Reagerer på ny retusjeringslov: – Kunne ikke brydd meg mindre

GOD KVELD NORGE (TV 2): Den nye retusjeringsloven, som har som mål å motvirke kroppspress, overbeviser ikke alle influenserne.

1. juli trådte endringer i markedsføringsloven i kraft, etter at flertallet i Stortinget i 2021 stemte for å vedta lovforslaget. Flere influensere hyllet da beslutningen.

Norge er ett av de første landene som nå krever at retusjert reklame merkes av aktører i bransjen.

Blir ikke dette gjort, kan det føre til en bot fra Forbrukertilsynet. Avdelingsdirektør Bente Øverli, sier at størrelsen på den vil variere fra sak til sak.

– Men det skal ikke lønne seg å begå lovbrudd, sier Øverli.

Bruker filter på alle bilder

Reality-profilen, Caroline Nitter (23), som er ærlig på at hun bruker filter i bilder og videoer, må nå merke dette i annonser, hvis filteret bidrar til å endre hud, øyne eller andre kroppsdeler.

– Da må jeg bare gjøre det da, jeg følger loven, sier Nitter.

Hun og Cristian Brennhovd (22) ble et par under innspillingen av «Ex on the Beach - Afterski».

Begge har tidligere fått kritikk fra Forbrukertilsynet for å ha reklamert for en kosmetisk tannbehandling.

Brennhovd poengterer at de ikke retusjerer noe på kroppen, før han langer ut mot det nye regelverket:

IKKE IMPONERT: Influenserne Cristian Brennhovd og Caroline Nitter uttrykker lite entusiasme for den nye loven. Foto: God kveld Norge
IKKE IMPONERT: Influenserne Cristian Brennhovd og Caroline Nitter uttrykker lite entusiasme for den nye loven. Foto: God kveld Norge

– Tenk å bruke tid og penger på dette i Stortinget, det er helt sinnssykt.

– Jeg kunne faktisk ikke brydd meg mindre. Selvfølgelig kan man ha sine argumenter for at det er viktig, men det er veldig mange andre ting som er viktigere i mine øyne, mener Nitter.

Mener det er verre i utlandet

Brennhovd sier han skjønner lovens gode hensikt med å beskytte barn og unge, men uttrykker at å merke ting som «folk ser er retusjert», er lite hensiktsmessig.

Både Brennhovd og Nitter trekker frem reklamering og retusjering i utlandet som eksempler:

– Barn og unge kommer fortsatt til å følge Kim Kardashian og co. Vi får se, veldig spent på om dette vil ha noen bedring i psykisk helse, sier Nitter.

Tror influenserne tar feil

Det er Barne- og familiedepartementet som står bak lovendringen.

Statssekretær Trine Fagervik (Sp), tror influenserne overvurderer folks evne til å skille hva som er retusjert og ikke, og trekker frem midjer og hud som eksempel.

UENIG: Politikeren mener influenserne overvurderer barn og unge. Foto: Astrid Waller
UENIG: Politikeren mener influenserne overvurderer barn og unge. Foto: Astrid Waller

– Forskning viser sammenheng mellom reklame, kroppspress og psykisk helse. Når unge selv sier at reklame er en viktig årsak til kroppspress, må vi ta grep, sier Fagervik, som mener merkeplikten i reklame vil være et kraftfullt tiltak mot presset.

Tror på oppstartsvansker

Kvinnemagasiner har alltid vært preget av retusjerte reklamer. At dette nå må merkes for å opplyse leseren om endringer, mener KK-redaktør Ingeborg Heldal er fint.

– Har egentlig ingen problemer med det, og synes det er et skritt i riktig retning for å bekjempe urealistiske forventninger til utseendet.

I likhet med Brennhovd mener Heldal at lesere kan se når ting er retusjert.

– Samtidig så tenker jeg at det er helt greit at det merkes på samme måte som vi merker når noe er produktplassert.

– Tror du det er realistisk å kontrollere om retusjering har blitt merket?

SJEFREDAKTØR: Leder for kvinnemagasinet KK, Ingeborg Heldal. Foto: Naina Helén Jåma /NTB scanpix
SJEFREDAKTØR: Leder for kvinnemagasinet KK, Ingeborg Heldal. Foto: Naina Helén Jåma /NTB scanpix

– Det kan kanskje kan bli litt oppstartsvansker, siden det er veldig mye reklamemateriale som er lagd for hele året, sier Heldal, og utdyper:

– Tror ikke det er realistisk at fra og med 1. juli kommer alle til å merke helt riktig, fordi blader som kommer ut denne måneden er trykket for lenge siden.

Forbrukertilsynet har tidligere uttalt til TV 2 at de forventer at folk vil sende inn tips når reklameaktører ikke ha opplyst om retusjering.

Magasin-sjefen sier hun forventer at regelverket blir fulgt, men tror at det kan bli utfordrende for merker som produserer reklamen utenfor Norge.

– Men jeg vil tro at de store merkene føler på et visst ansvar der. Loven er jo tross alt lagd for at vi skal følge den.

Disse endringene er ulovlige:

Eksempler på retusjering av fasong:

  • Endre ansiktsform, for eksempel smalere kjeve, høyere kinnben, mindre nese osv.
  • Fjerne kroppsmasse, for eksempel rundt midjen, ved lår og overarmer.
  • Endre skulderbredde.
  • Forlenge bein eller armer.
  • Endre fasong på øyebryn eller tenner.
  • Endre hårfasong, for eksempel mer fyldig hår eller det å skjule viker eller hårtap.

Eksempler på retusjering av størrelse:

  • Forstørre lepper, muskler, bryster, øyne, øyevipper eller øyebryn.
  • Forminske bryster, føtter eller hender.

Eksempler på retusjering av hud:

  • Glatte ut hud, for eksempel ved å legge på sminke digitalt.
  • Fjerne rynker, fregner, føflekker eller fødselsmerker.
  • Fjerne arr, enkeltstående kviser, akne, cellulitter, blåmerker, sår eller strekkmerker.
  • Endre hudfarge, for eksempel mer solbrun/lysere hud eller endre farge på lepper.
  • Fjerne eller utjevne hudforandringer, som pigmentflekker, solskader eller sprengte blodkar.
  • Fjerne eller legge til kroppshår.

Kilde: Forbrukertilsynet