– Jeg husker da min førstefødte, sønnen min, hadde kolikk. Det var så slitsomt, jeg sov ingenting, var stressa og irritabel. Da han våkna midt på natta skrek jeg til ham «nå får du til helvete se til å sove!», forteller en åpenhjertig Marte Frimand-Anda (39), kjent fra bloggen «Casa Kaos», til God morgen Norge.

Hun er en av flere foreldre som kjenner seg igjen i usikkerheten rundt hvor grensen mellom oppdragelse og tvang går – et tema Aftenposten har satt mye fokus på den siste tiden.

Skambelagt

Også redaktør i Foreldre & Barn, Rina Therese Lundegaard (40) har følt på det voldsomme sinnet.

– Man har en toåring og en baby, har ikke sovet, er trøtt og sliten, og det blir krangling med pappaen, alt er i veien. Det som har samlet seg opp kommer ut, og det sinnet er så skambelagt. Hele mitt bilde av meg selv som mor rakner da, sier Rina.

Se hele intervjuet i øverst og få tips om hvordan du som forelder skal gå fram.

Hun forteller videre at ordet «unnskyld» har vært hyppig brukt hjemme.

– Det er nok ingen jeg har vært så sint på som barna mine, men ingen har prøvd meg mer heller. Jeg har sagt veldig mye unnskyld.

Psykologspesialist Ragna Lundegaard, som også har barn, kjenner seg igjen, og hyller åpenheten fra de to mødrene.

Innebygget kompass

– Det er nok veldig mange foreldre som kjenner på at de har vært for sinte, har brukt makt og tvang, vært for strenge i stemmen eller skreket. Da kjenner man gjerne dette ubehaget etterpå, fordi vi vet det er galt. Den følelsen skal man ikke ta bort, men akseptere. Det er kompasset vårt som gjør at vi kan hente oss inn igjen, forklarer Lundegaard.

Marte Frimand-Anda har følt på ubehaget, men har med tiden også klart å kontrollere sinnet mer.

– Jo eldre barna har blitt, jo mindre sint har jeg blitt. Jeg har lært meg å velge mine kamper, sier Marte.

Hun har også latt barna få viljen sin – slik at de skal skjønne at mor har rett.

– Er det 20 minus og barna ikke vil ha på seg jakke, ja da sender jeg dem ut i t-skjorta. Så finner de jo fort ut at det var litt kaldt likevel, sier hun med et smil.