RASENDE: Alexandra Rotan tok til Instagram da hun så dette skiltet på Karl Johan. Foto: NTB / Skjermdump Instagram
RASENDE: Alexandra Rotan tok til Instagram da hun så dette skiltet på Karl Johan. Foto: NTB / Skjermdump Instagram

Alexandra Rotan fikk sjokk da hun så reklameplakaten: – Skam dere!

GOD KVELD NORGE (TV 2): Alexandra Rotan reagerer sterkt på treningssenterets reklameplakat.

Midt på Karl Johan fikk «KEiiNO»-vokalist Alexandra Rotan (25) seg en ordentlig støkk da hun så reklameplakaten fra treningssenteret 24fitness.

«Tierd of being fat and ugly? Just be ugly!» lyder reklamen.

– Jeg ble sjokkert da jeg så plakaten i en av Norges travleste gater. Jeg stusser over at denne ikke har blitt fjernet tidligere, og det er så skremmende at det er dette tankesettet de oppfordrer til, sier Rotan til God kveld Norge og legger til:

– Alle kropper er like fine, og ingen kan påberope seg retten til å si noe så negativt om andres kropp.

Oppfordrer til klagestorm

Rotan mener ordlyden i plakaten kan ha en negativ påvirkning på folk som ser den.

– Jeg tenker på alle de som føler seg usikre i egen kropp, som ser dette når de er på shopping eller på vei til å spise lunsj, og får en støkk i seg, sier vokalisten.

Hun la ut et bilde på Instagram av skiltet med bildeteksten: «Skam dere» og tagget treningssenteret 24Fitness, som eier plakaten.

På neste bilde oppfordret hun følgerne sine til å klage inn reklamen til Forbrukertilsynet.

– Jeg vil oppfordre folk til å klage fordi jeg ønsker å få det fjernet! Jeg har fått flere meldinger om at denne reklamen har de hatt i lengre tid, og derfor stusser jeg over hvorfor den ikke er fjernet enda, forklarer hun.

Rotan håper en større klagestorm vil fange Forbrukertilsynets oppmerksomhet.

– Man må se humoren i det

Medeier i 24Fitness, Tommi Thorvildsen, sier til God kveld Norge at Rotan får mene det hun vil om plakaten.

REAGERER: Alexandra Rotan la ut dette bildet av reklameplakaten på Instagram. Foto: Skjermdump
REAGERER: Alexandra Rotan la ut dette bildet av reklameplakaten på Instagram. Foto: Skjermdump

– Hun får si det hun mener, det er et fritt land. Hvis hun vil bruke tid på oss, så bestemmer hun det selv.

– Folk velger selv hvordan de vil tolke plakaten. Man må se humoren i det.

Han forteller at det ikke er første gangen reklamen har tiltrukket seg oppmerksomhet.

– Plakaten har tidligere blitt stjålet, teipet over og trakassert.

På spørsmål om han kan si noe om hvorfor noen vil gjøre dette med skiltet, svarer han at plakaten har et klart budskap.

– Budskapet er at her kan du komme i form. Hos oss er alle velkomne.

Usunt kroppsfokus

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør mener i likhet med Rotan at reklameplakaten kan være problematisk.

– Det første som slo meg, er at denne reklamen er et ledd i et stadig økt kroppsfokus i samfunnet, sier hun til God kveld Norge og fortsetter:

– Om det er denne plakaten eller et bilde av en såkalt «perfekt kropp» som er måten man velger å markedsføre et billig abonnement på, spiller egentlig ikke en så stor rolle. Felles for denne typen markedsføring er at det er et usunt kroppsfokus, som fremmer urealistiske idealer fremfor å fokusere på at kropper er flott i alle farger og fasonger.

Ernæringfysiolog Tine Sundfør mener at forbrukere må være mer bevisste på hva man godtar av markedsføring. Foto: Anita Sælø
Ernæringfysiolog Tine Sundfør mener at forbrukere må være mer bevisste på hva man godtar av markedsføring. Foto: Anita Sælø

Ifølge Sundfør kan mye av markedsføringen forbrukere ser i dag trigge et usunt kroppsfokus.

