatt ble oppringt fra London. Jeg jobbet den gang som kongereporter i ukebladet i Se og Hør – og bladets britiske korrespondent kunne fortelle at Diana og hennes nye kjæreste hadde vært utsatt for en bilulykke i Paris. Og prinsessen skulle ha brukket lårhalsen, ble det sagt.

Vi må huske at romansen mellom prinsessen og playboyen Dodi Al Fayed hadde vært førstesidestoff i både Se og Hør og resten av verdenspressen i flere uker på det tidspunkt. Og allerede før jeg gikk fra jobben lørdag ettermiddag, visste jeg at det celebre paret var kommet til Paris fra sin romantiske badeferie på Sardinia. Og nå hadde de to altså vært utsatt for en bilulykke.

Jeg forlot straks selskapet og dro til mitt kontor i Oslo sentrum. Der hadde jeg både BBC og Sky. Der ble jeg så sittende å se på tv hele natten. Jeg husker jeg satt der og frøs i mørket.

Det var ganske tidlig klart at Dodi var død, men i flere timer het det fortsatt at Diana «skulle ha brukket lårhalsen».

Dette arkivbildet viser vraket av bilen prinsesse Diana og Dodi al Fayed satt i den skjebnesvangre natten for 20 år siden.
Dette arkivbildet viser vraket av bilen prinsesse Diana og Dodi al Fayed satt i den skjebnesvangre natten for 20 år siden. Foto: Jack Guez / AFP Photo / NTB Scanpix

Jeg husker fremdeles maktesløsheten og håpløsheten jeg følte da meldingen kom om at hun var død. Det var nesten ikke til å fatte. Umiddelbart opplevde jeg nok Dianas død som uvirkelig, ja nærmest umulig.

Jeg husker at jeg kikket på den store bladreolen på kontoret mitt, der ansiktet hennes strålte mot meg fra en mengde utenlandske forsider – samt fra den aller seneste utgaven av Se og Hør. Nå var hun altså død!

Klokken var nærmere sju på morgenen, da jeg endelig kom hjem til meg selv i leiligheten min i Oslo sentrum. Men jeg fant ikke roen, og klarte ikke legge meg. Istedet dusjet og skiftet jeg – og dro tilbake til kontoret. Der tok jeg etter hvert noen telefoner.

Det var mange som fikk sjokk den søndagsmorgenen, da jeg fortalte dem hva som hadde skjedd. Som Se og Hørs hoffreporter var det også min oppgave å skulle forberede og skrive bladets artikler om Dianas død.

En festkledd Diana på the Serpentine Gallery i London i 1994. Foto: AP Photo/File
En festkledd Diana på the Serpentine Gallery i London i 1994. Foto: AP Photo/File

Jeg husker at det var svært vanskelig å konsentrere seg, og at det føltes helt absurd og uvirkelig plutselig å skulle skrive om henne i fortid. Det hele føltes bare så uendelig trist og tragisk.

Jeg møtte dessverre aldri prinsesse Diana personlig. Men jeg hadde faktisk planer om et møte da hun gikk bort.

Jeg opplevde imidlertid prinsessen «i aksjon» i London et par ganger. Og jeg tror aldri jeg har opplevd noen annen kongelig ha et slikt tak på folkemassene som henne; folk nærmest tilba henne.

Det så man også etter hennes død.

Jeg var i London i forbindelse med begravelsen og det var jo nærmest hysteriske tilstander. Det var utrolig sterkt å oppleve hvor mye hun betydde for så mange. Det tror jeg kanskje også Europas kongelige registrerte – og tok lærdom av. Og jeg glemmer aldri den tunge, nærmest bedøvende duften fra det utrolige blomsterhavet utenfor prinsessens hjem i Kensington Palace.

Jeg har i årenes løp snakket med mange som kjente Diana personlig, og jeg forstår at hun må ha vært en svært sammensatt person – sårbar og sterk på samme tid.

Dianas ulykkelige barndom preget henne nok hele livet, og hun visste nok ikke helt hva hun gikk til da hun giftet seg inn i kongefamilien, bare 20 år gammel.

Selv blir jeg stadig slått av hvor tidløse og «freshe» de mer enn 20 år gamle bildene av Diana fortsatt er. Mange av dem ser faktisk ut som de kunne ha vært tatt i dag! Og fordi hun jo bare var 36 år da hun gikk bort, vil hun jo også for alltid forbli ung og vakker.

Prins Charles og hans to sønner Harry og William ser kisten med Diana bli fraktet fra Westminster Abbey, 6. september 1997.
Prins Charles og hans to sønner Harry og William ser kisten med Diana bli fraktet fra Westminster Abbey, 6. september 1997. Foto: © Kieran Doherty / Reuters

Har du kommentarer, spørsmål eller forslag til Kongebloggen? Skriv til Kjell Arne på mail kjt@tv2.no. Du kan også følge han på twitter: @tv2KjellArne

Kjell Arne Totland besøkte minnestedet til prinsesse Diana på ettårsdagen for hennes død.
Kjell Arne Totland besøkte minnestedet til prinsesse Diana på ettårsdagen for hennes død. Foto: Privat