Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fredag 13. januar fyller Marius Borg Høiby 20 år.

I den forbindelse har kronprinsesse Mette-Marit torsdag kveld publisert et åpent brev på Kongehusets nettside.

Her skriver hun blant annet at sønnen flytter til utlandet for å studere på 20-årsdagen.

Borg Høiby skal studere økonomi og administrasjon ved et universitet i California.

Refser pressen

I brevet tar hun også et oppgjør med Norsk presse og deres behandling av sønnen og familien.

Hun skriver at hun er glad hennes eget ungdomsopprør ikke ble fulgt med argusøyne.

– Det ville sett mye verre ut, skriver hun.

Videre oppfordrer hun pressen til å holde seg unna sønnen, og skriver at medietrykket er en av grunnene til at han nå flytter utenlands.

FJERNET: Slik så Kongehusets hjemmeside tidligere i dag. Nå er Marius Borg Høiby fjernet, samtidig med Ari Behn og Erling Lorentzen.
FJERNET: Slik så Kongehusets hjemmeside tidligere i dag. Nå er Marius Borg Høiby fjernet, samtidig med Ari Behn og Erling Lorentzen.

– Marius ønsker ikke å leve et liv i offentligheten. Min forpliktelse overfor ham som mor er å ta det ansvaret som ble gitt meg på Aker sykehus for 20 år siden alvorlig, skriver hun.

– Han skal ikke ha en offentlig rolle og er ikke en offentlig person, skriver hun videre.

– Har oppsøkt det

Førsteamanuensis i presseetikk ved Høgskolen Kristiania, Carl-Erik Grimstad, forstår kronprinsessens behov for å beskytte sønnen.

– Men vi kommer ikke bort fra at Marius Borg Høiby er en del av kongefamilien, landets mest offentlige familie. Det er naturlig at det han gjør følges med interesse. Det beste hun kan gjøre er vel å ha en alvorlig prat med ham om hvordan man skal håndtere offentligheten, sier Grimstad.

Det siste året har Borg Høiby også oppsøkt offentligheten. Han har blant annet vært statist i NRK-serien Skam.

– I noen sammenhenger har han jo søkt offentligheten. Vi har klar rettspraksis og flere uttalelser fra PFU som tilsier at dette teller i vedkommendes disfavør når det kommer til kravet om et skjermet privatliv, sier Grimstad, som blant annet har skrevet en bok om privatlivets fred.

Sletter siden på nett

TV 2s kongehusekspert, Kjell Arne Totland, er ikke veldig overrasket over kronprinsessens brev.

– Det er en refs mot mediene der, men først og fremst er det en kjærlighetserklæring fra en mor til en sønn. Det er klart at han har jo måttet ta konsekvensen av morens valg med å gifte seg inn i kongefamilien, og det kan nok ha vært tøft å være en del av familien uten å ha en tittel. Samtidig vil nok de fleste se på Marius som privilegert, sier Totland til TV 2.

Kongehuset opplyser at Marius Borg Høiby ikke skal ha egne offisielle oppdrag for Kongehuset, kun være til stede når det er naturlig av familiære årsaker.

«På bakgrunn av Marius Borg Høibys ønske om å få leve et liv utenfor offentligheten, vil han ikke lenger ha egne sider på Kongehusets nettsted», skriver kongehuset.

Her er Mette-Marits brev til sønnen i sin helhet:

Marius 20 år

Helt siden jeg for 20 år siden så Marius åpne øynene for første gang,

har jeg først og fremst vært mor.

Jeg var 23 år og fikk et stort ansvar.

Det har vært den største gaven i livet mitt.

Marius har alltid hatt en rolle som har vært vanskelig å definere i det offentlige rom. Han er og blir en usedvanlig viktig del av vår familie.

Marius ble et symbol på det uvanlige valget vi gjorde da vi giftet oss,

samtidig skal han ikke bære offentlige plikter som sine søsken.

Han skal ikke ha en offentlig rolle og er ikke en offentlig person.

Rollen har også vist seg vanskelig å tolke for mennesker rundt oss i det private. Helt fra han var bitte liten. Alt fra foreldre som har kommet med bekymringer og velmente råd, til lærere som alltid har hatt andre forventninger til Marius sin oppførsel enn til andres.

Og jeg er ikke noe bedre selv. Som mor tar jeg meg ofte i å ha forventninger til Marius sin oppførsel som er urealistiske, og annerledes enn hva jeg ville hatt til hans søsken.

Da Marius var liten hadde vi stort sett journalister som fast sto utenfor huset der vi bodde. NRK Dagsrevyen fulgte oss når vi lekte i Frognerparken om ettermiddagen. Marius var 3 år. Ikke engang Se og Hør ville finne på å gjøre det mot et barn i dag.

Heldigvis. Men det at Marius har blitt 20 gjør ikke at han er fritt vilt igjen.

De siste par årene har vært preget av en utvikling jeg som mor selvfølgelig gjerne skulle vært foruten. Marius har blitt utsatt for et press fra deler av norsk presse, jeg mener ikke er dem verdig.

Noen få medier har valgt å skrive om ungdommelig ubetenksomhet. Det ville vært unaturlig hvis det ikke fantes eksempler på det.

Jeg er i hvert fall glad for at alt mitt ungdomsopprør ikke ble fulgt med argusøyne. Det hadde sett mye verre ut. Jeg vil gjerne benytte anledning til å takke alle medier som har behandlet Marius sin ungdomstid med klokskap.

Livet er skjørt, dere. Og vakkert.

Hvis vi tar det på alvor så prøver vi vel å se nyansene, og menneskene som hele, med muligheter, istedenfor at vi prøver å presse dem inn i små rom av fordommer.

Jeg håper inderlig at de arketypene som ser ut til å prege en liten del av medie-Norges tolkning av en 20-årings liv får motstand.

Marius ønsker ikke å leve et liv i offentligheten. Min forpliktelse overfor ham som mor er å ta det ansvaret som ble gitt meg på Aker sykehus for 20 år siden alvorlig. Derfor velger jeg nå å be deler av norsk media la ham få lov til å slippe et fokus han ikke ønsker, når han nå blant annet av den grunn velger å reise til utlandet for å studere.

I morgen reiser han ut i verden. En sjeldent nydelig ung mann, med et åpent blikk.

Som mor kunne jeg ikke vært stoltere.

Og til dere andre 20- åringer der ute. Jeg er så stolt og imponert av hvem dere er.

Gjennom arbeidet mitt, og all kontakt jeg i årenes løp har hatt med Marius sine venner og bekjente, har jeg sett noe av hva dere står i. Jeg ønsker dere alt godt.

Og husk.

”Life is the only way.

To get covered in leaves,

Catch your breath on sand,

Rise on wings;

To be a dog,

Or stroke its warm fur;

To tell pain

From everything it´s not;

To squeeze inside events,

Dawdle in views,

To seek the least of all possible mistakes;

An extraordinary chance

To remember for a moment

A conversation held with the lamp

switched off;

And if only once

To stumble on a stone,

End up soaked in one downpour or

Another,

Mislay your keys in the grass;

And to follow a spark on the wind with

Your eyes;

And to keep on not knowing

Something important

(«A Note», Wislawa Szymborska)