– Dette alene gir ikke spiseforstyrrelser, men kan være en av flere faktorer som kan øke risikoen for å utvikle en spiseforstyrrelse. Mange bruker altfor mye tid og energi på å jakte på et kroppsideal som er helt uoppnåelig. Dette jaget kan gjøre at tanker og følelser knyttet til mat, kropp og trening reduserer livskvaliteten.

Ærligere enn andre reklamer

Selv om Sundfør ikke er en fan av reklamen, mener hun den kan skille seg ut i mengden.

– Når det er sagt så synes jeg nesten at denne reklameplakaten på en måte er mer ærlig enn de som pakker det inn bak fotoretusjerte kropper, sier hun og legger til:

– Men ikke misforstå, jeg liker den ikke!

Ernæringsfysiologen insisterer på at forbrukerne må sette ned foten og være mer bevisste.

– Vi må være mye mer bevisst på hva vi godtar av markedsføring og hvordan vi tolererer at noen snakker til oss. Vi må si at «dette godtar vi ikke», og vi må huske på at det er vi som sitter med makten.

Sundfør tror likevel det er begrenset hva Forbrukertilsynet kan gjøre, ettersom det ikke er noe lovforbud mot ordbruken i reklamen.

– Hvis vi unngår å kjøpe produkter og tjenester som anvender denne typen markedsføring, så er det ikke lenger god markedsføring.

– Tillatt med humor

Avdelingsdirektør i Forbrukertilsynet Bente Øverli sier at de ikke har registrert noen henvendelse på reklameplakaten etter det hun har funnet i systemene deres.

Hun svarer derfor helt generelt på God kveld Norges henvendelse:

– All markedsføring skal være i henhold til god markedsføringsskikk. Det vil si at markedsføringen må utformes på en slik måte at det ikke krenker alminnelige etikk- og moraloppfatninger, eller på annen måte tar i bruk støtende virkemidler.

– Det er likevel en terskel før man kan si at en reklame er i strid med god markedsføringsskikk. Det er ikke tilstrekkelig at reklamen anses som uheldig, smakløs eller lignende, forklarer Øverli.

Hun sier at det for eksempel er tillatt å bruke humor eller andre virkemidler i reklamen, uten at dette nødvendigvis kommer i strid med god markedsføringsskikk.

Viktig med tips og klager

Øverli understreker at det er viktig å påpeke at selv om et markedsføringstiltak ikke er rettet direkte mot barn, må næringsdrivende alltid vurdere om reklamen kan ses eller høres av barn.

– Dette er fordi barn også kan komme over markedsføring som ikke er direkte rettet mot dem, og som dermed ikke er egnet for deres aldersgruppe, sier hun og fortsetter:

– I de tilfellene markedsføringen kan ses eller høres av barn, for eksempel når markedsføringen vises i det offentlige rom på reklameskilt, på offentlig transport eller på sosiale medier, vil man ved vurderingen av om markedsføringen er i strid med god markedsføringsskikk legge spesielt vekt på om markedsføringen spille på sosial usikkerhet, dårlig selvtillit eller kan bidra til kroppspress.

Øverli forklarer at dersom forbrukere oppdager markedsføring de reagerer på, oppfordrer Forbrukertilsynet dem til å ta kontakt.

– Tips og klager fra forbrukere er en svært viktig for oss i Forbrukertilsynet, og det er en viktig ressurs for det arbeidet vi gjør. Vi har derfor ingen problemer med at Rotan oppfordrer forbrukere til å klage dersom de mener at denne reklamen er i strid med markedsføringsloven.

Avslutningsvis legger hun til:

– Vi vurderer fortløpende hvilke saker vi tar opp til behandling på grunnlag av klager, og jeg kan ikke uttale meg om hvordan vi vil behandle eventuelle klager på denne reklamen.