OBS: Innsamlingskontrollen har en OBS-liste over mulige useriøse aktører. Foto: Chris-Erik Kristoffersen
OBS: Innsamlingskontrollen har en OBS-liste over mulige useriøse aktører. Foto: Chris-Erik Kristoffersen

Advarer mot å gi penger til Ungdom Mot Narkotika

TV 2 HJELPER DEG: Innsamlingskontrollen reagerer kraftig på måten Ungdom Mot Narkotika får inn penger.

– Ungdom Mot Narkotika har etter våre beregninger en innsamlingsprosent på 19, sier kommunikasjonsansvarlig Trond Christian Løkke.

Innsamlingskontrollen er en ideell stiftelse som kontrollerer innsamlingsvirksomheten hos landets mange organisasjoner.

En av oppgavene til stiftelsen er å advare mot mulige useriøse aktører. Dette gjør de blant annet ved å ha en OBS-liste som oppdateres fortløpende. Fra mai har også den anerkjente organisasjonen Ungdom Mot Narkotika (UMN) stått på OBS-listen.

– De fleste hadde følt seg lurt

Innsamlingsprosenten forteller hvor stor andel av de innsamlede midlene som går til formålet. En lav prosent betyr at en stor andel av pengene som samles inn går til lønn og administrasjon.

ADVARER: Trond Løkke i Innsamlingskontrollen reagerer på måten Ungdom Mot Narkotika får inn penger. Foto: Privat
ADVARER: Trond Løkke i Innsamlingskontrollen reagerer på måten Ungdom Mot Narkotika får inn penger. Foto: Privat

– De fleste givere forventer at langt mer av deres gave skal gå til formålet, og de fleste hadde nok følt seg lurt, sier Løkke om en innsamlingsprosent på 19.

En organisasjon må minst ha en innsamlingsprosent på 65 for å være på Innsamlingskontrollens liste over godkjente organisasjoner. Prosenten regnes som et snitt over fem år.

Ungdom Mot Narkotika samler ikke selv inn penger, men har satt ut aktiviteten til et eksternt selskap. Dette selskapet, Organisasjonshjelpen, selger produkter over telefon, der en femtedel av inntektene går til UMN. Resten av beløpet går til drift av Organisasjonshjelpen.

– Tipset av selgere

Løkke er klar på at metoden som brukes må regnes som innsamling av penger.

– Vi regner salg som innsamling dersom produktene som selges er priset 40 prosent eller mer over markedspris. Det er av den enkle grunn at insentivet for å kjøpe såpass overprisede produkter ikke lenger er fordi du har lyst på produktet, men fordi man ønsker å støtte en god sak.

Daglig leder i Ungdom Mot Narkotika, Meena Golabek, er uenig i at dette er innsamling.

LOKALER: UMN holder til i lokaler sentralt i Oslo sentrum. Foto: Une Marvik Hagen
LOKALER: UMN holder til i lokaler sentralt i Oslo sentrum. Foto: Une Marvik Hagen

– Det er en avtale som er inngått før min tid i organisasjonen. Avtalen går på at vi mottar 20 prosent av salgsinntektene som blir gitt som pengegave, sier Golabek.

Innsamlingskontrollen mener det er grunn til å tro at de som ringes ikke nødvendigvis forstår at det er et eksternt, kommersielt selskap som tar kontakt.

– Vi baserer oss på tidligere erfaringer med denne typen innsamling, for eksempel klage fra givere og konkrete eksempler fra e-post. Vi har også blitt tipset av selgere som har jobbet for firma med lignende forretningsmodell.

– Noe av det sentrale i forretningsmodellen er å kunne ringe til de som kjøper så ofte som mulig for å maksimalisere profitt. Ved å fremstå som en helt annen organisasjon med et helt annet formål, og ikke den tredjepartstilbyderen man faktisk er, kan man ringe oftere til potensielle kjøpere, sier Løkke.

Han legger til:

– Vi kan selvfølgelig ikke være 100 prosent sikker på at det er slik i tilfellet UMN.

– Lurer ingen

Kareen Grytnes er daglig leder i Organisasjonshjelpen. Hun sier hun ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen fra Innsamlingskontrollen.

Ifølge Grytnes opplyser de alltid at de jobber på vegne av Ungdom Mot Narkotika, og at de er et eksternt salgskontor.

– Det er full åpenhet, og hvis noen spør, får de vite dette. Det står også på hjemmesiden.

– Vi selger produkter som kaffe, kopipapir, kjeks og kaker, der 20 prosent av fakturert beløp går til Ungdom Mot Narkotika.

Grytnes sier kundene informeres om dette.

– Jeg skal ikke påstå at vi sier det i hver eneste telefonsamtale, men ofte sier vi at 20 prosent går til foreningen.

– Det er uheldig å komme på OBS-listen. Men vi opptrer ryddig og lurer ingen.

– Hva synes du selv om at 80 prosent av pengene går til dere, og kun 20 prosent til Ungdom Mot Narkotika?

– Jeg synes det er naturlig, vi selger kjente merkevarer og leverer varer fraktfritt til kunder. Vi har flere fulltidsansatte, og det er dette det koster å drifte selskapet, svarer Grytnes.

– Kostnaden er skjult

Løkke sier han forstår at det kan være fristende å overlate all innsamling til en ekstern tilbyder og deretter bare se pengene komme inn på konto.

– Problemet er at kostnaden er skjult og bæres av giveren.

– I tilfellet her ser det ut til at inntektsfordelingen mellom UMN og Organisasjonshjelpen er svært ugunstig for UMN. Det er likevel organisasjonen som sitter på ansvaret for både etikken og effektiviteten når de setter ut innsamlingsarbeidet til en ekstern kommersiell tredjepart, forklarer Løkke.

I Ungdom Mot Narkotikas regnskap for 2020 går det fram at de har mottatt 126 000 kroner fra Organisasjonshjelpen, mens Organisasjonshjelpen oppgir salgsinntekter på vegne av foreningen på 661 000 kroner.

– Dersom Ungdom Mot Narkotika kan forbedre innsamlingsprosenten sin til over 50 prosent, vil vi ta dem av OBS-listen. Eventuelt kan de komme tilbake til oss med informasjon dersom de mener at vår vurdering ikke er riktig, sier Løkke.

Meena Golabek sier de ikke ønsker å stå på listen og håper å komme seg av den.

Hun legger til at de ikke har fått henvendelser fra misfornøyde kunder.

– Når det har vært kunder som ikke ønsker å kjøpe produktene, har Organisasjonshjelpen videreformidlet kontakt til oss som organisasjon, og bedriftene har kunnet gi til oss direkte.